Søk i stiler
 

Gener og arv


Dette er et sammendrag av et Naturfag kapittel; Gener og arv.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:24.04.2005
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Fag i skolen
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook
Bilder: Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Arv og miljø:

Egenskaper bestemmes av arv og miljø!

Eks:

- Intelligens

- Språk og dialekter

- Oppførsel

- Om du f. eks har brukket en arm, vil muskelen på den armen du har brukket bli svakere, mens den andre blir sterke pga. at du bruker den oftere.

- Når vi utsetter oss for ultrafiolett stråling slik at huden blir brunfarget, øker mengden av rynker og pigmentflekker. Denne påvirkningen er varig (permanent), slik at huden som blir eldet ikke kan bli ung igjen. Slike skader klarer ikke organismen ikke alltid å reparere. Den typen hud du har, er genetisk bestemt enten du har arvet lys eller mørk hudfarge. Men vi ser også at miljøforhold spiller inn.

 

Dannelse av proteiner: Arvestoffet DNA (deoksyribonukleonsyre) inneholder sukker, fosfat og nitrogenbase, og ligger inne i cellekjernen og har form som en dobbeltspiral. DNA – molekylet har såkalte trinn som betegnes med basene A (adenin), T (tymin), C (cytocin) og G (guanin). to av disse basene er på det ene stigebenet, mens de to andre er på det andre stigebenet. A er koplet sammen med T, og C med G. Tre av disse basene på et stigebein danner et kodon (triplett). Og en rekke slike kodoner dannet et gen, som inneholder informasjon om hvordan aminosyrer skal settes sammen til proteiner. For at DNA-molekylet skal bygge proteiner, må molekylet ut i cytoplasmaet – men er for stort. Den lager derfor en ”kopi” av seg selv som heter RNA (ribonukleinsyre). Da slipper DNA-molekylet den ene stigebøylen og RNA-molekylet fraktes ut i cytoplasmaet ved hjelp av enzymer. I RNA blir basen adenin byttet ut med U (uracil). Ribosomene ute i cytoplasmaet ”leser” så av RNA-molekylet og bestemte aminosyrer ”tiltrekkes” av hver triplett. Aminosyrene utvikles så il proteiner.

 

Figur:

(figur mangler)

 

 

Gener:

En serie med kodoner i DNA-molekylet som til sammen gir oppskriften på et protein, utgjør et gen. DNA-molekylet består av flere gener. Et gen er en bestemt del av DNA-molekyl som koder for et bestemt protein.

 

Kromosomer:

Hvert menneskecelle har en kjerne med 46 kromosomer som styrer cellens liv og bestemmer hvilke egenskaper den har. I disse 46 kromosomene ligger hele arvemassen for individet.

 

Vanlig celledeling (mitose):

Den befruktede morcellen deler seg til to celler, to til fire, fire til seksten osv. (identiske gener og kromosomer). Kroppceller formerer seg ved denne måten. Det er også celler i kroppen som dør hele tiden, og like celler dannes for å fornye de tapte.

 

Reduksjonsdeling (meiose):

Celledeling som skjer slik at dattercellene får samme type og antall kromosomer som morcellen. Reduksjonsdeling sørger for en omstokking av genene slik at nye varianter kan oppstå. Eksempel på det er dannelse av kjønnceller. Sædcellen (23 kromosomer) og eggcellen (23 kromosomer) smelter sammen, og det blir et befruktet egg med 46 kromosomer. De får ett kromosom av hvert slag, men det er tilfeldig hvilken utgave av kromosomet de får fra hvert kromosompar hos foreldrene.

 

Ukjønnet formering: (mitose)

Ved ukjønnet formering dannes det avkom so er genetisk likt morsorgansimen. Bakterier formerer seg ukjønnet, også avleggere og knoppskyting.

 

Kjønnet formering: (meiose)

Ved kjønnet formering danner foreldre hunnlige eller hannlige kjønnceller. Avkommet er et resultat av en befruktning mellom kjønnceller, som oftest mellom en eggcelle og en sædcelle. De er dannet ved reduksjonsdeling, arveanleggene blir stokket om under denne celledelingen og det dannes nye genetiske varianter.

Hensikten med kjønnet formering er at ved krysninger mellom individer blir gener hele tiden kombinert på forskjellige måter. Og når miljøforholdene forandres over tid, er det gunstig at individene er forskjellige, fordi populasjonen da lettere kan greie å møte de skiftende utfordringene. Eks ved sykdomsangrep. Når vi ble angrepet av svartedauen. Hvis alle individene hadde vært genetisk like, kunne hele befolkningen vært utryddet. (immunforsvaret).

 

Figur:

(figur mangler)

 

 

Innavl: det er manglende genetisk variasjon. Individer i nær slekt får unger med hverandre, og risikoen for svekket arveanlegg i begge de to genutgavene er stor.

 

Allel

En genutgave (en alternativ utgave av et gen). Genet for blå øyenfarge og genet for brun øyenfarge er to allel.

Haploid

Celle som har ett sett kromosomer (slik som kjønnceller).

Diploid

Celle som har dobbelt sett kromosomer (slik som kroppsceller).

Zygote

Diploid celle som oppstår ved at to haploide kjønnceller smelter sammen.

Dominant gen

Et gen som kamuflerer virkningen av et vikende gen.

