Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Bestemmelse av kjemisk formel til kobbersulfid

Bestemmelse av kjemisk formel til kobbersulfid

Labrapport fra forsøk hvor målet var å finne den kjemiske formelen til kobbersulfid.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
13.12.2004


Hensikten med forsøket er å finne den kjemiske formelen til kobbersulfid ved at kobber og svovel skal reagere med hverandre i en digel.

 

Teori: Dersom vi kjenner massene av kobber og svovel som reagerer med hverandre, kan vi regne ut stoffmengden. Ved å sammenlikne antall mol kobberioner med antall mol sulfidioner og dermed antall atomer som har reagert, kjenner vi også formelen til kobbersulfidet.

 

<bilde>
Svovel => S, atomnummer 16, molarmasse er 32 g/mol, har 3 eller 4 stabile isotoper, har 6 elektroner i ytterste skall. Svovel finnes i flere molekylstørrelser – både S2, S4, S8 og Sn, der n er et stort tall. Derfor brukes vanligvis S som fellesbetegnelse på svovel. Fast svovel har formelen S(s).

 

Kobber => Cu, atomnummer 29, molarmasse er 63, 55 g/mol, isotoper 63 og 65, har 1 elektron i ytterste skall. Kobber er et 1 og 2 verdig grunnstoff. Det er et elastisk metall med sterk metallglans. Blir ofte brukt som leder i kabler, fordi den leder strøm godt. Det er også et stoff som står for mye av forurensningen i Norge, men er lite giftig for mennesker.


 

Siden kobber er et metall og svovel er et ikke-metall danner de to stoffene en ionebinding.

 

Framgangsmåte: En ren digel med lokk ble varmet kraftig opp over en gassbrenner i noen minutter, før den ble avkjølt igjen. Så fant vi massen av digelen så nøyaktig som mulig. Deretter tok vi ca. 1, 5 g kobber, og målte den opp nøyaktig (tre desimaler) før vi puttet den opp i digelen. Så veide vi opp ca. 0,7 g svovel, og puttet det også i digelen. Da dette var gjort varmet vi opp digelen igjen, til kobberet reagerte med svovelet og ble til kobbersulfid. Dette gjorde vi i et avtrekks skap. Tilslutt veide vi digelen med kobbersulfidet i. Dette er tallene vi kom fram til etter utregningene:

 

Mol kobber: 1, 536 g        = 0, 0241 mol

                     63, 55 g/mol

 

digel:

18, 592 g

kobbersulfid + digel:

20, 128 g

kobbersulfid:

1, 923 g

+ kobber:

1, 536 g

- digel:

18, 592 g

- kobber:

1, 536 g

=    tils.:

20, 128 g

=kobbersulfid:

1, 923 g

=svovel:

0, 386 g

 

Mol svovel: 0, 386 g   = 0, 0120

                  32 g/mol

 

Cu  = 0, 0241 mol = 2              Cu : S = Cu2S

S      0, 0120 mol                     2 : 1

 

 

Vurderinger og konklusjon: Hele forsøket gikk som planlagt. Vi hadde ingen feil målinger eller gale resultat. Formelen vi kom fram til var Cu2S, fordi det var dobbelt så mye kobber i forhold til svovel. Men dette kunne vi sett ved å sett på elektronfordelingen. Svovel har 6 elektroner i ytterste skall, og Kobber har 1 elektron ytterste skall. Det vil si Svovel mangler 2 elektroner, og kobber 7 elektroner for å få 8 elektroner i ytterste skall. Det vil igjen si at det må 2 kobberatomer til for hvert svovelatom, for å få oppfylt oktettregelen.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil