Søk i stiler
 

Kaffe latte, takk!


Handler om en ung dame med et litt kjedelig liv, som møter drømmemannen på en kafe.
Sjanger:FortellingLastet opp:01.02.2005
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Sjekking
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook


Det var onsdag morgen, og jeg gikk i Oslos travleste gater. På vei mot vaskeriet. Jeg hadde nettopp flytta hjemme fra, og hadde ikke skaffa meg vaskemaskin enda, dessuten var er ikke mamma særlig glad for at jeg kommer med to tonn skittentøy tre ganger i uka.

 

Vaskinga tok ikke særlig lang tid, i allefall ikke når du har ørepropper i øra og hører på den nyeste musikken. Som vanlig tok jeg den lengste veien hjem, kun for å at dagen skulle gå. Jeg hadde jo ikke annet å foreta meg, så hvorfor ikke?

Det var da jeg bestemte meg for å gjøre no’ nytt. Gå på cafê, møte nye folk.

 

Jeg gikk inn på cafêen ” Two coffee”, og satte meg på en krakk ved disken. Ved siden av meg satt en ung, kjekk mann på min alder. Ja, rundt 22 tenker jeg. Mannen bak disken nærma seg, og jeg tok nok det som en selvfølge at han skulle ta i mot bestillingen min, noe mannen til venstre for meg gjorde også.

- Kaffe latte, takk! Sa begge. Vi så på hverandre og smilte. Mannen bak disken lo, lagde to latte og gav dem til oss. Vi sa ikke noe, men jeg visste at før eller siden ville vi sitte i den dypeste samtalen ever.

Mobilen min ringte. Selvfølgelig nå som jeg satt ved siden av verdens kjekkeste mann, som også drakk latte. Ringetonen min var ”Friends” melodien.

- Den ringetonen har jeg også, sa mannen ved siden av meg. Nok en gang en likehet.

Det var venninna mi Heidi som ringte. Jeg avbrøt samtalen kjapt ved å si at jeg kjekket opp en mann. ”Good luck” var det siste jeg hørte fra andre enden.

- Så du drikker også latte, har ”Friends” melodien som ringetone. Jeg antar at du vasker på vaskeriet her også, sa jeg litt ertete.

- Ja, sa mannen forbauset, hvordan gjetta du det?

Jeg stussa litt selv, hvorfor jeg sa det.

- Jeg gjør det, så hvorfor ikke du? Jeg smilte.

 

Vi sa ikke mye på en stund. Mannen reiste seg, og leg ble lei meg innvendig. Han strakk frem handa og sa:

- Ja, vi har ikke hilst enda. Jeg er da Christian Stiansen. Du?

Jeg rakk frem reiste meg, retta på skjørtet, strakk frem handa og sa:
- Camilla. Camilla Eidsvollen.

Vi satte oss ned igjen, og som jeg tenkte, før eller siden var vi i den dypeste samtalen.

Etter at vi sa ha det til hverandre, gikk jeg hjem. Flere ganger i uken traff vi hverandre både på cafêen og vaskeriet. Ikke mange månedene etter flytta vi sammen. Til sommeren er det bryllup, og til vinteren venter vi vårt første barn. Så skal si den lille forandringen jeg gjorde i mitt rutine prega liv satte spor etter seg. 5. mai for tre år siden forandra livet mitt for alltid. På en positiv måte.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


21.05.2005 13:01

Bra!
1
anbefalinger
Dette var en kjempe fin historie, men litt fort i sisten av den!


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.012 sec - 1 pageviews