Søk i stiler
 

Norrøn i skolen?


Bør norskpensumet på videregående fornyes? Trenger vi å lære om eldre norsk språk- og litteraturhistorie?

Sjanger:ResonnerendeLastet opp:22.10.2004
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Språk
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



I den nye læreplanen for norsk i den videregående skole, som kommer i 2007, er det blitt stilt spørsmål om faget skal inneholde eldre norsk litteratur og historie, eller om det skal legges mest vekt på grunnleggende emner som skrivetrening og grammatikk, med mål om at morsmålet skal være et redskap for å lære og forstå de andre fagene.

 

Mange hevder at vi burde fjerne den kulturbærende delen ut av skolen, og heller satse på grunnleggende læringsmetoder. Men hvis vi fjerner den delen av pensum som dekker den norske litterære og språklige historien, fjerner vi også grunnlaget for det norske skriftspråket, og identitet. Tar vi det bort, mister vi også en del av den allmenndannende kunnskapen.

 

Siden Norge er en relativ ung nasjon innenfor historie, språk og litteratur, trenger vi noe å assosiere oss med. Det er nettopp dette Snorre Sturlasons diktning, de islandske ættesagaene og vikingene gir oss. Det var nettopp norrøn tid som la grunnlaget for Norges språklige historie og litterære kultur. Da er det dumt at vi skal forkaste en særegenhet som denne.

 

Vi lever i en verden i dag der forskjellige kulturer smelter sammen, der språk, ord og uttrykk påvirker samfunn og kultur. I Norge i dag lever vi nettopp i et slik globalisert samfunn, der ordene og uttrykkene utenfra stadig forandrer ordforrådet vårt. Vi blir sterkt preget av språklig påvirkning spesielt fra USA og Storbritannia. Denne anglifiseringen merkes godt innenfor massemediene, TV, film og musikk.

Vårt språk og vår kultur er stadig i forandring, derfor er det mange som mener vi burde holde på det mest bestandige vi har, nemlig vår historie, vårt språk og våre tradisjoner.

 

Det er ikke nok å bygge vårt fundament og vår identitet på et utsagn fra den tidligere statsminister, Gro Harlem Brundtland, ” Det er typisk norsk å være god” Det kan godt hende, men det er ikke å komme bort i fra, at flere og flere nordmenn blir distansert fra Norges historie. Det er for risikofylt at vi regner med at foreldregenerasjonen og dagens generasjon klarer å føre det norskeste norske videre til neste generasjon. Det er gjennom skolen og norskfaget vi må opprettholde norsk litteratur og eldre språkhistorie og en kulturbærende allmennkunnskap, for at det skal nå fram til neste generasjon, og ikke viskes ut om noen få år.

 

Mange er svært uenige i at vi skal beholde norsk litteratur og språkhistorie i skolen. Det er svært få av dagens elver og lærere som har noen relasjoner om den norrøne og Islandske kulturen. Det er så fjernt fra vår kultur, vi har ikke forhold til det den islandske og norrøne kulturen. Den norrøne tradisjon har sitt utspring fra Island, ikke Norge. De som vil beholde norrøn og eldre historie i skolen sier at vi må ta vare på historien, hvilken historie? Islendingene føler et lillebrorskompleks mot Norge og Norden. De mener bestemt at den islandske litteratur og språkhistorie er Islandsk. Island var lenge en ledende nasjonen innen litteratur og kultur i Europa. Det var norske emigranter som bosatte seg på Island rundt 1000-tallet, og plutselig har vi den stolte historien om ” norsk” litteratur og språkhistorie.

 

Vi lever i en globalisert verden der vi må gi slipp på ”norsk” historie og ta tak i fremmede kulturer. Nordmenn, ” de beste i verden” må slutte å grave etter gjemte identiteter, og heller integrere seg i verdenssamfunnet. Nye ord og uttrykk kommer stadig inn i det norske språket, og vi beveger oss mot en anglifisert verden.

 

Vi lever i et samfunn der resultater, ferdighet, språk, kunnskap og orientering mot verden rundt oss blir stadig viktigere. Flere og flere nordmenn, spesielt unge blir distansert fra det norske språket og grunnleggende skriveferdigheter. Det er vist at lese- og skriveferdighetene hos det norske folk har blitt dårligere gjennom de siste årene. Talefeil slike som ”sjole” og ”sjino”, er svært utbredt blant de unge i dag.

 

Noe som faller bort gjennom å ha undervisning i kulturbærende pensum, er nettopp vekten på de grunnleggende emnene. Vi må få skrivetrening og grammatiske øvelser inn allerede i grunnskolen, og det må følge elevene hele veien opp til den videregående skolen. Spesielt i den videregående skole, er det å kunne bruke norsk en forutsetning for å lære og forstå andre fag svært viktig innen utdanning og yrketslivet. Hvis man legger mer vekt på norsk som et ”instrumentfag” enn som et fag som bærer fram kultur og historie, må man gjøre undervisningen mer konsentrert, bedre planlagt, variert og læringsfremmende.