Recessivt gen

Et vikende gen som blir kamuflert av et dominant gen, og som bare kommer til uttrykk sammen med et allel likt seg selv.

Homozygot

Et individ som har to ulike alleler av en genutgave i cellene.

Heterozygot

Et individ som har to ulike alleler av en genutgave i cellene.

Intermediær arv

Et heterozygot individ der begge allelene til en genutgave kommer til uttrykk i en blandingsform av begge egenskapene de koder for.

Meiose

Reduksjonsdeling. To spesielle celledelinger der antallet kromosomer blir redusert til det halve.

Mitose

Vanlig celledeling (vekstdeling). Celledeling som skjer slik at dattercellene får samme type og antall kromosomer som moren.

Mendels lover

Gregor Mendel (1822-84) oppdaget lovene for nedarving av egenskaper gjennom krysningsforsøk.

Genotype

Et individs sammensetning av gener.

Fenotype

Måten genotypen kommer til uttrukk på i organismens egenskaper. Både arv og miljø bestemmer fenotypen.

 

Sædcellen bestemmer kjønnet:

Fosterets kjønn blir avgjort ved en befruktning. XX blir jente og XY blir gutt. Mannens sædcelle kan inneholde enten et X-kromosom eller et Y-kromosom, og den bestemmer derfor fosterets kjønn. Sjansen er like stort for å få et guttebarn eller et jentebarn. Likevel er det flest gutter som blir født. Fordi Y-kromosomet er lettere enn X-kromosomet og mye mindre. De svømmer derfor fortere. Y-kromosomet er som sagt mye mindre, og har derfor få gener i det. guttene har større dødelighet.

 

 

 

Mor

 

 

 

X

X

Far

X

XX

XX

 

Y

XY

XY

 

Dominante og recessive gener som blir nedarvet:

Dominante gener er gener som kamuflerer virkningen av et vikende gen. Mens recessive gener er vikende gener som blir kamuflert av de dominante genene, og som bare kommer til uttrykk sammen ved et allel likt seg selv.

 

Øyenfarge:

For eksempel har et barn har genotypen Bb. Da har det barnet brune øyne, fordi brun (B) er dominerende over blå (b), men har et annet barn genotypen bb, har barnet blå øyne fordi det recessive genet kommer til uttrykk sammen ved et allel likt seg selv. Så du kan ha gener for blå øyne, men likevel ha brune øyne.

Øyenfargen er styrt av genpar. Det skyldes pigmenter i regnbuehinna. Hvis du har brune øyne, skyldes det at cellene i regnbuehinna kan danne et brunt fargestoff. Hvis cellene ikke kan danne et fargestoff, blir øynene blå. Brune øyne har et bestemt enzym, mens blå ikke har det.

 

Eksempel:

 

 

Mor

 

 

 

B

b

Far

b

Bb

bb

 

b

Bb

bb

 

Blodtyper:

Blodtypen er knyttet til et protein på overflaten av de røde blodcellene. Formen proteinet er genetisk bestemt og kalles A og B. Vi har tre ulike gener for blodtype: IA, IB(dominante) og I0(recessivt). Blodtypen 0 har ikke noe overflateprotein, og kan derfor bare motta fra andre som har samme blodtype.

 

Mulige genotyper

Fenotyper (blodtyper)

Antistoffer

IAIA

A

Anti-B

IAI0

A

Anti-B

IBIB

B

Anti-A

IBI0

B

Anti-A

I0I0

0

Anti-A og B

IAIB

AB

ingen

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Blodoverføring:

 

<- Se figur til venstre

 

Anti-B vil ta knekken på anti-A, fordi det er så lite av anti-A. Det klumper seg.

 

 

 

 

Mutasjoner og arv av sykdom:

Mutasjon: før en celle deler seg, må DNA-tråden kopieres for å gi opphav til to nye tråder. Milliarder av nye trinn (A-, T-, C-, og G-elementer) skal føyes til de trådene som er under bygging. I denne kopieringsprosessen kan andre trinn (baser) enn de som egentlig hører hjemme der, smette inn på tråden. Det endrede kodonet kan dermed kode for ei annen aminosyre enn den opprinnelige, og proteinet blir endret.

 

 

 

Figur:

(figur mangler)

 

Genetiske sykdommer: (endrede arveanlegg). Det er tre endringer i arveanleggene som kan framkalle sykdommer:

- Kromosomfeil

- Feil i enkeltgener

- Feil i mitikondrie-DNA (mitikondriene inneholder DNA)

 

Menneskene er bærere av fire-seks sykdomsframkallende mutasjoner, men det er ofte recessivt. Det normale genet i genparet som mutasjonene har oppstått i, klarer da å gjøre jobben alene ved å kode for det proteinet som organsimen trenger.

Når det oppstår en skade på et DNA-molekyl, kan cellen gjennomgå en mutasjon som gjør den om til en kreftcelle. For å stoppe en slik utvikling er det tre muligheter:

1. Enzymer reparer skaden.

2. Cellen dør som følge av et innebygd selvutslettingsprogram.

3. Immunforsvaret uskadeliggjør cellen.

Det finns krefthemmede gen som er oppskriften på et spesielt protein. Dette proteinet er viktig for å sette i gang selvutsletningsprogrammet, og det hjelper til i reparasjonen av DNA-skader. Hvis det oppstår en mutasjon i dette genet, er det stor fare for at det blir dannet en kreftcelle, og den fortsetter å formere seg uten å bli uskadeliggjort.

Kreftfremkallende stoffer:

- Tobakksrøyk

- Organiske løsemidler

- Rusmidler

- Ultrafiolette stråler

- Radioaktive stråler

 

Positive og negative miljøfaktorer: Om en person blir rammet av en sykdom eller ikke, kommer an på samspillet mellom miljøfaktorer og arvelige disposisjoner (dvs. genotypen). Jo flere positive faktorer som påvirker individet, og jo færre negative faktorer som får virke, desto mindre er risikoen for å få en sykdom.

 

Fargeblindhet:

Skyldes et recessivt gen (f). Det dominante genet (F) i genparet gir fargesyn. Dette recessive genet ligger i X-kromosomet. X-kromosomet har normal størrelse og inneholder mange gener. Y-kromosomet er mye mindre og inneholder mindre gener.

 

For at kvinnen skal bli fargeblind, må hun ha det recessive genet i begge X-kromosomene (genparet ff). Kvinner med normalt fargesyn har genotypen XFXf eller XFXF. kvinner som har genkombinasjonen XFXf, blir ikke fargeblind fordi det X-kromosomet som har det dominante genet kan overvinne virkningen av det recessive genet, men de blir bærere av anlegget.

 

For menn er det nok å ha ett recessivt gen for å bli fargeblind. Menn med fargeblindhet: XfY. Menn med fargesyn: XFY.

 

 

 

Mor

 

 

 

XF

Xf

Far

XF

XFXF

Normal jente

XFXf

Jente som er bærer

 

Y

XFY

Normal gutt

XfY

Fargeblind gutt

 

 

Bioteknologi og genteknologi

 

Bioteknologi:

Bioteknologi er bruken av levende organsimer til teknisk framstilling av ønskede produkter.

f.eks de ville grasvekstene som ble dyrket til dyrefôr og til mat, ble genetisk endret gjennom en form for avl og gjennom krysninger mellom ulike grasarter. Denne typen planteforedling kan vi kalle en enkel form for bioteknologi, for det var levende materiale de gjorde noe med.

Foredling: bruken av levende organsimer til teknisk framstilling av ønskede produkter. (eks. arter som gir bedre avkastning eller bedre overlevelse ved tørke eller lav temperatur.

Symbiose: et samliv mellom to arter der begge parter er gjensidig avhengige av jverandre, og der begge arter har stort nytte i et fellesskap. (eks mennesker vanner risplantene, til gjengjeld får vi mat.)

Vi finner bioteknologi…

- Moderne landbruk

- I medisinframstilling

- Bruken av genetiske behandlingsmetoder

- Næringsmiddelindustri

- Akvakultur (fiskeoppdrett)

- Bryggerivirksomhet

- Moderne kloakkrenseanlegg

 

Genteknologi:

Med genteknologi mener vi alle inngrep i en organsimes arveanlegg for å teste eller endre dette arvemateriale. Genteknologien kan brukes til å få fram organsimer med nye egenskaper.

Eks. ris mangler jern og A-vitaminer. Men forskere har klart å sette inn 7 ekstra gener i risplanten. 4 er nødvendig slik at planten kan produsere A-vitamin, og 3 gener for å gi økt opptak av jern. Den kalles gyllen ris.

 

Kunstig utvalg:

De genetiske variantene som vi velger ut, krysses med hverandre, og avkommet arver egenskapene deres. (Eks. avl).

 

Genmodifiserte organsimer (GMO):

Har fått endret arvematerialet gjennom inngrep i arvestoffet. Det er enten satt inn fremmede gener, eller så er opprinnelig gener blitt fjernet. (eks risplanten). Spesielt mikroorgansimer kan produsere stoffer i stor målestokk. (eks. insulin)

Dyrking: gjennom genspleising får bakterier tilført arveanlegg fra menneskeceller. Etter en slik overføring har en bestemt bakterieart genet for insulin.

 

 

Figur:

(figur mangler)

 

 

Genteknologiske metoder:

1. genspleising (klipping og liming av gener ved hjelp av enzymer)

2. Injeksjon ved hjelp av en sprøyte. Det nye DNA-et blir sprøytet inn i mottakercellen

3. Virus bringer inn gener i cellene.

4. skudd med DNA inn i mottakercellen

 

Genspleising:

Klipping og liming av gener ved hjelp av enzymer. Eks på bakterier: Før innsetting må de genene som skal overføres, kuttes til, og plasmidringene må åpnes. Det skjer med spesielle ”klippeenzymer”. De åpner DNA-molekyler på bestemte steder i DNA-tråden. Det tilførte genet passer inn i plasmidringen, som så lukkes igjen med et ”limeenzym”. Etter innføringen av den endrede plasmidringen i bakteriene blir bakteriene formert opp, og de produserer det nye proteinet som svarer til det nye arvestoffet i plasmidet.

 

Kloning:

Ved kloning gir en mororgansime opphav til avkom som er genetisk identisk med den selv. Eks. ta en avlegger fra en plante, putte den i vann og den vokser opp identisk lik morplanten. Avleggerne formerer seg ukjønnet.

 

Kloning av frosk: utgangspunktet er en eggcelle. Den normale cellekjernen blir fjernet 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
 det settes inn en ny cellekjerne fra en kroppscelle som skal klones 
<bilde>

Logg inn for å se bildet
 cellekjernen kommer inn i det biokjemiske miljøet i cytoplasmaet 
<bilde>

Logg inn for å se bildet
 reagerer som den var kjernen i en befruktet eggcelle 
<bilde>

Logg inn for å se bildet
 utvikler seg til en kopi av giverdyret.

 

Hva er vitsen i å klone pattedyr?

  • Klone dyr som er i stand til å produsere medisiner
  • Drive genetisk forskning
  • Klone dyr som har gode egenskaper som avlsdyr
  • Klone genmanipulerte dyr som kan gi organer til mennesker

 

Akvakultur (fiskeoppdrett)

Oppdrett av laks og regnbueørret. Hensikten er å få hurtigvoksende dyr som utnytter tilførte ressurser maksimalt. Og at fiskene er motstandsdyktige mot parasitter og sykdom. Det negative er at rømt oppdrettslaks går opp i elva sammen med vill laks for å gyte, og vill laksens avkom kan da bli genetisk endret.

 

Genteknologi på mennesker:

  • Prøverørsteknikk:
    For par som ikke kan få barn. Ubefruktet egg tas ut av kvinnekroppen, og sædceller fra mannen blir tilført kunstig slik at befruktning skjer i spesielle petriskåler. Deretter blir den befruktede eggcellen satt tilbake i kvinnens livmor og cellen utvikler seg.
  • Gentesting:
    Ved gentesting kan mennesker få fastslått sin identitet (CNA-fingeravtrykk). Testingen kan f.eks. avsløre om du har arvelige sykdommer.
  • Fostervannsprøver:
    Fostervannet inneholder celler fra fosteret. En tynn nål blir stukket inn i livmoren, og så kan noen dråper suges ut. Sjekke om barnet har kromosomfeil eller genfeil.
  • Genterapi:
    Ved genterapi kan det bli mulig å lindre eller helbrede arvelige sykdommer ved at organer som ikke virker, får erstattet sine celler med friske celleutgaver.

Etiske utfordringer:

For

Mot

Hindrer at mennesker blir født med alvorlige lidelser (invalid).

Det utvikler seg en slags A-lag og B-lag.

Vi kan identifisere genetiske egenskaper.

Arvelige sykdommer vil svekke de mulighetene en person har på arbeidsmarkedet hvis arbeidsgiveren får anledning til p kreve slike ting.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


15.01.2007 19:00

Bra!
137
anbefalinger
Nå får dere gi dere, alle dere som klager!
Tenk på det at hun har sittet å skrevet dette også for å hjelpe dere, som trenger litt ekstra hjelp med dette temaet i naturfag! Så ikke gidd å klag på hun å si at hun må korte det ned, ikke skrive det så vanskelig, at hun må legge til ekstra mog rette på små feil for at andre ikke skal gå i fella! tenk at hun oxo bare prøver å hjelpe dere! da kan dere vise hun litt respekt!!!

Supert jobbet!


29.05.2005 21:04

Bra!
65
anbefalinger
tusen takk!! du redda meg!  Smile :-\)

carina!!
09.06.2005 13:31

Bra!
56
anbefalinger
dette va sykt bra Smile :-\) du redda meg...takk!!



13.06.2006 11:55

Bra!
46
anbefalinger
Kom opp i dette på muntlig eksamen nå. Dette kommer til å være til stor hjelp for meg. Konge! Smile :-\)

anonym
09.11.2005 15:26

Bra!
40
anbefalinger
det her ga meg en 6'er TUSEN TAKK Very Happy :-D


26.09.2006 22:03

Bra!
39
anbefalinger
glemte boka mi og har prøve i morra, tusen takk for dette , du redda meg  Wink ;-\)tusen tusen takk!!

Julie
09.10.2006 17:11

Bra!
36
anbefalinger
HeiJ!  Very Happy :-D Ser ut til at du har redda masse folk med dette Wink ;-\) Og ser ut til at du kan redde en del av prosjektet mitt oxo Wink ;-\) ThnX girly Very Happy :-D

mvh
24.05.2005 12:53

Bra!
35
anbefalinger
bra gjort! : )


11.06.2005 12:15

Bra!
32
anbefalinger
dette var ganske bra... takker for at dere hjalp meg... har eksamen i dette her.. dere satte meg på rett kurs...

Hærlig!!
28.05.2006 13:35

Bra!
29
anbefalinger
Takk gud for denne siden! jeg har innlevering i morgen om dette..! Nå er jeg snart ferdig Wink ;-\)

En som ikke kan biologi...
03.09.2005 13:37

Bra!
24
anbefalinger
Har biologi for første gang, på universitetet, på engelsk!!! Tusen takk!!!  Very Happy :-D

Bea
14.02.2006 19:28

Bra!
21
anbefalinger
Tusen takk Smile :-\)
kjempe bra!! forstod det mye bedre her enn i boka Smile :-\)

fornøyd
21.03.2006 18:51

Bra!
21
anbefalinger
dette var utrolig bra!! vi har prøve i morgen i dette stoffet! du er en engel Smile :-\) flott gjort. bra og oversiktelig skrevet! gla i deg!!!

Jørgen
12.12.2006 15:58

Bra!
20
anbefalinger
Veldig bra skrevet! Du fikk med det viktigste, verken mer eller mindre. Har prøve i dette i morgen. Går i 10.klasse

me..
10.01.2007 17:21

Bra!
20
anbefalinger
superduper bra!!...seriøst!  Very Happy :-D

ole
04.02.2006 14:56

Bra!
18
anbefalinger
Dette er jo direkte avskrift av hele kapittelet om gener og arv i naturfagboka Kosmos.

cathrine
14.02.2006 19:10

Bra!
18
anbefalinger
takk!! nå jør eg det bra på prøven  Smile :-\)

Konge
15.02.2006 16:27

Bra!
18
anbefalinger
Tuusen takk!!! De som tror dette er avskirft fra boka tror feil!!!! Det er et mega bra sammendrag Smile :-\) Skjønner ikke en dritt av det som står i boka om dannelsen av et protein, men dette skjønte jeg=D Dette redda meg! Wink ;-\)

suz
22.02.2006 19:02

Bra!
18
anbefalinger
Drit bra! hjalp meg skikkelig mye  Smile :-\) thx

Andrea
09.05.2006 18:48

Bra!
18
anbefalinger
dette hjalp meg skikkelig. Har jo skoleboka i tillegg..men tenkte jeg skulle søke på nettet for å finne noe nytting og mer interresant. Og det gjorde jeg! Tusen takk. Skal ha prøve i dette på torsdag. Vil så gjerne beholde karakteren min. så tusen takk! Smile :-\) Jeg står deg evig takknemlig Smile :-\)

1 klasse
08.04.2007 14:27

Bra!
18
anbefalinger
Takk for hjelpa!

anonym
16.01.2006 17:31

Bra!
17
anbefalinger
tusen takk !! til stoooor hjelp!!
er dette den eneste siden for kunne alltids vært kjekt med andre lignende sider  Razz :-P

..
14.02.2006 19:11

Bra!
17
anbefalinger
slutt å klag ole... det er ikke alle som har den boka! kjempe bra at det legges ut på nett uansett

linda
21.02.2006 00:36

Bra!
17
anbefalinger
hei.. dette her var braa.. jeje.. har en stor prøve i dette, håper dt her hjelper meg... kos..

bra!
26.03.2006 19:16

Bra!
17
anbefalinger
drit bra side!

.....
30.03.2006 16:58

Bra!
16
anbefalinger
tuuusen takk !!! hjalp meg kjempe mye. dette kan du og det står på en måte som er veldig lett å forstå. kjempe bra! takk du reddet akkurat meg fra å stryke på en prøve!!

ann
06.02.2007 19:29

Bra!
15
anbefalinger
takker ! : D : D : D

Trine-Merete
01.03.2006 12:15

Bra!
14
anbefalinger
Hei, r d muligheter å legge ut litt mer om bioteknologi? D r jo ikke n gang n halv side om d... Har skikkeli probøemer md å finne noe... R d ingenting på nettet om d heller? Vennlig hilsen Trine-Merete.

jaro
19.04.2006 10:38

Bra!
14
anbefalinger
jeg har prøvemutlig eksamen!"!!!!help me!!!!!!!

André
20.04.2006 00:17

Bra!
14
anbefalinger
off as, har exam om 2 dager, og du har redda meg  Very Happy :-D
Takka!!!!

line
10.05.2006 12:46

Bra!
14
anbefalinger
for hardt stoff, dette må man kunne orntli godt for å legge det fram til examen.

Takker
11.05.2006 21:08

Bra!
14
anbefalinger
Tusen tusen takk!!  Smile :-\) Fikk 6 på muntliprøva!! Ælske dæj

Mona
12.06.2006 09:19

Bra!
14
anbefalinger
Tusentakk. Da var muntlig eksamen reddet ;D 6`r

Jørgen
12.12.2006 16:02

Bra!
14
anbefalinger
En feil jeg la merke til. Du har skrevet ulikt allel på BÅDE heterozygot og homozygot! Bør rettes på før noen går i fella..

kåre
24.02.2006 15:35

Bra!
13
anbefalinger
ole det er det som er vitsen...

Moi :P
19.04.2006 16:32

Bra!
13
anbefalinger
Hva skjer med at alle elsker denne herre da?  Razz :-P

bra det
22.05.2006 19:41

Bra!
13
anbefalinger
Var bra det der, men var litt likt kosmosboken i naturfag ja  Smile :-\) kunne vært et sammendrag! eg har lest kapittelet i natufagboken no nettop, syntes ikkje det e så vanskelig å forstå. men greit me sånn som det her og  Wink ;-\)


13.06.2006 11:15

Bra!
13
anbefalinger
Sia di va bra... (:
Brukte du den på examen muntelig lrns?
Jeg skal ha muntelig imorgen.. og vet ikke helt hvordan jeg skal oppsette... hjelp!!  Confused :-\?
Klem..! : )


12.10.2006 18:42

Bra!
12
anbefalinger
takk,dette var en bra side! nå reddet du netopp meg med å annmerkning osv. for dårlig lekse.. Very Happy :-Dbra jeg fant denne siden assa(L)

black is back ooooooooooooooooooooooooooooooo
09.02.2017 20:38

Bra!
12
anbefalinger
BOII THIS SAVED ME TAKKER !!! DU ANNER IKKE HVOR MANGE FOLK DU HAR REDDE! U MY HERO LOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOL

kj3lling
23.01.2006 20:28

Bra!
11
anbefalinger
mange feil, har jeg merket, som gjør til at man misforstår stoffet=(
mn ellers ganske bra jobbet Smile :-\) f.eks så har du skrevet ulike alleler på både heterozygot å homozygot!!!

Camilla
09.05.2006 18:50

Bra!
11
anbefalinger
Dersom Svenns skoleside hadde hatt noe om bioteknologi ville det vært strålende Smile :-\)

Emily
09.05.2006 18:53

Bra!
11
anbefalinger
Jeg vet ikke helt hvilket alderstrinn dette er beregnet for. Veldig profft, men litt avansert for en ungdomskole elev å forstå Confused :-\?

ida
13.11.2006 20:39

Bra!
11
anbefalinger
va bra detta

Sunny=)
15.11.2006 15:59

Bra!
11
anbefalinger
ka fader e dt me dåkkr såm e misfornøyde...dødsbra jort å skriva dette her for å hjelpa andre!! sjerp dåkkr!! eg syns dette va mega bra Very Happy :-D stå på Smile :-\) Smile :-\) eg e ungdomsskole elev men eg fatta alt eg Wink ;-\) keep up the good work xD

Even
05.02.2007 17:12

Bra!
11
anbefalinger
dette kommer godt med takk  Razz :-P

Meg lizzm
28.03.2007 16:19

Bra!
11
anbefalinger
Vil bare takke  Smile :-\) Fikk 5/6 på prøva takket være denne siden ;p

vidregående student
05.04.2007 21:40

Bra!
11
anbefalinger
tusen tusen takk kunne ikke finne en bedre måtte å forklare all de begrepene på...hjalp meg ut av en stor knippe takker Wink ;-\)

Maria
09.04.2007 20:19

Bra!
11
anbefalinger
Fikk veldig mye fornuftig ut av denne siden. Takker masse for hjelpa  Smile :-\)

Ida
10.04.2007 19:15

Bra!
11
anbefalinger
Dette var et bedre sammendrag enn de som er i kosmos-boka.

hellu
12.04.2007 12:25

Bra!
11
anbefalinger
bra side;D mykje bra Smile :-\)

vegard
23.04.2007 19:27

Bra!
11
anbefalinger
Dette var til stor hjelp...takk.. Razz :-P


07.05.2007 18:26

Bra!
11
anbefalinger
Du reddet muntlig eksamen. Kjempebra forklaring

Silje
18.06.2007 19:33

Bra!
11
anbefalinger
Siste tema i muntlig eksamen, trodde jeg var fortapt, men nei, tusen takk Smile :-\) denne siden har vert til STOOOOOR hjelp Smile :-\)
Hilsen elev som kom opp i muntlig naturfag Smile :-\)

Trine
20.05.2007 17:09

Bra!
10
anbefalinger
Dette var kjempe- bra!
Jeg fikk endelig forståelse for emnet Smile :-\)

katrine
05.06.2007 10:31

Bra!
9
anbefalinger
takk!
eksamen om to dager.
Takk menneske for internett!  Smile :-\)

sangoltn
07.06.2007 21:00

Bra!
9
anbefalinger
detta va kjempegreie!!!!!!!!!!!!!!!!

eer
17.01.2008 18:46

Bra!
9
anbefalinger
En feil som jeg la merke til : Adenin blir ikke byttet under proteindannelsen. Det er Tymin som blir erstattet med Uracil !

R&R
09.05.2007 15:42

Bra!
8
anbefalinger
Tusen takk Wink ;-\)
Dette har hjulpet meg mye på den siste prøva...
He he.......

I*m really fucking godd
30.05.2007 15:19

Bra!
8
anbefalinger
thanx brotha, for this side Razz :-P

L91
05.06.2007 01:15

Bra!
8
anbefalinger
Tusen takk  Smile :-\) Dette var til stor hjelp! Fjoh^

SOFI
10.06.2007 12:10

Bra!
8
anbefalinger
Tusen takk, dette var til stor nytte.. Smile :-\)

frode
21.11.2007 22:06

Bra!
8
anbefalinger
TUSEN TAKK jeg skylder deg en  Very Happy :-D

Kappy Girl
06.12.2007 21:50

Bra!
7
anbefalinger
Dette her hjalp meg mye. Smile :-\)

Happy Girl
06.12.2007 21:51

Bra!
6
anbefalinger
Jeg anbefaler det mye

Sol
11.02.2008 14:19

Bra!
6
anbefalinger
Det var bra, men jeg forstår ikke helt. skal opp til muntlig så må kunen det jeg skla si, men ejg skal studere dette litt mer. For veldig bra Smile :-\)

naturfagfriik
14.02.2008 19:14

Bra!
6
anbefalinger
kjempeflott!! jeg la merke til en feil da...som det er en del andre som har gjort også...det med homozygot og heterozygot...burde vært endret på så fort som mulig, slik at folk ikke blir usikre på om det er riktig eller ikke...

takk for at denne siden finnes!!!!
10.klassing med tellus...

jens
28.04.2008 16:26

Bra!
6
anbefalinger
jeg har prøve om dette i morra, jeg skjønte ikke mye av boka me dett skjønner jeg. TAKK

Nora
12.06.2008 14:54

Bra!
6
anbefalinger
Kom opp i det her på muntlig eksamen. Tusen takk for stor hjelp! Du gjorde plutselig dagen lysere for meg  Very Happy :-D

1d fan
12.09.2012 16:39

Bra!
6
anbefalinger
takk for det uansett om eg ikke forsto noen som helst Wink ;-\)

Sommer
20.05.2008 10:25

Bra!
5
anbefalinger
Takk! Prøvemuntlig eksamen i morra. You saved me!

