Søk i stiler
 

Foredrag: "Purpurhjertene" av Fredrik Skagen


Foredrag om boken "Purpurhjertene" av Fredrik Skagen. Må ha boken tilgjengelig.
Sjanger:AnnetLastet opp:16.05.2005
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Purpurhjertene
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



PURPLE HEART: USAs eldste krigsdekorasjon, innstiftet i 1782 av George Washington. Tildeles alt militært personell som blir såret ved krigshandlinger, og Post mortem til alle som blir drept i krig. Dekorasjonen er et emaljehjerte i purpur med et gullfarget bilde av George Washington.

 

Boken er helt sann, for å si det først, den handler om en nordmann som deltok i Vietnam-krigen, og hans opplevelser der. Personen er anonym, fordi han har familie som han ikke vil skal lide mer på grunn av hans deltakelse under Vietnam-krigen. Deltok det noen nordmenn i Vietnam-krigen, kan du spørre, var ikke det noen greier men USA og kommunisme og sånn? Jo da det var det, men vår mann hadde flyttet til USA, og bodde der i midten av 60-tallet. Da oppdaget han at det var nesten umulig å finne seg jobb uten å ha avtjent militærtjeneste, så høsten 1964 vervet han seg til to års militærtjeneste for ”The Draft”

 

Grunnen til at boken ble skrevet, den ble utgitt i 1987, er at hovedpersonen, begynte å lide av det såkalte krigsseilersyndromet (at vonde tidligere opplevelser som man har forøkt å stengt ute kommer tilbake, bare verre) I 1969 forlot han Vietnam for siste gang og trodde han var ferdig med oppholdet i helvete. I mer enn ti år skulle han på et vis greie å blokkere hjernen og stenge krigsminnene ute. Tilsynelatende fungerte han igjen, som menneske og sosialt individ. Fra USA dro han hjem til Norge for godt i 1971, giftet seg og gjenopptok snekkeryrket han hadde lært i Canada. Han slo seg ned i bygda han hadde forlatt som 16-åring, flyttet inn i et hus som lå under en bratt fjellskrent. Sammen skulle han og kona se framover, farvel fortid.

 

Rundt 1980 begynte han midlertidig å motta signaler på at alt ikke var som det skulle. Angst, hodepine, bilder fra krigen flimret foran øynene hans. Det nyttet ikke å kople ut bildene. De meldte seg oftere og oftere. Hvor som helst, når som helst. Etter hvert ble det et sammenhengende mareritt, verre enn selve krigen.

Les utdrag fra s 12.

 

John begynte å drikke, men alkoholen ble en simpel angstfordriver, som også truet jobben og tilværelsen ellers. Kona tvang ham til doktoren som sa at han måtte snakke ut, rulle opp hele den lange historien. Bare ved å blottlegge alt fantes det håp for bedring.

 

Det er disse nedtegnelsene boken bygger på. John tok med seg nedtegnelsene til en forfatter, og ved hjelp av nedtegnelsene bygde de, gradvis, sammen ei bok.

 

Det største poenget i boka er at soldater ikke er an slags ”Rambo-live” De var pissredde og følte seg ynkelige hele tiden. I konstant redsel for å få kutet strupen av Charlie, slik tar på nervene. Charlie var FNL og Vietcong.

 

Hver Vietcong soldat var en egen enhet. Charlie bar alltid med seg provianten i et bambusrør som hang i ei lærreim over skulderen, dette røret gav han aldri slipp på. Det vanlige innholdet i et slikt rør var ris og pølser for en uke. Det var noe helt annet en C-rasjonene til de amerikanske soldatene.

 

”De gav oss moderne våpen og lærte oss hvordan vi skulle drepe lett, men ingen lærte oss hvordan vi skulle dø lett”

–Vietnam veteran-

 

Les side 58-72

 

Det var ikke over, en stund senere ble han innkalt igjen, for å reise tilbake, det var så stor mangel på soldater, 3 måneder skulle dette oppholdet vare.

 

Les side 110-112

 

” Patrioter snakke alltid om å dø for fedrelandet, sitt, men aldri å drepe for det”

-Bertrand Kussel-

 

I november 1967 satt han på flyet tilbake, 3 måneder hadde blitt til 12. 2 år for ”The Draft” hadde blitt til 3.

 

Etter en tid i USA meldte han seg frivillig til å reise tilbake. Samvittigheten naget for de guttene som var tilbake og som så sårt trengte all den hjelpen de kunne få. Hadde en lege sett på ham før han skrev under, ville han sagt at ha var psykisk ustabil og ikke var kompetent til å reise. Men det var ingen lege som så på ham.

 

Denne siste gangen var han og kompaniet hans leiesoldater, som utfra arkivene ikke eksisterte.

 

I mai 1969 var han ferdig i Vietnam, en gang for alle.

 

Et lite tankeeksperiment:

 

58.000 soldater for US. Army ble drept. Etter hverandre på E6 blir det 10 mil, fra Oslo til Tangen.

 

Legger du likene av drepte vietnamesere etter hverandre på veien blir det 1000 mil, så lang er ikke E6, ikke i Europa engang…


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


18.11.2008 14:16

Bra!
5
anbefalinger
Vel vel vel, dere skulle nok ha sjekket stoffet bedre, denne boken har blitt avslørt som en svindel for mange år siden. Altså, Fredrik Skagen ble lurt. Og jeg tror det er snakk om Bertrand Russel, ikke Kussel. Skjerpings!

Wazoo
04.06.2010 20:33

Bra!
1
anbefalinger
F Skagen vant en bokpris for denne boken. Så kom avsløringen om at det hele var en "røverhistorie". Men F Skagen nektet å levere prisen tilbake. F Skagen er en liten luring han... Ren SVINDEL

Stokke
20.01.2006 22:11

Bra!
0
anbefalinger
Meget bra

Hmmm
15.06.2006 21:21

Bra!
0
anbefalinger
Må bare si at det med rambo greiene syns jeg virket litt søkt.. har lest boken delv og jeg fikk ikke dette intrykket..

me:D
14.02.2007 14:45

Bra!
0
anbefalinger
knall bra ;D har leita lenge itte stoff om veteraner fra vietnam.. Smile :-\) takk!

Knuttan
01.10.2009 12:59

Bra!
0
anbefalinger
Det var vel andre nordmenn i Viet Nam også? Ihvertfall var det ofte flere norske sjømenn der, som leverte varer for amerikanerne. Min far var bl.a.innom Da Nang noen ganger i tiden 1966-1968. Selv om dette selvfølgelig ikke kan sammenlignes med rambo-krigføring i jungelen, så var det jo attentater og angrep langt inne i byene også. Feks tet-offensiven. Min far ordnet med ny hyre da en fransk lastebåt ble sabotert og senket bare 100 meter fra den norske båten.

Har selv møtt den anonyme personen bak denne boka. Ihvertfall tror jeg det var ham. Han hadde da det samme yrket som han hadde før han ble sendt til Vietnam, snekker altså!

kad
19.11.2009 22:23

Bra!
0
anbefalinger
Knuttan;kan si med 100% sikkerhet at du slettes ikke har møtt John som du påstår,det er vel bare noe du skulle ønske du hadde gjort slik jeg tolker deg ut ifra hvordan du ordlegger deg generelt i dette innlegget ditt.


09.06.2012 16:15

Bra!
0
anbefalinger
KAD: Lenge Siden vi skrev dette. Uansett: Jeg har overhode ikke hatt noe ønske om å møte "John". Men jeg ble for ca 20 år siden fortalt på en tidligere arbeidsplass at an person på samme sted var "John" (Da jeg ikke var / er sikker på om denne informasjonen stemte skrev jeg : "Ihvertfall tror jeg det var ham")
Det skal bli spennede å lese hvordan du tolker dette (Ettersom du tydligvis liker å drive med slike ting)


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.014 sec - 1 pageviews