 

Ovenfor har jeg listet opp argumenter for og i mot betydningen av litterær og språklighistorie i skolen. Jeg syns vi burde beholde den kulturbærende delen av norskfaget. Den gir oss forutsetninger til å forstå og lære andre fag og generell allmennkunnskap. Jeg mener vi burde finne en balanse mellom en konsentrasjon av den kulturbærende delen og den instrumentale delen av pensum. Vi har behov for begge parter for kunne hevde oss innefor utdanning, yrkesliv og sosial sammenheng.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


moroni
03.11.2004 15:59

Bra!
3
anbefalinger
jeg er enig med mye som du sier. Og jeg kan bare si som "utlending" her i Norge, og som 3.klassing i allmenn at jeg har ikke hatt noe som helst imot den gamle kultur delen som en har i norsk 1. (jeg har tatt norsk 1 i bare gk og vk1)
Jeg fant det faktisk veldig interresant med lesing av norrønt. synd vi hadde så lite av det, men det for så være. en ting er i hvert fall sant, en finner mange av de "typiske" måtene for å skrive i sagaene i de nye skjønnlitteraturen. Og det har dermed ingen skade om vi skulle lære litt historie.

Jeg for min del, mener at det er ikke nødvendig å forandre på Allmenn Norsk pensumet. Men det er så sant som du skrev ovenfor, det må mer gramatikk i pensumet for Grunnskolen.

marianne
04.11.2004 20:35

Bra!
1
anbefalinger
det er viktig å vite hvor ting stammer fra. ellers går vi bare rundt og lurer. og hvis ikke vi lurer, er det noe i veien med oss.

anonym
26.03.2006 00:55

Bra!
1
anbefalinger
Jeg synes absolutt det kunne vært interresant å ha mer i skolen om den gamle kulturen og det gamle språket, skulle ønske det var det den gangen jeg hadde norsk.. er synd at man ikke lærer mer om det...

Heidi
08.11.2004 11:28

Bra!
0
anbefalinger
Nei ellers takk norrønt og nynorsk... norsk pensumet bør lages i sammarbeid med elever. de fleste av oss har ikke bruk for all sånn pjatt som bøkene inneholder. leser masse vis av teite meningsløse noveller dikt og romaner. det er bare misbruk av verdifull tid og svæt mange blir drit lei skolen å klarer ikke fullføre... Å du marianne vi stammer fra vikingene lær å lev som en...spis fluesopp...slutt å lur du kan skade deg.

marina
09.11.2004 21:31

Bra!
0
anbefalinger
eg sunst me burde læra dg ,eg som utlending hr kan også sei at dt e veldig mangen ting som e svært interresante og eg he sjøl tenkt å studera nordisk faktsik,ta dt som hovudfag  Smile :-\)


24.11.2004 01:38

Bra!
0
anbefalinger
Det finnes ingen begrensninger hvor hvor mye en kan lære - så lenge lærerene gjør et strukturert og godt gjennomtenkt arbeid. Men så skal vi også huske på at språk er et kommunikasjonsverktøy - og ut fra det så synes jeg at hele verden burde ha talt samme språk; noe som ville vært et kjempe løft for menneskelig utvikling. Jeg har selv aldri vært noe spesielt begeistret for kulturtradisjoner og historie etc, noe som også kanskje er grunnen til at jeg føler stoffet blir så utrolig tungt og vanskelig å forstå. Nyttigheten og det faktiske behovet bør settes i framsetet - og da kan vi ikke blande historie, språk og kultur i en stor suppe - dette vil forvirre og holde igjen enhver gjennomsnittlig elev som prøver å få noe utbytte av faget.

Men nå må jeg legge meg - heldagsprøve i nynorsk imorgen....

(Bra artikkel forresten - sentrale og viktige poeng som ikke bør forkastes)



26.11.2004 17:06

Bra!
0
anbefalinger
Det er jo gammel historie som er interessant... Det er helt latterlig at det er diskusjoner om dette og nå de som maser om KRL undervisning. Det er jo først vi har det faget alle får si sin mening og ting som virkelig vi,unga på skolen, bryr oss om. Norrøn historie,historie og alt som er under KRL er ting vi bør vite.Emner vi snakker om til vanlig og må ha ett innblikk i. Alle trenger KRL undervisning og historie til senere. (til en viss grense) Men f.eks. Mye av mattematikken og mye av naturfagen, er jo mye som strengt talt bare de mest interesserte trenger senere.
Syns egentlig skolefagene og hvordan planen er lagt opp er helt grei jeg. Mye som burde blitt gjøres før det.
Feks. Flere plasser på de skolene vi ønsker, ikke nødvendigvis måtte gå på den nærmeste skolen osv.
men nå er jeg utenfor temaet... ville bare komme med det  Smile :-\) God helg, og som de sier på nynorsk: Ikkje bli valdteken =P


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.018 sec - 1 pageviews