Søk i stiler
 

Språkhistorie på 1800-tallet


Hovedtrekk i den språkhistoriske utviklingen i Norge på 1800-tallet.
Sjanger:ArtikkelLastet opp:29.05.2005
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Språkhistorie
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Da Norge i sin tid fikk sin egen grunnlov, nærmere bestemt i 1814, var det mange forfattere som så nødvendigheten for et eget skriftspråk. Tidligere hadde Norge ligget under dansk herredømme og hatt et dansk skriftspråk. Det danske språket var svært utbredt i de store byene. Det var her det vi i dag kaller datidens overklasse holdt til, og det var i stor grad disse som kunne skrive. Bygdene hadde sine egne dialekter, og her var det svært få som kunne kunsten å skrive. Noen kunne forstå å lese, men skrivingen falt svært vanskeligere. Kan hende skrivingen ble en del vanskeligere ettersom skriftspråket i Norge skulle være dansk. Folk syntes det danske skriftspråket var vanskelig, og stort bedre ble det ikke da Norge gikk i union med Sverige. Folk fryktet da en forsvensket versjon av talen og skriftspråket. Men heldigvis. Norge hadde sin egen stat. Vi styrte landet vårt selv, så svenskene gjorde ingen forsøk på inngrep i språket vårt. Vi forble dansk-norske.

 

I 1830 årene gjorde språkdebatten seg gjeldende. Et ønske om et nasjonalt kjennetegn sto høyt.

 

P.A. Munch ønsket et skriftspråk med utgangspunkt i én dialekt, i likhet med gammelnorsk. Dette ble det ingenting av. Hans forslag ble mer vurdert som bare et innspill i språkdebatten enn som et faktisk forslag.

 

Henrik Wergeland var en dikter som gjorde seg gjeldende i språkdebatten. Hans forslag var en fornorsking av dansken. Som dikter så han det som en nødvendighet å bruke norske ord og uttrykk i diktene sine. Dette var nødvendig for å kunne skildre norsk natur og et norsk liv. Han brukte dobbel konsonant i noen ord, noe som var stikk i strid med dansk rettskriving.

 

Ivar Aasen var den som skulle prege norsk skriftspråk mest av alle. Han var bondesønn, oppvokst i fattige kår på en gård på Sunnmøre. Ettersom han hadde lite med penger hadde han ikke råd til å utdanne seg. Han mottok tilbud fra mange kanter, folk som hadde sett hvilken fremragende mann han var. Han utnærmet seg allerede som liten. Derfor var det at folk ville hjelpe ham fram og opp i livet. Men Aasen avslo hver eneste gang. Han hadde hørt sitt kall. Han ville reise rundt i landet og samle informasjon om de forskjellige dialektene. Han ville gjøre en innsats for det norske skriftspråket.

 

Felles med Munch og Wergeland hadde Aasen et ønske om å skape et særeget norsk skriftspråk. Det skulle vise nasjonal identitet. Han så det som sin oppgave å skape et skriftspråk med utgangspunkt i det norske folks talemål. Ikke bare én dialekt som Munch ville, men alle landets dialekter. Hans rundreise i landet, og oppsamling av informasjon, endte opp i det skriftspråket vi i dag kaller ”nynorsk”.

 

Asbjørnsen og Moe har også sin del av æren av fornorskingen av det danske skriftspråket. Eventyrsamlingene deres hadde norske trekk i oppbygging av setningene, men rettskrivingen var dansk. Asbjørnsen og Moes utgivelser kan sammenlignes med Wergelands fornorsking.

 

Knud Knudsen var den andre som skulle prege det norske skriftspråket for ettertiden. Knudsen var lektor på en skole, og som lærer for barn som skulle lære seg å skrive det danske skriftspråket, så han hvor vanskelig det var å skrive noe helt annet enn barna hørte. Knudsen innså at det måtte være mye enklere å skrive ned det en faktisk hørte. Han ble tilhenger av det lydrette, eller det ortofone som det så fint heter. Med dette i tankene begynte han å utarbeide regler for hvordan man skulle skrive. Dette skulle, i likhet med Aasens skriftspråk, prege den norske rettskrivingen for all ettertid.

 

Aasen og Knudsen hadde ikke samme grunnprinsipper i fornorskingen. Aasen ville bygge videre på dialektene. Knudsen ville bygge videre på ”de dannedes” uttaler. De var enige om mange ting, men dette var et spørsmål som gjensto å svare på: hvem skulle de ta utgangspunkt i?

 

Aasen og Knudsen fulgte vel sikkert sine planer. Det er hvertfall helt sikkert at man etter dette kan kalle de for henholdsvis nynorskens og bokmålets fedre. Disse to mennenes innsats for det norske skriftspråket har gjort det slik at vi den dag i dag, over 150 år etter språkdebatten startet, sitter og skriver etter deres grunntanker. Vi har i dag et nokså lydrett skriftspråk, med unntak av noen ord og uttrykk som er hentet fra utlandet. Men Aasens og Knudsens jobb er så absolutt ferdig. I dag er det Norsk Språkråd som tar seg av endringer i skrivemåter.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Katrine
14.06.2006 12:24

Bra!
39
anbefalinger
Veldig bra artikkel... Godt forklart og skrevet!

Krissa
31.03.2008 11:52

Bra!
32
anbefalinger
Welhaven stod for å beholde det danske skriftspråket faktisk..så egentlig var det ikke den retningen som ble til noe i det hele tatt  Wink ;-\) 3 språklige veivalg var aktuelle: 1.beholde dansken(som Welhaven ville) 2. fornorsking av dansken (som wergeland ville og som bletil bokmål!) og 3. P.A munch sin ide om en dialekt om skulle være grunnlaget for ett nytt særnorsk skriftsråk (som ble til nynorsk!) såå.. KK din argumentasjon er usakelig og feil!  Wink ;-\) Kanskje du sku lest litt!  Very Happy :-D

KAP
03.03.2008 17:22

Bra!
23
anbefalinger
Eeh, da'ah.... Han eller hun har faktisk skrevet riktig, KK...''Henrik Wergeland var en dikter som gjorde seg gjeldende i språkdebatten. Hans forslag var en fornorsking av dansken'' ... betyr liksom ikke det sånn ca det samme som du mener? Syns det er godt arbeid jeg, og at det er du som slurver... idiot

Marre
18.05.2008 19:20

Bra!
15
anbefalinger
Dette var ikke helt bra...
P.A. Munch øsnke overhode ikke å bytte bort det danske skriftspråket..det var bare et forslag fra han sin side, på hvordan man skulle løse problemet.

taper
27.01.2010 15:36

Bra!
14
anbefalinger
1800-tallet = 1800-1899....det attendeårhundre = 1700-1799............

Jeg er en potet
21.03.2012 18:26

Bra!
10
anbefalinger
jeg syntes det var bra  Very Happy :-D

Den Fyren
16.02.2011 15:36

Bra!
9
anbefalinger
Ctrl C "open word" Ctrl V. neida xD hjalp meg bra den teksten her  Smile :-\)

Helene
17.03.2009 23:09

Bra!
8
anbefalinger
Dette hjalp veldig for en eventuelt eksamen som jeg skal ha til våren  Smile :-\)
Veldig bra skrevet og formulert  Smile :-\)

vilde
27.04.2009 18:41

Bra!
8
anbefalinger
har skoleoppgave om dette!!!
takk for hjelpen

jon
23.03.2010 18:51

Bra!
8
anbefalinger
Dette hjalp mye, takk  Very Happy :-D perfekt til eksamen

andrea
27.04.2010 11:10

Bra!
7
anbefalinger
skjønner ikke opplegger  Confused :-\?

Eila
02.06.2010 11:20

Bra!
7
anbefalinger
Veldig bra tekst  Wink ;-\) Har fått brukt noe av det som står i teksten din til en oppgave  Wink ;-\)

J
07.12.2010 14:01

Bra!
7
anbefalinger
TAAAAAAAAAAAAAKK ! hjalp oss mye til eksamensoppgaven vår om språkdebatten ! lifesaver

Svein-Arthur
21.01.2010 00:39

Bra!
6
anbefalinger
Bra, men en liten ting å endre på. 1800-tallet = 1700-1799. Teksten burde hete Språkhistorie på 1900-tallet. Irriterende at mange bruker det her feil, siden jeg har oppgave om dette og det blir vanskelig å finne stoff

Han med eksamen..
11.06.2012 21:32

Bra!
6
anbefalinger
Blir litt usikker, med tanke på at noen mener det er feil, men utifra andre fakta jeg har funnet, stemmer alt dette. Kjempebra skrevet! Du hjalp virkelig.  Smile :-\) (Y)


05.02.2014 11:24

Bra!
6
anbefalinger
Dette er bare dritt!! Faen heller!!!!! Jeg er forelska i læreren, ååå
forelska i læreren

martine
31.01.2010 12:40

Bra!
5
anbefalinger
Hadde en skoleoppgave om dette. Og teksten din hjalp veldig  Smile :-\) Tusen takk!

