Denne stilen skrev nå, våren 1997. Jeg
fikk en "S" på den (9. klasse) Stilen omhandler dagens
situasjon i Afghanistan. Det skjer forandringer der hele tida.
Afghanistan. Hvis jeg hadde blitt spurt om hva jeg assosierer med
Afghanistan, ville jeg nok svart at det er et lite land i Asia.
Et land med ruvende fjell og små fjellandsbyer. Et land med et
stolt folk som går rundt i vakre, fargerike folkedrakter og
synger på gamle folkemelodier. Der kvinnene lager flotte
håndvevede tepper mens mennene rir på hestene
sine og passer kyrne. Jeg vet egentlig ganske lite om
Afghanistan. Majoriteten av verdens befolkning hadde nok aldri
hørt om
Afghanistan før det ble invadert av Sovjetunionen i 1979. Da ble
plutselig alle vestlige øyne rettet mot det bortgjemte landet.
Det dukket opp støtteorganisasjoner, media satte søkelyset på
Sovjets overfall, og vesten pumpet inn penger til humanitær
såvel som militær hjelp. Så trakk Sovjethæren seg omsider ut,
og all hjelp og oppmerksomhet var borte. Afghanistan var
interessant for verdenssamfunnet så lenge de slåss mot
Sovjetunionen. Men hva skjedde så? Afghanistans problemer var
ikke over.
Fakta om Afghanistan
Afghanistan ligger i hjertet av Asia, samlet mellom mange
forskjellige kulturer. Iran ligger mot vest, mot sør og øst
ligger
Pakistan og i nord ligger de tidligere sovjetiske provinsene:
Turkmenistan, Usbekistan og Tadsjikistan.
Afghanistan ble grunnlagt først i 1747, og da ble de nåværende
grensene også satt. Landet er på ca. 650.000 km2 , omtrent
dobbelt så stort som Norge.Hovedstaden heter Kabul.
Det lever 21,3 millioner mennesker i Afghanistan. Den
gjennomsnittlige levealderen blant disse er ikke mer enn 42 år
og
barnedødeligheten er høy. Ja, hele 296 av 1000 barn dør før
fylte ett år. Det er også utrolig mange analfabeter landet.
Flesteparten av disse er kvinner. Landet er splittet kulturelt.
Det er finnes over 20 forskjellige etniske grupper, men
flesteparten av disse er muslimer. Etter lang tids krig er
Afghanistan et meget fattig land. Det har ingen kystlinje og er
svært avhengig av jordbruk og fedrift. Konfliktens bakgrunn
Den 27. desember 1979, invaderte sovjetiske styrker Afghanistan.
Dette var etter at sovjetvennlige offiserer hadde kommet til
makten i et militærkupp året før. Sovjet møtte raskt motstand
fra sivilbefolkningen. Spesielt av motstandsbevegelsen -
Mujahedin. Mujahedin betyr «Hellig kriger» og er betegnelsen
på geriljasoldatene som slåss mot de sovjetiske
invasjonsstyrkene fra begynnelsen av invasjonen.
Mujahedin-geriljaen bestod ikke av like «raser», men var en
koalisjon av motstandstyrker som kjempet sammen for å overvinne
de sovjetiske inntrengerne.Motstandsstyrkene var i begynnelsen
dårlig utstyrt for krigføring, men etter hvert begynte de å
motta avanserte våpen fra bl.a. USA. Afghanistan ble nå et ledd
i den kalde krigen. Etter at partene var blitt mer likestilte,
herjet krigen på sitt voldsomste. Over 6 millioner afghanere
flyktet til nabolandene. Over 1 million ble drept. Lemlestede er
det ingen som har tall over.
Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1989 etter voksende
internasjonal fordømmelse og stadig sterkere motstand mot krigen
også i Sovjet. På dette tidspunktet var det ingen leder i
Afghanistan. En mann ved navn Najibullah dannet en midlertidig
regjering, en såkalt interimsregjering. Najibullah var leder for
det hemmelige politi, og det ble sagt av flere hundre av de
tusener som ble satt i fengsel av han, drepte han med sine egne
hender. Derfor fikk Najibullah kallenavnet
«Slakteren fra Kabul.» Med Sovjet ute av Afghanistan, gikk
motstandsbevegelsen i oppløsning. De forskjellige
Mujahedin-gruppene hadde masse våpen etter krigen, og begynte å
kjempe mot hverandre. Det ble borgerkrig. De ulike
gruppene som nå kriget, fulgte stort sett etniske skillelinjer.
Borgerkrigens kamper har spesielt rammet hovedstaden Kabul, hvor
flere bydeler er jevnet med jorda. Hundretusener har forlatt byen
siden urolighetene brøt ut.
Afghanistan i dag
Borgerkrigen har herjet i Afghanistan helt siden Sovjet trakk seg
ut. Lederen i Afghanistan, Najibullah, ble avsatt og regjeringen
hans falt i 1992. Burhanuddin Rabbani het mannen som overtok
makten. En muslimsk gruppe ved navn Taliban ble dannet i 1994.
Den bestod av en gruppe på 50 studenter. Disse kom fra en
sunnimuslimsk skole i Kandahar og gikk sammen om å fange og
henrette en lokal kommandant, som var beryktet for voldtekter og
røveri. Dette konkrete lov-og-orden budskapet fikk straks stor
oppslutning og da den stadig økende styrken rykket inn i nye
områder, konkurrerte de fleste lokale geriljagrupper om å være
først med å bli opptatt. De tilbød penger, våpen og
kjøretøyer for å
få hjelp til å slå ut rivaler. Etter fire dager hadde
Taliban-geriljaen erobret hele Kandahar, og etter fire måneder,
behersket Taliban 1/3 av landet! Mye av suksessen til
Taliban-geriljaen skyldtes at de aldri plyndret, man ryddet opp i
vrimmelen av rivaliserende, plyndrende geriljagrupper.
Taliban-geriljaen nådde hovedstaden, Kabul, i februar 1995. Der
møtte de motstand fra regjeringsstyrkene. Kampene gikk kraftig
ut over sivilbefolkningen som ble stående «i skuddlinjen».
Etter lange stridigheter endte det med at Taliban-geriljaen
overvant regjeringsstyrkene og overtok makten i Kabul i
begynnelsen av oktober 1996.
Taliban - en fundamentalistisk bevegelse
I Norge skapte dette store problemer for elevene i de
videregående skoler. De hadde valgt Afghanistan som mål for
Operasjon Dagsverk. Innsamlede midler skulle brukes til
opprustning av skoler og bl.a. styrke jentenes
undervisnings-tilbud. De få skolene som var åpne for jenter ble
stengt av geriljaen. Taliban-geriljaen har etterhvert befridd
over 2/3 av Afghanistan
og også hovedstaden Kabul. Etter 17 år med kamphandlinger
håpet folket på fred og ro til å gjenoppbygge landet, men
Taliban er en ekstremt fundamentalistisk bevegelse. Kvinner må
alltid gå med slør. Hele kroppen skal være tildekket unntatt
øynene. Her er det en åpning med «gitter» som de kan se ut
gjennom. De har innført yrkesforbud for kvinner og de må ha
spesiell tillatelse for å gå på gata. Bryter de disse
påbudene blir de slått med stokker eller pisket. Narkotika,
fjernsyn, video og all ikke religiøs musikk fordømmes. Til og
med sjakk er ulovlig. Tyverier straffes med avkutting av hender
og føtter med kjøttøks. Utroskap fører til døden med
steining. Alkohol er også helt forbudt og gir dødsstraff.
Hva har vært prøvd?
FN har vært i Afghanistan helt siden begynnelsen av krigen mot
Sovjet. De har prøvd å finne forskjellige løsninger på å få
slutt på konflikten. I 1995 greide de å få et løfte fra
president Rabbani om at han skulle overlate makten til et
FN-meglet overgangsstyre. Dessverre brøt presidenten dette
løftet fordi han følte seg trygg etter noen vellykkede kamper.
Røde Kors har også vært mye involvert i Afghanistan-krisen.
Sammen med Afghanistans Røde Halvmåne, har Røde Kors opprettet
sykehus som behandler hundrevis av pasienter daglig. Medisiner og
medisinsk utstyr står øverst på Røde Kors’
prioriteringsliste. I perioder har de fraktet 40 tonn
hjelpeutstyr til Afghanistan i måneden. Det er meget vanskelige
forhold Røde Kors jobber under i Afghanistan. Et overveldende
hjelpebehov og dårlig eller ingen kommunikasjon gjør arbeidet
vanskelig, men religionen er kanskje den største hindringen.
Taliban-geriljaen nekter nemlig kvinnelige hjelpearbeidere å
komme inn i landet De vil heller ikke la kvinnene sine bli
behandlet av mannlige hjelpearbeidere. Helsetilbudet til kvinner
i landet er derfor dramatisk forverret. Det gjelder syke, sårede
og gravide.
Afghanistans framtid
Etter Sovjets krig mot Afghanistan er landet oversådd av miner.
Et vanlig anslag er på ti millioner, uoffisiell verdensrekord.
Virkningene av disse minene er grusomme. Arbeidet med å rydde
Afghanistan for miner er i gang, men ryddingen tar tid og
utføres med enkle midler. Det er anslått at det vil komme på
flere hundre milliarder kroner å rydde opp dette kaoset.
For å hjelpe afghanistanerne burde landene i vesten støtte
mineoppryddingen med alle mulige ressurser. Uansett vil det ta
mellom 10 og 20 år å rense de mest sentrale områdene for
miner. Daglig blir hundrevis stygt skadet. En annen mulighet er
å informere folket om hvordan de best kan overleve i områder
med miner. Det er viktig kunnskap. For eksempel når
flyktninger som vendte tilbake fra Pakistan skulle bosette seg
på nytt i Afghanistan, begynte de med jordbruk for å klare seg.
Mange ble da skadet av miner. Hvis informasjon hadde nådd ut,
kunne kanskje noen av disse ulykkene ha vært unngått.
Det er vanskelig å si noe om utfallet av konflikten. Kanskje man
oppnår mer ved å la være å støtte de involverte partene?
Gjennom våpenleveranser, politisk og økonomisk støtte
opprettholdes borgerkrigen. Observatører, afghanere selv, til og
med FN er enige om at innblanding utenfra kan være det største
hinderet for fred. Humanitær hjelp bør likevel opprettholdes.
Det er sivilbefolkningen som rammes mest når denne typen hjelp
stanses.
Dagens situasjon i Afganistan er uviss. Det er sparsomt med
informasjon til utenomverdenen. Få journalister tør å oppholde
seg i landet og de fleste humanitære prosjekter som sykehus,
helstilsyn og skoler er lagt på is.
Yrkesforbud på grunn av kjønn er en forbrytelse mot
menneske-rettighetene. For Afghanistan er det også dumt.
Mannefallet i
krigen har gjort hundretusener av kvinner til eneforsørgere. Det
er livsviktig for et samfunn å utnytte de ressursene det har.
Kvinnene utgjør en stor og ubrukt ressurs. En afghansk jente i
en flyktningeleir ante likevel håp for fremtiden. Hun trodde det
ville komme en gradvis forandring til det bedre og uttrykte
følgende da hun ble intervjuet:
«Afghanistan vil tjene på at kvinnene blir fri til å utvikle
og utdanne seg. Et land kan ikke fungere så lenge halve
befolkningen holdes nede, akkurat som en fugl ikke kan fly med
bare én vinge.»
Du er her: Skole > Afghanistan - krigen verden glemte
Afghanistan - krigen verden glemte
Elevarbeid om Afghanistan.
Legg inn din oppgave!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!