Søk i stiler
 

Alt ender godt til slutt, eller?


En oppgave om konflikter.

Sjanger:EssayLastet opp:20.04.2005
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Krig og fred
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Oppgave 3: Er konflikter bare av det vonde?

Skrive en essay, et kåseri eller en novelle. Lag tittel selv.

 

Det er rart hvordan et menneske kan blokkere ting som har skjedd i livet, hvis det er forferdelig. Det rare med det er at det er ikke bevisst heller, det bare skjer. Helt uten videre så skjer det, litt etter litt, som dagene, månedene og årene går. Til en dag du innser at du husker ingenting av den dagen, eller i mitt tilfelle, den perioden.

 

Det startet på barneskolen. På skolen var skolegården delt opp, alle barna (det vil si de som var 6-9 år) befant seg på den lille fløyen, foran bygningen og de ”store” befant seg på den store gården bak skolen. Ingen barn hadde adgang til å sette sin fot inn på den store skolegården. Som liten var jeg lubben med stor bollesveis og klær som nesten ikke passet meg. Jeg hadde brunt krøllet hår og gyldenbrune øyner. Til vanlig så var det mor som bestemt hva jeg skulle ha på meg, noe som var greit til å begynne med.

 

Fjerde året på skolen da jeg fylte 9 år ble vi flytte over til den store skolegården, det var skikkelig stas. Duften av modenhet svirra rundt oss, det var i hvert fall slik vi følte det. Dette var en ny tid, ett nytt kapittel i mitt liv. Jeg var så lykkelig. Ingen problemer, ingen bekymringer, trodde jeg.  Det som er igjen av minnene mine fra den første dagen da vi ble flytte over til den stores skole gården er følelsen av å være lykkelig, uten bekymringer. Ellers er det lite jeg er sikker på angående den perioden i mitt liv da jeg følte at jeg ble mobbet. Jeg antar at jeg ble mobbet, det ville i så fall forklart hvorfor mine foreldre tok meg til psykologen. Sant å si er jeg ikke så sikker på en eneste ting lenger. Jeg har av og til nevnt noe som jeg var nesten sikker på at det hadde skjedd, men så har det blitt avist som en hendelse. I det siste har det skjedd oftere og oftere. Med alle minnene som nå har blitt avvist som en faktisk hendelse, har jeg begynt sette spørsmålstegn angående mine andre minner. Dette bekymrer meg så mye at jeg faktisk lekte med tanken at jeg hadde to liv. Et med faktiske hendelser og et med fordreide hendelser, og andres opplevelser, satt inn i mitt eget minne. 

 

På grunn av hvordan jeg var, eller det som hendte meg, har jeg alltid hatt problemer med å oppfatte hva andre føler. Dette gjorde at jeg slet, jeg sliter fortsatt, med å la personer komme innpå meg. Heller har jeg kunnet reagert på at andre har det vondt eller er lei seg. ”Unnskyld” var ikke i mitt vokabular før for et år siden. Når jeg nå ser tilbake på de utallige gangene jeg kunne ha unnskyldt meg og kanskje ha vært venner eller bekjent med flere enn det er i dag, hender det at jeg begynner å gråte. Det er som en sløv kniv som rolig og forsiktig, men sikker, skjærer opp min sjel, mitt hjerte, mitt liv. Det går ikke en dag jeg skulle ønske om en sjanse, bare en sjanse… Det er ikke noe ikke hadde ofret for en sjanse for å si, rope ut ordet som fortsatt ikke er i min daglige tale, ”unnskyld”, ”unnskyld” hvis jeg har gjort noe galt, ”unnskyld” for at jeg lot andre tråkke på meg, ”unnskyld” for at jeg lever.

 

Her om dagen hadde jeg et mareritt. Jeg så for meg mine ”minner”. Jeg så meg selv. Jeg så det som om det var jeg som slo, jeg som mobbet, jeg som avviste ”meg” selv. I det siste scenarioet regnet det. Jeg fortsatte å slå ”meg” . Det virket ikke som om ”meg”, det vil si jeg, merket skjells ordene, volden . Jeg trakk meg i fra ”meg”. Jeg så ”meg” stå ute i regnet, først knelende, så begynte ”meg” å stå forsiktig rett opp. ”Meg” løftet ansiktet og så opp mot himmelen. Det regnte tungt, av den typen som gjør deg gjennomvåt på bare noen få sekunder. Jeg så meg stå der, rørte meg ikke, som en statue. Jeg følte meg fornyet, som om jeg hadde vokst fra meg usikkerheten, alle de vonde minnene. Regnet hadde ”skylt” av meg alt som hadde med fortiden min å gjøre.

 

Jeg våknet, helt våt av svette. Det regnet ute. Jeg så på klokken, den var 03.09. Jeg sto opp, måtte skifte tøyet til sengen. Etterpå gikk jeg og tok en dusj, en varm dusj. Jeg ble så lenge det varme vannet varte. Jeg tror jeg hadde vannet rennende over meg over en halvtime. Måtte gå og legge meg, det var skole om noen få timer.

 

Det regnet fortsatt da jeg sto opp. Jeg tok meg tid til å gå til skolen. Jeg kunne det. Det var kort vei til skolen. Gikk ut av huset tidligere enn vanlig. Tok ikke følge med noen. Tok meg tid, for å føle regnet gjøre håret mitt søkk vått. Deretter tøyet. Jeg brydde meg ikke om jeg kunne bli syk. Det var varmt. Jeg ville kjenne regn dråpene en for en slå meg i ansiktet. Det var delig. Ingen bekymringer. Ingenting, kun jeg som har beina godt plantet på jordet. 

 

På skolen var det vanlig skole. Jeg smilte til alle som jeg møtte. Jeg smilte alltid. Vet ikke hvorfor. Jeg ble vel lei av å ha et trist eller sint ansikt, at en dag bestemte jeg meg å bare smile.  

 

Jeg kom overens med alle i klassen. Rart. Jeg husker da jeg kom overens med ingen, da jeg var den alle syntes synd på. Eller da jeg var den alle baksnakket. Eller kanskje ikke. Kanskje det ikke skjedde, kanskje jeg hallusinerte. Kanskje var jeg den populære i klassen. Jeg vet ikke.  

 

Det var min bursdag for noen dager siden. Jeg ble femten. Jeg føler meg ikke som femten. Ser ikke ut som en. Oppfører meg hvert fall ikke som en som skal bli det. Jeg har følt meg i det siste som en eldre. Jeg føler meg gammel. Jeg føler at jeg er som en gammel mann, og når han ser på de unge, smiler han og husker tilbake til en tid da han var like vill, like forelsket. Jeg er den gamle mannen, for i friminuttene så ser jeg på, observerer om du vil si det, at de andre leker. Ser på guttene som små erter jentene for å få oppmerksomhet. Jentene som roper og skriker rett før de løper og jager guttene med et lurt smil i fjeset, all den energien. Jeg begynner å smile. Mitt hjerte gleder seg over det jeg ser. Se de andre ha det gøy. Se de andre smile. Se de andre slippe å gå gjennom det jeg gjorde. Se andre LEVE LIVET.  

 

Når jeg nå ser mot fremtiden håper jeg at den er snillere mot meg enn det den var før. Og hvis den forsetter å vise meg sitt sorgfulle ansikt, vil jeg smile bredt mot den. Hvis jeg er heldig smiler den kanskje tilbake, eller kanskje ikke. Men for nå så er jeg fornøyd. Jeg smiler. 

 

Ja, det er slik det skal være.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Tine
09.09.2005 13:36

Bra!
16
anbefalinger
Hei!
Ser ingen har lagt til noen komentar, tror ikke det har noe med at ingen liker den eller ikke har noe å si, men at dei er redde for å si noe galt. For det er enn sterk tekst. Mye personlighet, hvilken karakter fikk du? For dette var bra, men, for det er alltid et "men", det var litt langt. Og til tider kjedelig. Men absolut bra.
Fortsett slik!
Klem

katarina
21.04.2006 18:52

Bra!
9
anbefalinger
Et bra essay, men i slutten ble det en litt mer fortellende historie. Hva fikk du i karakter?