Lone
09.06.2008 18:45

Bra!
5
anbefalinger
jeg kom opp i naturfag muntlig-eksamen..og dette kommer til å hjelpe meg sinnsyktt myeeee. TAKK  Very Happy :-D Very Happy :-D

Daniel
16.09.2008 17:46

Bra!
5
anbefalinger
beskrivelsen av "homozygot" er feil, men ellers jævli bra! selv om det meste er fra Kap.1 i Tellus 10...

Albert
13.01.2009 12:35

Bra!
5
anbefalinger
Genialt!

Mc Sexy
06.04.2008 18:44

Bra!
4
anbefalinger
Takker for hjelpen. Du har vist at daria er en sinnsyk bra side for å finne hjelp med det du sliter med

victoria
08.04.2008 07:55

Bra!
4
anbefalinger
hei,dette er utrolig bra skrevet og godt formulert!jeg ser at du har reddet mange! hehe håper du kan redde meg også!! har glemt boka!!! men jeg bare lurte på en ting. Homozygot: du har skrevet at det er:Et individ som har to ulike alleler av en genutgave i cellene. men jeg trodde de hadde to like og at det bare var det hetrozygot som hadde to ulike? eller er det to ulike på begge?

helen
07.05.2008 22:24

Bra!
4
anbefalinger
tusen takk prve imorga skønnte ikkje en ting i læreboka me her sjønna ej alt

Anniken
21.05.2008 14:34

Bra!
4
anbefalinger
dette var veldig bra!! var mye lettere å forstå nå når eg har lest dette Very Happy :-D ska ha prøve i morra og glemte boken.. haha. jaja.. keep up the good work Wink ;-\)

meg
09.06.2008 19:45

Bra!
4
anbefalinger
Jeg kan bruke noe v dette til muntli eksamen denne uka,bra at du har sket dette Very Happy :-D

Kari
09.09.2008 17:58

Bra!
4
anbefalinger
Er dette fra tellus 10 ?

Ingrid
10.09.2008 23:11

Bra!
4
anbefalinger
Utrolig bra side  Smile :-\) Skal ha prøve i morra, og skjønte ikke en dritt av det som sto i boka. Her fant jeg alt det jeg trengte til prøven, og forsto det mye bedre  Wink ;-\)

finner du ut av denne?!
02.04.2009 09:45

Bra!
4
anbefalinger


En brunøyd kvinne med blodtype 0 og har normalt fargesyn har fått en gutt med bøå øyne, blodtype a og som er fargeblind. To menn er mulig fedre. Forklar hvilken mann du tror er far til gutten. 1 smith er blåøyd er blod type b og er fargeblind. Herr olsen er brunøyd blodtype a og har normalt fargesyn

andrea
24.04.2009 09:58

Bra!
4
anbefalinger
takk xD hadde en innlevering om det hær. takke være det hær fikk æ masse brae ting på innleveringa

gjest
09.05.2009 01:32

Bra!
4
anbefalinger
He Trine! Jeg vil gjerne ha msn din Very Happy :-D Gutt på 16, snart 17 Very Happy :-D

mudde
26.04.2010 20:12

Bra!
4
anbefalinger
FEIL!
Adenin byttes ikke ut med Uracil, det er tymin som blir erstattet

Mhotti
25.02.2008 13:16

Bra!
3
anbefalinger
Sitter her med to kompiser som er nødtt til å svare på en haug av spørsmål om dette i Nami..
Dette hjalp godt Smile :-\)

Mvh

Mhotti!

Maria
02.03.2008 10:25

Bra!
3
anbefalinger
Takk så mye! har glemt boken på skolen og prøve i morgen. du er en karakter redder!  Very Happy :-D

Ida
31.03.2008 16:23

Bra!
3
anbefalinger
Shit, du har vært flink som har gidde å legge detta inn ! : o Kjempe bra  Very Happy :-D

Mona
23.03.2009 21:35

Bra!
3
anbefalinger
Dette var råbra jobbet!Dette får du roos for Very Happy :-DD

Helene
25.05.2009 21:21

Bra!
3
anbefalinger
Bra skrevet og du har jobbet sikkert mye med det .. Men alt dette antar jeg at du har fått fra andre steder også så hvor er Kildene? Synes alle glemmer det.. så husk KILDER.. Vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt trukket for å ha glemt kilder..

Penishogger
06.01.2011 14:12

Bra!
3
anbefalinger
jobb, ikke kødd!


05.04.2011 12:47

Bra!
3
anbefalinger
Tell antall smileys gjennom kommentarene  Smile :-\)

hamid rada
27.11.2014 21:21

Bra!
3
anbefalinger
Faen du skriva dah

mee
23.04.2009 14:25

Bra!
2
anbefalinger
tuusen takk ...dette hjelper meg stort til heldagspørve i biologi imorra .. Smile :-\)

HBuFF
04.05.2009 19:10

Bra!
2
anbefalinger
Ahh, thank you good for deg å dinne sia  Very Happy :-D Da går det bra med meg imorgo alikavell !

