Søk i stiler
 

Stilen om ikkje å skrive stil


Handler om forholdet mellom lærer og elev, som ofte kan være anstrengt.
Sjanger:FortellingLastet opp:26.09.2005
Språkform:NynorskForfatter:
Tema:Lærere
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Det er sjette time fredag ein kald vinterdag, ein lang slitsam dag er lagt bak. Foten kjem tjafsen inn i klasserommet. Rommet er berre halvfullt. Han set seg roleg og fortruleg ned på den deilege rullande stolen sin. Han kikkar drøymande ut i rommet, før han avslappa lukkar auga sine og fantaserer om at alle elevane sitter beint på rekke og rad med norskbøkene oppslått på pulten.

 

Det ringer inn. Elevane vekslar nokon siste ord med kameratane sine før dei ruslar uroleg opp trappa mot klasserommet. Det er fredag, og tankane er allereie langt på veg inn i helga. Eg skal på hyttetur saman med nokon av venninnene mine, og klarer nesten ikkje tenke på noko anna. Eg drømmer meg avgarde; fint vær, skiturar, fridom, slappe av, kveldane... Eg ruslar inn i klasserommet, ensar ikkje Fot’en som sit der og drøymer så søtt. Eg gløtter forsiktig ut av vindauget, det er sol og blå himmel! Eg ser meg roleg rundt i klasserommet auga flagrar fram og tilbake, ikkje alle er kommt inn, auga fortsetter hit og dit, til eg plutseleg oppdagar det, auga mine festar seg brutalt på den store kvite haugen midt på kateteret. Eg rivast ut frå min lunefulle drømme verden, og inn i virkeleggheita. Lekseprøve? Norskstil? Orda slår meg nesten i svime der eg sit. Observasjonen av arkbunken sprer seg raskare utover klasse rommet enn svartedauden i 1349. På eit lite augeblink forandrar den rolege avslappande stemninga seg til at alle febrilskt leser på norskleksa som totalt var glømd. Sju heile sider må køyrast gjennom på nokon få og kjappe minuttar.

 

Det er no 6 minuttar sida det ringte inn. Ein av bråkmakarane i klassen smell døra att bak seg. Fot’en rivast brutalt ut frå den deilige drømmeverda til den harde virklegheita. Men han blir veldig sjokkert, nesten forferda då han skauer ut over den bråkete og fæle klassen sin. Drømmen han nett hadde såtte og sutta på har gått i oppfylling. Norskbøkene ligg fint oppslått på rekke og rad på alle pultane og elevane følgjer hanns minste beveging med falkeblikk. Fot’en smiler lunt, kanskje skal det bli ein roleg avslutning på den deilige fredagen alikevell?. Fot’en prøver seg forsiktig på ein liten vits, men får bare litt fnising frå nokon få småjenter tilbake. Halvor bak i klassen kommenterar fort; ” å jentene ler, selfølgelig!” Jentene fresar tilbake før dei køyrer hovudet ned i bøkene igjen.

 

Då den aller siste eleven i klassen ankommer klasserommet, 6 minuttar etter at det ringte inn, Fot’en all oppmerksam heita mot den puggande klassen. Elevane sitter avventande på rekke og rad med bedande blikk opp mot stakkars Fot’en. Bak dei lyttande ansikta skjuler det eigentleg seg stor angst og redsel.

 

Lekseprøve eller stil? Alle lurer på det same. Fot’en smiler plutseleg opp, nesten litt vondskapsfullt. Han syns tydelegvis det er kjempe kjekt med dei avskremde forfærda ansikta til elevane sine. Han føler ein varm brus inni seg, deilig å ha kontroll. Han veit at han kan øydelegge helga med ein lekseprøve, og øydelegge livet med ein stil. Han prøver seg igjen på ein liten vits, men det viser seg fort at det var feil tid, feil sted. Nokon fåe føler seg tydleg vis nøydt til å le. Plutseleg heilt utan forvarsel røyser Foten seg brutal opp og skriker ut over klasserommet: "Norskstil!".

 

Banning og steiking spreier seg fortare enn vinden utover klasserommet, nokon av dei bak byrjar og kaste rundt på tinga sine, mens andre skriker ut all mulige slags unnskyldningar og frustrasjonar. Banneorda til Halvor skiljar seg fort ut! Temperaturen stig til værs i klasse rommet. Fleire av klasseledarane er raud sprengte i ansiktet av sinne. Mørke skuffa og sinna auger ser aggressivt opp på Fot’en. Fot’en kjenner den forbanna stemmningen langt opp i ryggrada. Dei forbanna auga, mumlinga, den oppheita atmosfæren. Fot’en skjønar med eit sukk at norskstilen kom litt for brått på elevane. Han vil gjerne ta det tilbake, men skjønar at det er altfor seint og snu no. Han vil ikkje miste kontrollen over klassen. Mens banneorda nærmast haglar, roper han høgt og tydeleg ut over klassen: "Innlevering om ei veke!".


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Trololol
26.11.2012 11:59

Bra!
1
anbefalinger
nice


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.011 sec - 1 pageviews