Strykebrettet
07.09.2006 11:46

Bra!
6
anbefalinger
Dette var en bra tekst. Men det blir kanskje litt feil å kalle det for et essay. Et essay skal jo være humor og slikt i. Dessuten tar et essay opp en sak og man sier sin mening om den med ironi og slikt. Nei, dette kan overhodet ikke kalles et essay, men en kjempebra fortelling i stedet. Det sakl du ha Smile :-\)

jav
14.02.2006 13:46

Bra!
3
anbefalinger
dette er en veldig sterkt tekst.

bilalg
16.03.2006 23:55

Bra!
3
anbefalinger
hæærlig tekst Smile :-\)< 3333



18.02.2006 19:47

Bra!
2
anbefalinger
knall bra tekst d må eg sei forsett me d goda arbeidet...
handle detta om deg foresten??


27.03.2006 19:39

Bra!
2
anbefalinger
Veldig bra skrevet.... Stå på!!

Mr.Anonym
06.04.2006 19:49

Bra!
2
anbefalinger
Sterkt...

ALi
27.01.2007 15:00

Bra!
2
anbefalinger
Veldig bra!! selv om d r en langt tekst. bra..

Bananen
12.03.2009 20:50

Bra!
2
anbefalinger
Til "Strykebrettet"
Et essay skal ikke nødvendigvis innerholde humor. Dette gjelder derimot sjangeren kåseri, som ikke er så altfor ulik  Wink ;-\)


21.05.2006 16:21

Bra!
1
anbefalinger
Dette var et bra essay, et av de mest velskrevne jeg har sett her på daria.no også... Men - jeg må få si at temaet ikke innfridde forventningene man fikk av oppgaven. Dette er ikke et essay om konflikter, det er et essay om mobbing. Og - jeg kan ikke se noe særlig til den ironien og "sette-opp-kontraster" - metoden som gjerne kjennetegner et essay.

kommentar
27.11.2006 17:04

Bra!
1
anbefalinger
Niice ^^

Jasse xP
27.11.2008 16:49

Bra!
1
anbefalinger
Til "Arlene".
Du sa at dette ikke var essay, men hvis du leser helt øverst, hadde de fått i oppgave om å skrive ENTEN essay, novelle ELLER kåseri.....
(Et tips) Du må ikke dømme andre før du vet helt sikkert;P


FuzzyHeaven
31.03.2009 17:00

Bra!
1
anbefalinger
Jasse. personen som har lagt ut denne har skrevet at det er et essay, hvis du ser oppe i hjørnet hvor det står: Sjanger: Essay. Jeg er enig i at det ikke er et essay, men en kjempebra tekst, veldig sterk og trist. Utrolig bra skrevet!


27.04.2009 15:11

Bra!
1
anbefalinger
begynte nesten å gråte jeg

lilly
22.02.2011 07:32

Bra!
1
anbefalinger
KÅSERI SKAL HA HUMOR, IKKE ESSAY..

Bra skrevet

_AssHOLE
13.03.2014 08:40

Bra!
1
anbefalinger
MOTHERFUCKING SUCKS

meg
07.11.2005 18:51

Bra!
0
anbefalinger
Jeg er enig med det som atår over, og lurer også på hva du fikk som karakter.

Cristine
26.01.2006 17:37

Bra!
0
anbefalinger
Veldig bra skrevet. Det må jeg si.

yoew
27.11.2006 18:00

Bra!
0
anbefalinger
nice skreve asså Razz :-P må skrive en i morgo Sad :-\((

L
24.10.2007 08:48

Bra!
0
anbefalinger
Det var en sterk og godt skrevet historie, men du kan jobbe litt mer med hvordan du formulerer setningene dine, ofte blir det litt mye gjentagelse. Lykke til videre!

Vincent
26.11.2011 01:36

Bra!
0
anbefalinger
Antar at dette er et essay, for det står på sjangeren. Første avsnitt kan være en god start på en essay, men det ble for mye detaljer og gjentakelser videre i teksten. Mildt sakt så er dette en novelle, lignende et blogginnlegg. Selv om det er greit nok i lengden, så er det fortsatt innholdet som teller. Du har ikke svart på selve spørsmålet. Læreren må ha gitt 2-3 hvis det var et essay.  Smile :-\)


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.019 sec - 1 pageviews