Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Julekveld

Julekveld

Julefortelling om en katt i storbyen.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
09.09.2004
Tema


Findus venta… og venta. Han vesste at snart kom den høge italienske mannen ut frå den døyra, og kasta mat ut i bakgården der Findus og om lag 6 andre bakgårskattar venta. Nøyaktig kvifor mannen kasta ut perfekt og god mat ut i gata i illeluktende plastikk, for at ein nokså feit, skalla mann skulle komme å hente den dagen etter, med det store kvite dyret som bråka og blinka bortover gata, var for Findus eit mysterium. Men det som var bra for Findus sin del, var at han fekk mat! No på dei kalde vintertidane trekte dei fleste gnagarane ned i kjellarar og opp på loft. Det var ikkje lett å vere bakgårdskatt i storbyen. Findus blei riven vekk frå dei små tankane han hadde då døyra åpna seg! Mannen hadde med seg tre av dei rare mørke objektane som Findus gjenkjende som kilda til mat. Det var berre å klore dei opp og ete! Mannen kasta frå seg sekkane, og Findus begynte å ete. Grådig.

 

Då han var ferdig gjekk han bortover gata. Mett og fornøyd. Han gjekk mot ein av yndligsplassane sine. Det var ein spesiell bakgård Findus likte og sette seg ned å slappe av på. Då Findus kom dit satte han seg ned på ein stor og kald, noko han synst likna på ein stein i uthula versjon. Mange menneske pla leggje dei mørke, illeluktane objekta med mat oppi dei somme tide. Han betrakta utsikta over byen. Og dei tilfeldige vindauga han fekk auge på.


 

Inni det eine vindauge såg Findus ein stor familie som tydlegvis var blitt så knytta til treet sitt at dei hadde tatt det med inn i stua si, og pynta det opp som det var ein av dei! Når Findus såg etter, så sto dei faktisk å pynta det no. Findus måtte finne det merkverdeg. Sjølv han kunne sjå at dei små borna kosa seg med å få treet til å sjå ut som det aldri hadde hatt noko verdighet i det heile tatt.

 

Det begynte å snø, men Findus fant fort eit skur å leggje seg under. Der låg han til han høyrde ein høg lyd! Det gav gjenklang i heile byen. Alle menneska synes visst å finne den støyande, gjentagande lyden underhaldane, siden dei flokka seg rundt stedet den kom frå, og begynte å lage lyd sjølv. Alle hadde tilfeldeg på seg heilt like raude pelskåpar.

 

Det var noko rart med denne årstiden. Det skjønnte Findus. Alle oppførte seg jo så rart. Plutseleg kom Simon, den gode vennen til Findus, som tidlegare hadde tilhøyrd dei finare strøkja av byen, med ein fin velståande familie. Til han blei gammel og blei kasta ut.

 

-        Ser du at alle har blitt tulne? Spurde Findus.

-        Nei, dei er da ikkje tulne. Det er berre noko dei menneska feirar. Dei feirar det som om det var noko heilt stort. Dei tar med seg trær inn, og pyntar dei, slik dei pynta meg før. Dei lagar mykje god mat! Så mykje at dei knapt et halvparten!

-        Wow, korleis forklarar du det høge støyet som kjem frå tårnet der borte då?

-        Det er vesst nåkkå dei kallar kyrkjeklokkar, som tydlegvis bestemmer når den jula deira skal begynne! Eg kan tenkje meg at dei torturerar kyrkjeklokka ein del, før den gjer frå seg så høge brøl so det.

-        Ja, heilt sikkert. Sa Findus, heilt med i det Simon fortelde.

 

Då kom det ein familie ut døyra Findus låg under. Familien bestod av ein far, ei mor, 2 eldre gutar og ei lita jente. Jenta hadde lyst hår, og hadde nøyakteg lik raud kåpe, som dei som sto uttafor den såkalte kyrkjeklokka og sang. Findus rekna med at den familien skulle dit óg. Då såg den lille jenta Findus og Simon. Ho smilte og gjekk bort. Simon tusla vekk, men Findus venta. Som med alt anna hadde han tålmod. Ho begynte å klappe han. Findus la seg fornøyd ned og naut strøka. Da ho plutsleg styrta opp og ropte på foreldra sine!

 

-        Mamma, kan eg ikkje få katten? Sjå kor søt han er!

-        Nei Nora. Han er ein villkatt. Han er sekkert farleg.

-        Men mamma! Sjå på han! Kor snill og søt han er! Vær så snill. Sidan det er jul?J

-        Nei, kom no Nora, vi bli forseine til julesongane uttafor kyrkja! Du elskar jo å syngje!

 

Motvelleg gjekk jenta bort til mor si. Findus såg skuffa bort etter dei. Det var vel ikkje så mykje for han å gjere no. Han la seg ned att. Og sovna. Då han våkna igjen var det av at mange folk kom bortover gata og bråka. Kyrkjeklokka var tydlegvis ferdig med sin årlege tortur og hyling. Då såg Findus jenta igjen! Han mjaua so fint han kunne og små trippa bort mellom føttne henna.

 

-        Mamma, kan eg ikkje få han då?

-        Nei. No er eg lei av maset! Kom inn no, før maten blir kald.

 

Igjen blei Findus ståande åtleine ute. Det hadde slutta å snø no. Han gjekk bort på yndligsplassen sin og satte seg. Frista til han nesten kreperte såg han på at familien til den lille jenta, åt middag! Svolten igjen, sovna Findus inn i ein djup sovn.

 

Neste morgon var gata fylt med latter frå små ungar som leika og kosa seg. Findus gjekk bortover for å sjå om den italienske mannen hadde planar om å kaste ut meir mat no. Etter eit par timars venting fann han ut at han skulle ikkje det. Så Findus gjekk tilbake til yndligsplassen sin. Det begynte og bli mørkt igjen, då han nesten var framme ved jenta sitt hus att. Då såg han ho. Ho satt på trappa å skreik.

”Stakkar jente”, tenkte Findus å sprang bort til å og mel. Jenta sitt andlete lyste opp!

 

-        Mamma! Pappa! Martin! Jonas! Katten min er tilbake! , ropte ho kjempe glad.

Då kom mora ut døyra.

-        Men husk kva avtale vi gjorde no, det er berre pga at det er jul at du får han, og det er berre på prøve i fyrste omgong.

-        Jada mamma. Eg lovar!

 

Jenta tok med seg Findus inn. Og han fekk mjølk og mat. Frå den dagen av, fekk også Findus eit godt forhald til jula, då alle menneske blei tulne!


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil