Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Håp

Håp

Om prostitusjon.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
14.03.2005
Tumler rundt i min rastløshet

I mellom mine harde angrep

på meg selv

stoppet jeg opp…

 

Natten er lang for dem som ikke kjenner mørket. For alle de som bruker dagen til å rettferdiggjøre sine egne små feilgrep. Kanskje var det hennes største feil; hun skjulte sine små svakheter som om de ikke tålte dagslys. Slik førte det til at andre trodde at hun var usårbar. Og da andre trodde det lenge nok, trodde hun det selv. Alle hennes små nederlag ble til dype avgrunner av håpløs smerte.

 

Hørte hva andre sa,

men ordene ga ingen mening.

Da jeg falt

var det godt å bli liggende…

 

Hun er en kyniker, og hun vet det selv! Alle vandrer rundt med en prektig overbevisning om at de ikke er så kyniske som den eller den, men de glemmer at det ligger i menneskets natur å fremme seg selv, det var slik vi overlevde for tusenvis av år siden – slik skal hun klare seg nå. Alt hun gjør har hun valgt selv. Alt hun tenker er hennes egne tanker, ikke farget av en jævlig barndom eller av at hun er dum. Hun ønsker bare ikke å ta del i dette samfunnet. Men det er tungt å kjempe imot.

 

Trodde det var på tide å gi opp,

men himmel og helvete

må vente…

 

De får aldri noe av henne, men alle tror at det er nettopp det de gjør. De kan bare få tro det, så kan de gå hjem til konene sine og smile sleskt og si at : ”Jo, takk. Jeg har hatt en strålende dag på jobben.” Mens hun vet hvordan de er med sine usikre blikk og sin barnslige iver etter å være bedre enn sine forgjengere.

 

Jeg lar meg ikke friste

av håpløshetens makt.

Titter opp på skyene,

skulle ønske

jeg var der

til tider…

 

De tror henne fordi de må, ellers kunne ikke dette rettferdiggjøres. Hun lyver fordi det er en selvfølgelighet, og fordi hun alltid har valgt den enkleste løsningen i øyeblikket. Hun forakter den fordi ingen av dem våger å fortelle henne hvor verdiløs hun er. Hun har makt, men de har makten.

 

Jeg sa i dag

- mente for alltid.

Det føltes som om

jeg var til bry ved å leve…

 

Hun har ingen helter i livet sitt, men hun skulle gjerne hatt en. Hun drømmer ofte om en som kommer som alle de andre, men som stopper opp når de er kommet til leiligheten og sier at hun er for ung og for god til dette. Deretter tar han henne i armekroken sin, og de prater sammen, aldri noe mer, de bare prater.

Men helter finnes bare i eventyrene. Det er skurkene som har fått sitt inntog i hennes virkelighet.

 

Jeg trakk meg unna

- ville bare bli holdt.

Det ble for mye å leve

så jeg eksisterte.

Titter ut i natta…tenker.

Har de glemt meg?

Hva gjør de nå?

Hvor er mitt rom i ditt hus..?

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil