De rettspørsmålene som oppgaven reiser, løses ved hjelp av reglene i avtaleloven kapittel 2 om fullmakt. Artur Dåsnes har gitt broren, Roy Harald Dåsnes, skriflig frasagnsfullmakt til å kjøpe en personbil. Denne fullmakten blir vist til tredjepersonen, Enok Karlsen j.f. §16. Fullmakten er avgrenset slik: ”kjøpe en person bil på mine vegne, med rett til selv å avgjøre om bilen er slik at den tilfredstiller mine behov”.

Rettsvirkningen av at fullmektigen bruker fullmakten, finner vi i avtaleloven §10 (1). Denne regelen binder fullmaktsgiveren straks til avtale når fullmektigen disponerer i samsvar med fullmakten. Artur Dåsnes presiserte overfor fullmektigen at prisen ikke måtte overstige kr 50.000 og at bilen ikke måtte være eldre enn 95modell. Denne beskjeden er ikke en del av fullmakten, fordi medkontrahenten ikke er orientert om maksimalprisen og årsmodellen på bilen. Dette er en instruks, jf. § 11 (1). Instruksen har ingen rettslig betydning overfor medkontrahenten så lenge medkontrahenten er i god tro, jf. en antitetisk tolkning av avtaleloven § 11 (1).

Et av spørsmålene blir om Roy Harald Dåsnes disponerte i strid eller ikke med fullmakten. I fullmakten stod det at han fikk selv rett til å avgjøre om bilen var slik at den tilfredstilte brorens behov. Roy Harald Dåsnes hadde lenge letet etter en bra bil uten hell. Bilen han fant var derimot i god stand og tilhengeren syntes ikke å gjøre noe forskjell på prisen. Han så dette som et veldig bra tilbud til broren og gikk utifra hans rett til å selv avgjøre om bilen var slik at den tilfredstilte broren sitt behov. Han brøt derfor ikke fullmakten. Han disponerte derimot i strid med instruksen som var gitt ham når han gikk 2000 kr over prisinstruksen og i tillegg kjøpte en gamlere modell enn 95.

Et annet spørsmål blir om hva Enok Karlsen la vekt på i Fullmakten med tanke på ”med rett til å selv avgjøre om bilen er slik at den tilfredstiller mine behov”. Roy Harald Dåsnes presisterte at broren ikke var intresert i en tilhenger, men gikk med på tilbudet etter prisavslag. Enok Karlsen handlet derfor mest sannsynlig vis i god tro og tenke Roy Harald Dåsnes visste hva brorens behov var.

Spørsmålet blir nå om Artur Dåsnes blir bundet til avtalen hvis Enok Karlsen kjente til eller burde kjenne til instruksen etter §10 første ledd, jf.§11 første ledd. Alt tyder på at Enok Karlsen handlet i aktsom god tro og Artur Dåsnes kan derfor ikke gå fra avtalen

Dersom avtalen ikke var bindene for Artur Dåsnes, kunne Enok Karlsen ha lidd et økonomisk tap. Han kunne da kreve erstatning fra fullmektigen, Roy Harald Dåsnes,jf,Avtaleloven §25.

Konklusjon: Enok Karlsen får medhold i at det foreligger en avtale.