Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Marerittet

Marerittet

En historie om en medaljong og en mystisk skikkelse.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
14.10.2005


Det var den dagen Jens hadde bursdag, vi hadde det koselig og gøy men jeg skjønte at noe var galt. Jeg tenkte på alt mulig men kunne ikke finne ut hva det var. Jeg så meg rundt absolutt alt var bra. Men plutselig ser jeg en svart veske bare komme på veien rett ut fra løse lufta.

 

Jeg løp og hentet den. Jeg kjente en kriblende følelse i magen. Plutselig sa Mads ikke åpne den, det kan være noe farlig der.

Herregud, sa jeg. Det er ikke farlig å åpne en bagg. Jeg åpnet den, der var det masse papirer og en medaljong. Jeg tok opp medaljongen det var en rød støv sky som virvlet rundt inni en glasskule. Jeg tok medaljongen på meg. Plutselig ser jeg en man i svarte klær bare komme mot meg i løse lufta akkurat som baggen.

 

Jeg ble redd og falt, men så hadde jeg en merkelig følelse i kroppen, det føltes som at tusen nåler stakk ut av kroppen min. Mannen bare forsvant. Hva var dette tenkte jeg. Alf kom bort til meg og hjalp meg opp. Hva skjedde sa han, hvorfor falt du? Så du ikke det, svarte jeg. Så hva da har det klikka for deg eller, sa Alf.


 

Jeg ble sur og gikk hjem. Da jeg kom hjem ble jeg veldig trøtt, og la meg på sofaen. Da hørte jeg stemmen til Mads virvle rundt i hodet mitt, Det kan være farlig, det kan være farlig. Det føltes som om jeg snurret, og plutselig ble det mørkt. Jeg ser en 2 mennesker i mørke klær løpe nedover en gate som lignet på nabo gaten. Plutselig våkner jeg av at pappa rister på meg og roper Erik, Erik.

 

Jeg lokket opp øynene og ser pappa. Han sier hva er det du har rundt halsen. Jeg så ned på medaljongen og så den blinket. Jeg kjente bare at noe trakk meg til å gå ut. Jeg reiste meg opp. Det var som om noen bare dro meg ut av døra, nedover gaten og plutselig stopper jeg.

 

Jeg kunne se to personer, jeg skvatt til. Jeg så plutselig at her er gaten jeg var i da jeg drømte og de to personene som kam var de i drømmen. Begge hadde to svære kniver, og de løp mot meg.

 

Jeg hylte og begynte å løpe. Jeg ser pappa komme nedover veien og da forsvant begge personene som jaget meg i løse lufta. Jeg kjente tårene trillet og da jeg var kommet fram til pappa spurte han.

 

Hva er det, hva løper du for? Det er to personer begge hadde kniv og de kom mot meg, Før du vekte meg i stad drømte jeg om nabogaten og de to personene. Hehe nå tror jeg du tuller sa pappa og klemte på kinnet mitt. At han ikke kunne forstå tenkte jeg. Resten av dagen var helt vanelig, vi satt og så på tv om kvelden. Men jeg kunne ikke få det som skjedde ut av hodet.

 

Da jeg hadde lagt meg hørte jeg mamma rope Vi går en tur vi! OK ropte jeg og la medaljongen i skuffen.

 

Da de hadde lukket døra kom den ene skikkelsen fra drømmen mot meg løftet meg opp og fløy med meg ut vinduet. Etter hvert fløy han så høyt at jeg kunne se hele nabolaget. Han tok et ekstra hardt grep på meg og fløy rett inn vinduet til et uthus. Men vinduet knuste ikke. Vi gikk rett i gjennom.

 

Jeg ble satt ned på en stol og skikkelsen satt seg på andre siden av et lite bord. Han sa hvor har du medaljongen roper han til meg. Jeg husker ikke svarte jeg. Jeg skjønte ingen ting. Jeg husket ikke hvor jeg la den.

 

Jeg ser blå lys utenfor. Plutselig ble døra smelt opp og politiet hopper inn. De sikter på den mørke personen, han tar henda i været og lar de ta på han håndjern. Jeg måtte forklare alt for politiet om baggen og drømmen og alt sammen. De kunne ikke skjønne hvordan alt hadde skjedd.

 

På skolen neste dag, fortalte jeg om alt. Det var ikke mange som trodde meg. Det får være deres problem sa jeg. Det er i alle fall noe jeg aldri kommer til å glemme. Da jeg kom hjem fra skolen hørte jeg pappa rope ERIK kom hit litt. Jeg løp bort til han. Han holdt to billetter til Syden mot meg jeg jublet. Nå skal vi ta oss en skikkelig ferie sa pappa. Ja det skal være sikkert sa jeg med et lurt smil.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil