Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Sannheten!

Sannheten!

Om en jente som lever i Oslos strøk.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.11.2004

I Oslos gater hender det mye. Turister hører om den vakre byen som aldri sover, men sannheten er at byen skjuler alt ondt som finnes drap, gjengopprør, narkotika, voldtekt og overfall. I oslos gater handler det om og overleve, spesielt for en 16 år gammel jente som meg selv. Jeg er ikke så bekymret for meg selv, jeg mer bekymret for Morten. Morten er bestekameraten min. Han betyr alt for meg. Jeg og Morten er med i en gjeng. Jeg tror ikke jeg kan huske en dag som har gått uten at jeg og Morten har vært innblandet i noe ulovlig. Vi har vært innblandet i alt fra hærverk til trusler. Men Morten er verre en meg. For alt jeg vet kan han godt være innblandet i drap.

 

Jeg vil egentlig ikke være del av denne gjengen lengre. Jeg lei av og havne i bråk, og bli halet inn av politiet hver eneste dag. Men det som er, er at hvis du er med i en gjeng, er det ingen utvei, du skal støtte gjengen din uansett hva. Og aldri svikte noen i gjengen. Prøver du og komme deg ut av gjengen, for du bank kanskje du til og med blir drept. Jeg har et stort arr rett under navlen. Det arret er ikke gammelt. Jeg fikk det for bare et par måneder siden. Jeg hadde vært sammen med Morten og resten av gjengen nede ved den store elven hvor jeg bor. Og så skulle jeg gå hjem alene, det var ikke langt engang. Jeg kom ikke langt før jeg traff på noen pakiser fra en annen gjeng. De dro opp en kniv, jeg ble livredd. Jeg kunne ikke løpe, det ville være feigt. Er du med i en gjeng må tåle det som kommer mot deg. Jeg sto der, ville løpe, men jeg var ikke feig og visste reglene. Så jeg sto der og tok det som kom mot meg. De stakk kniven inn rett under navlen. Det blødde som et helvete. Det gjorde så utrolig vondt. Jeg bare datt sammen på bakken. Kjente tårene sprang på, meg jeg ville ikke grine. Det er svakt og grine. De sparket meg et par ganger i hodet før de gikk. Alt ble stille. Jeg bare lå der, til slutt begynte jeg og gråte. Jeg kjempet for og reise meg opp.

 

Jeg hadde blød mye. Og var veldig svak, men jeg kjempet meg opp og gikk til det nærmeste sykehuset. Der fikk jeg hjelp. De måtte legge meg inn på akutt avdelingen, der måtte jeg ligge et par dager for og være sikker på at det ikke hadde blitt noen infeksjon i knivstikket. Morten kom og besøkte meg. Han ville vite hvem som hadde gjort det. Først ville jeg ikke si det, fordi jeg visste hva som ville skje da. Morten og gjengen ville finne dem og banke dritten ut av de og kanskje til og med drepe de. Jeg hadde ikke noe valg, Morten tvingte det ut av meg. Jeg sa til slutt. Dagen etter fikk jeg høre at de som hadde knivstukket meg var lagt inn på sykehus med alvorlige og kanskje dødelige hodeskader. Det er denne verden jeg lever i. En verden som ikke setter grenser. En verden hvor mennesker blir skadet og dør i hvilken som helst alder. Alt handler om og overleve. Alt handler om og klare seg lengst mulig. Mange dør før de er 18, de blir skutt eller knivstukket eller banket i hjel. Det er sannheten!

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil