Søk i stiler
 

Alvorlig syk


Tekst om det å miste et familiemedlem.
Sjanger:NovelleLastet opp:12.05.2005
Språkform:NynorskForfatter:Anonym
Tema:Sorg og savn
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Livet mitt var som en dans på roser. Selvfølgelig hadde jeg mine små problemer, men det hører jo med til tenårings livet. Jeg hadde det så bra som det går an å få det, og kanskje, noen ganger, for mye av det gode. Men da jeg fikk høre at faren min hadde blitt alvorlig syk, kjentes det ut som om jeg mistet alt! Som om himmelen falt ned i hodet på meg og lot intet lys trenge inn, som om solen og stjernene brant opp og alt ble lagt i mørke.

 

 

En stund etter at broren min og jeg hadde kommet hjem fra skolen, en kald vinterdag i januar, ringte telefonen. Moren min gikk for å ta den. Etter en kort stund kom hun ut i stuen, med et uttrykk jeg ikke kunne tyde. Det så nesten ut som om det var ett ”halvdødt” menneske som kom, kroppen var helt fin, men sjelen virket død. Hun virket helt tom, tom for livsglede.

Jeg ante det verste. Vi satt stille og labile, og ventet på at hun skulle ta ordet. Det kom ikke ett ord, men vi maste ikke, for vi skjønte at dette var noe alvorlig!

”Magnar er på sykehuset,” sa hun stille. ”Legene har funnet en svulst bak øret hans, de vet ikke om den har spredt seg, eller om den er ondartet…..”

Det ble stille, og stillheten varte lenge.

Tårene trengte seg fram og rant sakte nedover kinnet mitt.

Jeg tenkte på alle de flotte minnene vi hadde hatt sammen, og at det kanskje aldri skulle bli noen flere av dem.

 

Etter noen timer ringte telefonen igjen. Det var en lege som fortalte at de hadde funnet ut at det var en ondartet svulst, men de visste ennå ikke om den hadde spredt seg.

Noen timer etter kom faren min hjem. Vi omfavnet ham, alle sammen, om og om igjen.

Ingen sa stort til hverandre de kommende dagene. Det var nesten som om vi kunne lese hverandres tanker, og jeg hadde ikke noe i mot det.

Jeg brydde meg ikke lenger med å gjøre lekser, og karakterene gikk nedover. Det eneste jeg brydde meg om var familien.

Jeg visste at dette kunne være slutten på de flotte familieforholdene vi alltid hadde hatt.

 

Noen dager senere fikk vi vite at svulsten hadde spredd seg til magesekken og brystkjertelen, og at det eneste legene kunne gjøre var å holde ham i live så lenge som overkommelig hvis han ønsket det.

Den lille klumpen jeg hadde hatt i brystet vokste seg større og større. Det kjentes ut som om den skulle eksplodere! Jeg følte meg livløs, som om det ikke var noen vits i å leve mer! Jeg ville dø jeg også, sammen med faren min! Men så tenkte jeg på noen kjente ord jeg har hørt så mange ganger: ”Tenk på det gode du har! På alt det er verdt å leve videre for!” Da forsvant de tankene med en gang, for jeg visste at jeg hadde mye å leve for.

 

Dagene vandret sakte forbi, bortimot ubrukte av meg.

Men ettersom tiden gikk lærte jeg meg å takle situasjonen. Vi snakket mer om det som hadde hendt, og som kom til å hende. Alt virket mye lettere da. Faren min hadde svart ja til strålebehandling, så han kom til å leve lenger, men da sa han også ja til og mer langvarige smerter.

 

Han ble dårligere for hver dag som gikk, og etter flere måneder ble han innlagt på Rikshospitalet.

Fritiden vår ble som regel brukt til å besøke ham.

 

Noen uker senere sa legen at han ikke hadde lang tid igjen å leve. Hjertet mitt slo dobbelt så fort mens hun sa de ordene. Den druelignende klumpen i magen som jeg hadde båret på i flere uker vokste og vokste. Jeg trodde jeg hadde vært forberedt på dette, men det hadde jeg ikke. Jeg begynte å gråte. Jeg

kjente tvilen og den følelsen av å være helt alene i den store verden.

 

Ikke mange dagene etter, mens vi var der, mistet han betydelig den lille energiene han hadde igjen, og sovnet stille inn. Jeg var på gråten, og klarte ikke holde tårene tilbake, så jeg lot dem bare renne. De rant og rant, til det ikke var flere tårer igjen å felle. Vi satt der en lang stund og så på ham. Vi gråt alle sammen.

Jeg prøvde å overbevise meg selv om at var en slags spøk, og at han skulle våkne når som helst, men jeg visste innerst inne at det bare var noe tull jeg hadde funnet på for å lure den bitre sannheten.

 

Faren min er borte, men allikevel er vi en sterk familie som vil holde sammen i tykt og tynt.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


13.03.2006 10:02

Bra!
11
anbefalinger
Jævlig bra historie.. gikk inn på meg.. har mista faren min selv Sad :-\(

Meg
21.07.2010 15:08

Bra!
5
anbefalinger
Utrolig bra novelle, faren min bke hjerteoperert for to år siden og jeg var utrolig redd for at noe skulle skje, men heldigvis gikk alt bra, det er jeg utrrrolig takknemlig for.

Rørende novelle.

=D
27.03.2006 20:02

Bra!
4
anbefalinger
Kjempe bra novelle! Trist var den også Sad :-\( Er alltig redd for å miste noen.. Skal no skrive en novelle selv, men vet ikke hva jeg skal skrive...


28.04.2006 15:45

Bra!
4
anbefalinger
Dette var en utrolig bra tekst.
Jeg kjenner meg godt igjenn i den. har nettop mista mammaen min.
Jeg er visst ikke alene i verden som jeg trodde at jeg var.

Arsenal
18.11.2006 20:09

Bra!
4
anbefalinger
Deam denne stilen var bra ! ! ! ! ! Lurte på en ting - hvilken karakter fikk du på den ?

Kari
30.10.2007 20:40

Bra!
4
anbefalinger
Novellen din var fantastisk!
Tårene trengte seg på, og dt skjer ikke ofte av bare lesing Smile :-\) Jeg elsket den!

=)
30.01.2006 19:15

Bra!
3
anbefalinger
bra stil...rørans.. Sad :-\(


22.05.2006 09:23

Bra!
3
anbefalinger
kjempe bra historie. Dette er bra. du har inspirert meg

Marianne
22.05.2006 19:00

Bra!
3
anbefalinger
Seriøst- off. Hadde jeg visst at min far skulle dø- hadde jeg ønsket å dø sammen med han. Jeg er så sinnsykt glad for at mine nærmeste lever. jeg er evig taknemlig.

Novellen din var dødsbra. Rørende

Julenissen
23.02.2007 17:17

Bra!
3
anbefalinger
Denne var da overhodet ikke på nynorsk! Men bra var den, og trist som bare det! Fikk tårer i øynene da jeg leste den.


09.11.2007 18:59

Bra!
3
anbefalinger
Nynorsk, ja?!

høhø
28.02.2008 08:47

Bra!
3
anbefalinger
Nynorsk? xD
Bra stil da  Smile :-\)

meg ja
29.04.2008 17:24

Bra!
3
anbefalinger
ehm .. du er kanskje litt for overfladisk eller hva?

homo2
05.11.2010 14:20

Bra!
3
anbefalinger
Dette var faen ikke nynorsk

anonym
03.11.2005 19:55

Bra!
2
anbefalinger
kem e magnar for noken?

hehe
19.01.2006 16:47

Bra!
2
anbefalinger
dum asssss

Henrik.
15.02.2008 19:46

Bra!
2
anbefalinger
Den var ikke på nynorsk, men det var difinitivt en stil med høy klasse. Her hentet jeg virkelig inspirasjon. Flott !

Anne
22.11.2010 20:18

Bra!
2
anbefalinger
kjempebra novelle!

magnar
13.11.2013 12:38

Bra!
2
anbefalinger
Veldig bra novelle. Min far har vært innlagt på sykehuset med hjerte propp flere ganger og er like redd alle ganger. No skal han på rehablitering men han blir svakere for vær gang han får det :/

:,c
26.04.2014 11:22

Bra!
2
anbefalinger
har mistet broren og moren min...... var ikke veldig lett å lese for meg

tonje
26.03.2009 18:58

Bra!
1
anbefalinger
Dette var jo ikke nynorsk !

:(
14.05.2014 13:33

Bra!
1
anbefalinger
veldig bra novelle, mista tanten min for noen måneder siden, det var ikke lett for meg og lese dette uten og felle noen tårer  Very Happy :-D

:'(
14.05.2014 19:24

Bra!
0
anbefalinger
Kjempe bra novelle  Sad :-\(

:/
16.11.2015 10:32

Bra!
0
anbefalinger
Bra historie, men ikke alt var nynorsk!
En rørende historie!

Wowww
26.12.2015 21:02

Bra!
0
anbefalinger
Fy flate


12.07.2017 17:02

Bra!
0
anbefalinger
Den var jævlig ....


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.015 sec - 1 pageviews