Søk i stiler
 

Norsk språkhistorie


Norsk språkhistorie - Korleis har utviklinga vore? Forberedelse til muntlig eksamen.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:13.04.2005
Språkform:NynorskForfatter:Anonym
Tema:Språkhistorie


URNORDISK (ca 200 – ca 700)

  • Det første språket i norden, fellesspråket.
  • Mange lange ord.
  • Dei eldste runeskriftene blei skrive på dette språket.

NORRØNTID (ca 700-1370)

  • Noreg blei kristna på 1000-tallet.
  • Prestar og munkar lærte oss det latinske alfabetet, dei første tekstane blei skrive med dess bokstavane.
  • Det bar lover, religøse skrifter og jordbøker som blei skrivne ned først.

MELLOMNORSK (ca 1370 – ca 1550)

  • Låneord frå engelsk og tysk kjem til.
  • Overgangsrid mellom gamalnorsk (norrønt) og nyare norsk (mellomnorsk). Språket blei i tillegg påverka av svensk og dansk.
  • Dansketida: Noreg var under dansk styre.
  • Reformasjonen: i denne tida var det viktig å spreie reformasjonslitteratur

ETTER 1814

  • Unionen med Danmark vart løyst
  • Somme tok til å bruke norske ord og vendingar.
  • Norke ville halde på det danske skriftspråket
  • 1850 åra oppstod det ein intens språkdebatt.

ETTER 1850

  • Mange norske forfattarar var opptekne av dei nordiske skriftspråka måtte nærme seg kvarandre.
  • Skulane slutta etter kvar å bruke stor forbokstav i substantiva, som dei i dag gjer i det tyske skriftspråket.

ETTER 1900

  • Etter union oppløysninga i 1905 blei det viktig å framheve det NORSKE.
  • Liten motstand i riksmålet som kom i 1907.
  • Skriftspråket i Noreg skulle bygge norsk tale.
  • 1917-reforma: ny rettskrivingsreform. Det norske språket måtte bli norskare, det var for dansk.

1929

  • Dei to norske skriftsmåla fekk nye namn Bokmål og Nynorsk.

1938

  • Rettskrivingsforma, begge skriftmåla fekk nye skrivereglar.
  • Bokmålsfolket godtok reforma, men tilhengerane av riksmålet protesterte, etter kvart fann dei ut at det gjekk bra.

1950 TALET

  • 1951:
    - Ny teljemåte: tjueto og trettito, i stadenfor toogtjue og treogtretti.
    - Norsk språkemna blei oppretta av stortinget.
  • 1959: norsk språknemd hadde nye reglar for lærebokspråket klart.

1960 TALET

  • Det oppstod nye diskusjonar.
  • Ein komite kom då med nye reglar, stadsnavn skulle skrivast på korleis media og offentlighet var.

1981

  • Rettskrivingsform berre på bokmål: Elevar fekk velje mellom å skrive kua eller kuen

1986

  • Mange utlandske ord blei fornorska.

 1990-2000

  • Språket er enda meir moderne, og fleire utlandske ord.


Teksten er hentet fra Daria.no, www.daria.no