Mia
04.03.2010 18:01

Bra!
5
anbefalinger
Tusen takk denne hjalp meg til storyline som vi har på skolen  Wink ;-\)

solveig
03.05.2011 21:22

Bra!
5
anbefalinger
Utrolig bra skrevet. fikk masse bra fakta som jeg kan bruke til fordypningsoppgaven min om språkhistorein mellom 1814-1885

kristine
12.03.2012 10:18

Bra!
5
anbefalinger
Takk, det hjalp mykje. Brukte det til framføring på skulen  Wink ;-\) Takk for hjelpa  Very Happy :-D


02.12.2013 09:20

Bra!
4
anbefalinger
meeeget oppbegeående innlegg her altså, du gjorde dette landet en stor tjeneste  Razz :-P

soria
02.02.2013 13:22

Bra!
3
anbefalinger
veldig nyttig,tusen takkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkk

Mikael Safi
21.01.2013 21:56

Bra!
2
anbefalinger
Blir lit usikker, noe mener det stoffet stemmer ikke og noe mener det stem med andre fakta.

Sander
27.03.2014 08:34

Bra!
2
anbefalinger
Flott skrive  Smile :-\)

LEL
13.01.2015 09:47

Bra!
2
anbefalinger
Hvor er den jævla dama alle snakker om?

Dario kamelsun
17.04.2015 13:46

Bra!
2
anbefalinger
Jeg vil bare skyte inn en kommentar til Ingvald og Hans Morten. Dere er noen fisefine demoner som ikke vet noe om deres fedreland, Russland. Hvorfor sitter dere å skriver om en tekst som handler om Norge, forbannede Førerskolelærere. Dere er en skam for det Russiske folk og eg synes ikke dere er noe hyggelige folk i det hele tatt. Dere burde begge ta dere en kopp kakao og sette dere i skammekroken Smørere!

knud
03.03.2016 08:47

Bra!
2
anbefalinger
knfroeikmfregiomkrelgipjmreåiodgjkmferdgpf

Kevin Haugen
04.12.2017 12:06

Bra!
2
anbefalinger
siden jeg er homofil hjalp denne teksten meg kjempe mye

Kevin haugen
04.12.2017 12:07

Bra!
2
anbefalinger
jeg liker gutter

bjørnar hem
12.01.2015 11:30

Bra!
1
anbefalinger
bra artikkel, liker dama på siden også

bjørnar hem
12.01.2015 11:35

Bra!
1
anbefalinger
nå må jeg gå , bitches

LOL
13.01.2015 09:47

Bra!
1
anbefalinger
Jeg mener at gud er en stor del av dette og slikt

LOL
13.01.2015 09:50

Bra!
1
anbefalinger
Du Bjørnar Hem hvor er den dama du snakker om? jeg vil se tits

Bryn Bjart
17.04.2015 13:41

Bra!
1
anbefalinger
Dette blir litt for dumt, ingenting av skjiten som står på denne siden er sant. Dette skal raporteres til politiet fordi dere deler ut usann historie om norges land og befolkning. Stopp å poste den skjiten for faen....!!!! Dette blir for dumt-- - Bryn Bjart

Ingvald
17.04.2015 13:42

Bra!
1
anbefalinger
Hans Morten, jeg synes du bør skamme deg som kommer med slike uttalelser. Denne teksten er en bunden og fin tekst. Det er ikke mye bullshit i den og det er ikke en krenkelse for det norske språket. Du bør ta deg en kopp kakao og sette deg i skammekroken din Smører.

Johnn grasen
17.04.2015 13:46

Bra!
1
anbefalinger
Ingvald dette er helt sant, Hans Morten og Bryn Bjart er helt dumme, Ingvald skulle blitt kalt ''INGVAlid istede for Ingvald.... Steike ta for noen idioter > Sad :-\(.......Selv synes jeg teksten er delt opp i fine og avrundede tekster, minner meg litt om norsk teksten i sammfunnsfag boka mi kappiteel 3 side 128  Very Happy :-D  Very Happy :-D  Very Happy :-D  Smile :-\) Dette liker jeg godt, godt skrevet!  Very Happy :-DDD

maiskolbe
07.04.2016 15:00

Bra!
1
anbefalinger
NEI!!

kåre
01.12.2017 09:39

Bra!
1
anbefalinger
tiss


01.12.2017 09:47

Bra!
1
anbefalinger
hohohohohohohohohohohohoho

Hans Morten
17.04.2015 13:38

Bra!
0
anbefalinger
Jeg tenker at denne artikkelen er en krenkelse for det norske språket. Mye bullshit som står her om språkhistorien. Ikkje bra!

knut
15.06.2016 20:22

Bra!
0
anbefalinger
denne var til stor hjelp til min eksamens oppgave! takk skarruuu ha

Kølpåsæ
07.03.2018 12:46

Bra!
0
anbefalinger
storrrrtingeeettt..... jeg trenger penger av norsk, jeg ikke orke jobbe


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.020 sec - 1 pageviews