Matilde
14.12.2009 20:10

Bra!
2
anbefalinger
Har eksamen i morra  Confused :-\? her var alt jeg trengte  Very Happy :-D takk

Dennis
16.03.2010 10:42

Bra!
2
anbefalinger
TUSEN TAKK! KOM OPP I DETTE TEMAET I EKSAMEN NÅ, OG DETTE HJALP FRYKTELIG!  Very Happy :-D

kaia
06.01.2011 13:39

Bra!
2
anbefalinger
HOLA


14.09.2011 15:43

Bra!
2
anbefalinger
du er kjempeflink å forklare om veksdeling på en lett måte!
var bare det jeg leste siden jeg skal ha prøve om det på fredag. jeg har slitt utrolig på skolen for jeg ikke skjønner noe av hva læreren sier,så søkte jeg veksdeling opp på nettet,og nå skjønte jeg det!
tusentakk! Smile :-\)

småen
29.09.2011 20:03

Bra!
2
anbefalinger
You saved my day! glemte boken min hjemme! og dette var akkurat det jeg trengte! tusen takk!! kjempe bra skrevet i tilegg!  Very Happy :-D

Halvard
03.11.2013 11:01

Bra!
2
anbefalinger
Kan du forklare litt "enklere"? litt vanskelig for en "nybegynner" å forstå alt her som blir skrevet...  Smile :-\) takk

Til Ensomlurer
27.11.2014 09:45

Bra!
2
anbefalinger
gener er deler av de lange trådene med DNA som finnes i cellekjernen. Alle gener er derfor i cellekjernen til alle celler i kroppen din, både de dominante og de recessive genene (med unntak av kjønnscellene).

DNA blir aldri fraktet ut av cellekjernen, men blir kopiert til til RNA som kan transporteres ut. (Da kan DNA være trygt lagret uten at noen fremmede stoffer kan ødelegge det).

kingsman
13.10.2016 18:48

Bra!
2
anbefalinger
tusen takk! du hjalp meg gjennom prøven.  Smile :-\)

liljonah4-r sho
23.03.2010 19:34

Bra!
1
anbefalinger
Bra skrevet. men tror du har skrevet feil på Homozygot og Hetrozygot, det står at de er akkurat det samme, det skal det vell ikke være?  Confused :-\?

emma
17.09.2012 22:15

Bra!
1
anbefalinger
takk for hjelpen elsker den side  Smile :-\)

nour
20.09.2012 16:35

Bra!
1
anbefalinger
takk for hjelpe


07.02.2013 21:22

Bra!
1
anbefalinger
Tusen takk ! Du redde meg

Mæg
18.11.2013 17:28

Bra!
1
anbefalinger
Æg Æ Mæg og Æg syns at dette gjalp noga jysligt te naturfagsprøvå okkas

Sandra
06.02.2014 17:16

Bra!
1
anbefalinger
Tusen takk bra skrevet

Christian
11.02.2014 19:00

Bra!
1
anbefalinger
Prøve på fredag dette har hjulpet meg litt takk! Dette er bra skrevet og fin oversikt og lett og finne det man trenger

Anonym
13.05.2014 22:31

Bra!
1
anbefalinger
Detta her er supert! Jeg elsker hvor grundig mens fortsatt kort du har tatt for deg hvert tema. Du har virkelig hjulpet meg her  Very Happy :-D
Det tok meg 10 timer med å bli ferdig med kapittel 7 og skrive korte oppsummeringer men dette her er bare perfekt! Nå trenger jeg ikke å bry meg med å skrive en kortere oppsumering av kapittel 8. Jeg kan bare lese gjennom hele kapittelet så lese gjennom detta her du har skrevet. Tusen takk igjen!


02.06.2014 00:17

Bra!
1
anbefalinger
Fantastisk! Har holdt på med dette intenst i et halvt år nå, men denne teksten får virkelig samlet det som betyr noe. Skal lese teksten høyt, ta opptak og lytte! ;D

Ensomlurer
21.10.2014 12:09

Bra!
1
anbefalinger
Hei! Spørsmål: Recessive gener, finner man dem kun i cellekjernen?

emine
06.09.2015 17:45

Bra!
1
anbefalinger
Thanks 😘😘

allahu akbar
20.04.2016 19:33

Bra!
1
anbefalinger
Detta va nett kjekt. Litt vanskeleg å forstå, elles bra. #allahu_akbar

Benedikte
19.05.2016 18:52

Bra!
1
anbefalinger
syykt bra!!

&#128536; hei
25.03.2017 20:43

Bra!
1
anbefalinger
😘.😘.😘.😘.  Smile :-\)  Smile :-\)  Smile :-\)  Smile :-\)  Smile :-\)  Sad :-\(  Sad :-\(  Sad :-\(  Sad :-\(  Sad :-\(  Sad :-\(

thea
19.06.2018 16:57

Bra!
1
anbefalinger
tusen takk Smile :-\) du hjalp meg på eksamen

lars
10.10.2018 21:02

Bra!
0
anbefalinger
Tusen takk


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.064 sec - 1 pageviews