Jeg står her og ser mot den tomme stolen.

Du har reist deg, gått..

Forlatt meg... igjen.

En tåre renner nedover kinnet mitt.

Jeg kjenner sorgen spre seg i kroppen.

 

Jeg ser ut vinduet, mot livet utenfor.

Du har reist deg, gått.

Forlatt meg... igjen.

Jeg ser mot fuglene som svever i den tomme luften.

Fri, de vet ikke hvordan det er å vær fanget.

 

Jeg er fanget her i mitt eget mørke.

Du har reist deg, gått.

Forlatt meg... igjen.

Jeg gråter....

Men elsker deg likevel.