Søk i stiler
 

Amfetamin - og andre sentralstimulerende stoffer


Oppfølger til: Amfetamin - Slankemiddel og motedop. Denne går mer ut på hvordan amfetamin fremstilles, samt diverse andre opplysninger.
Sjanger:TemaoppgaveLastet opp:11.08.2004
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Diverse narkotiske stoffer
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook
Bilder: Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.



Innledning:

 

I følge caplex:

”Amfetamin, stoff som motvirker tretthet og hever stemningsleiet. Brukes som narkotikum(rusmiddel), fører ikke til fysisk avhengighet, men derimot mental avhengighet av varierende grad og til betydelig tilvenning(dosene må etter hvert økes hundrefold for å gi samme virkning).Jf.narkomani”

 

Amfetamin er et sentralstimulerende stoff. Det finnes flere hundre amfetaminforbindelser om amfetaminlignende stoffer. Stoffet ble først tatt i medisinsk bruk, og fordi det utvider luftveiene kunne det bl.a. brukes til behandling av astma og forkjølelsessykdommer. Og det tok ikke mange årene før det ble oppdaget at amfetamin også ga en psykisk oppkvikkende effekt. Det virker bl.a. nedsettende på appetitten, som førte til at det ble brukt som slankemiddel etter hvert.

 

Under andre verdenskrig ble amfetamin brukt av soldater for å holde seg våken i flere døgn om gangen under harde kamphandlinger.

 

Stoffet omtales vanligvis under navnet "speed", en betegnelse som opprinnelig er knyttet til det nært beslektede stoffet metamfetamin. Amfetamin er stort sett i pulver, men det finnes også i tablettform. Det er alltid i en saltform som gjør at det er vannløslig.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Den vanligste formen er amfetaminsulfat, men beslag av amfetaminklorid og amfetaminfosfat er også gjort.
Amfetamin har stort sett vært produsert i Asia og USA med tilknytninger til MC-miljøer.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

Historie:

Amfetamin, som ikke er noe naturstoff, har relativt kort historie. Det ble først gang fremstilt i 1887, men det var i først i 1927 effekten ble oppdaget. Man trodde det var et nytt vidundermiddel. Det var ikke underlagt noen kontroll og folk med vektproblemer, idrettsfolk, sjåfører og selvsagt det militære tok det i bruk og av leger mot forkjølelse og astma.

 

I dag brukes amfetamin medisinsk kun i behandlingen av narkolepsi (sovesyke) og hyperaktivitet, særlig Preludin og Ritalin. Det fikk en kraftig utbredelse under 2. verdenskrig. I mellomkrigstiden var det populært som oppkvikkende middel og slankemiddel, før man kjente konsekvensen av det. Det brøt ut epedemilignende tilstander av amfetaminmisbruk i Japan, USA og Tyskland etter andre verdenskrig fordi mange soldater var blitt avhengige, og amfetaminproduksjonen ble kontrollert og regulert.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Ifølge Stavangeravisen i en artikkel fra 03/01-03 blir amerikanske jagerpiloter på langvarige oppdrag, gitt rutinemessig amfetamin for å bekjempe tretthet. Dette har det amerikanske forsvaret bekreftet. I motsetning til de amerikanske soldatene, får de norske ifølge nettavisen bare koffeintabletter. Denne doseringen skjer av en lege.

 

I dag dominerer den illegale produksjonen. På 60- tallet kom illegalt produsert amfetamin for alvor til Norge, og siden har det vært et av de mest populære stoffene. Amfetamin har hatt stor gjennomslagskraft i rusmisbrukermiljøer.

 

Utseende:

Det meste amfetamin finnes som et gråhvitt pulver, som i utseende kan være vanskelig å kjenne fra heroin og kokain.

I de illegale amfetaminpreparatene er der ofte iblandet melkesukker, fenmetrazin, koffein og fenazon (anvendes i oppkvikkende og smertestillende tabletter, noen ganger sammen med kodein). Heretter har man også konstatert, at stoffet 1-fenyletylamin er blandet i amfetamin. Noen mener, at denne tilsetning skjer for å forlenge virkningen av amfetamin.

 

Framstilling:

I dag produseres det over store deler av Øst-Europa. Land som Polen, Ungarn, Bulgaria, Tsjekkia og Sverige.

 

Mesteparten av det illegale amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som framstilles i laboratorier i Nord-Europa, særlig Polen og Nederland.

 

Tilvirkningen er relativ enkel og krever ikke særlig grad av teknisk utstyr. Det er sannsynligvis det stoffet som er lettest å fremstille. Amfetamin omfattes av mange forskjellige fremstillingsmetoder. Det avhenger kun av de råstoffene som er tilgjenglige.

 

Amfetamin i ren form er et hvitt, luktfritt pulver, mens den illegale typen er ofte gulaktige, fuktige og illeluktende.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Gult amfetamin
<bilde>

Logg inn for å se bildet

Hvitt amfetamin

 

Amfetamin koster som regel mellom 150 - 400 kr. pr. gram

 

Farmalogi:

Plasmaproteinbinding for amfetamin angis til 15-40%. Amfetamin konsentreres i hjernen og spinalvæske og passerer også raskt placenta. Amfetamin biotransformeres hos mennesket via flere ulike enzymatriske reaksjoner i leveren, men opp til en tredjedel skilles ut i urinen som uendret amfetamin under normale forhold, Halveringstiden for amfetamin i serum oppgis med svært vide rammer fra ca. 4 op til 33 timer ettersom utskillelsen av amfetamin avhenger av pH i urin. For praktiske formål kan halveringstiden angis til mellom 8 og 12 timer

 

Amfetamin i terapeutiske doser er lite toksisk. Alvorlige medisinske komplikasjoner som bl.a. hjerneblødninger, epilepsianfall, lungekomplikasjoner, hjerteinfarkt, psykoser og lengervarende adferdsavvik er assosiert til overdosering.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

Fenyletylamin:

Kroppens eget amfetamin. Fenyletylamin er i nær slekt med amfetamin.

Forskere ved institutt for nevrovitenskap i San Diego, California, hevder at sjokolade inneholder aktive, farmakologiske substanser som påvirker hjernen på samme måte som amfetamin. Så i teorien kan du bli høy på sjokolade. Haken er at du må spise 11 kilo på en gang for å få effekt.

Det er kun en bivirkning ved overdose: kvalme

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet
 

Amfetamin

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Som du ser er det mange stoffer som har nesten samme struktur som amfetamin

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Og ecstasy er ikke et unntak

 

 

Inntaksmåter:

Den klassiske måten for amfetamin og amfetaminlignende stoffer er gjerne ved spising, sniffing eller intravenøst. Amfetamin egner seg dårlig til å røyke siden den høye temperaturen vil ødelegge stoffet.

Metamfetamin, i form av Ice-krystaller kan imidlertid varmes opp og inhaleres i dampform.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Sprøyte
<bilde>

Logg inn for å se bildet

Pipe til røyking av Ice

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Slik ser Ice ut

 

Generelle virkninger:
Virkningen av amfetamin, som av andre stoffer, avhenger av mengden, tidligere stofferfaringer, omstendighetene som stoffet tas under og eventuell kombinasjon med andre stoffer. Amfetamin påvirker hjernen, men også hjerte, lunger og andre organer. Virkningen har mange likhetspunkter med kokainets. Selv erfarne stoffbrukere har store vanskeligheter med å skille mellom stoffene.

 

Amfetamin kan fremkalle euforie, som er en økning av stemningsleiet og med økt subjektiv selvfølelse. Den undertrykker gjerne sultfølese og avmagrer folk etter bruk over tid.

 

Brukeren blir gjerne veldig pratsom, føler at han/henne har mer enregi, føler mestring og overlegenhet.
Det kan gi en økt seksuell lyst. Du får en høyere kroppstemperatur og pupillene utvides. Øker hjertereaksjonen og blodtrykk. Kan gi livstruende forstyrrelser I hjerterytme og farlige blødninger. Lang tids bruk øker risikoen for hallusinasjoner.

 

Organskader i hjernen kan sees etter langvarig bruk som følge av forhold som har inntrådt under en enkeltrus. Det kan være en hjerneblødning. Det er usikkert i hvilken grad amfetamin fremkaller andre organskader, og i hvilken grad det påvirker svangerskapet og fosteret. Overdose direkte knyttet til amfetamin er meget sjeldent. Det er i midlertidig ikke sjeldent at personer dør av amfetaminets effekt på og organer som hjerte og kretsløp. Det hemmer kroppens vanlig reaksjon på fysiske anstrengelser. Dette sammen med overoppheting, åndedrettet og økt belastning på hjerte og karsystemet, har i flere tilfeller medført dødsfall.

 

En amfetaminrus varer mellom 4 og 6 timer, før virkningen begynner å avta.

 

Korttids virkning:

Effekten av amfetamin er avhengig av dosen, hva man forventer, hvor mye man har tatt før, hvor rent stoffet er, hvor, når og med hvem man tar det, hvor ofte man tar dosene, og om man sniffer, røyker eller setter stoffet med sprøyte. Amfetamin er sentralstimulerende (oppkvikkende). Vanlig brukerdose er 5-150 mg. Rus kommer raskt og varer i flere timer, gjerne fra 4 til 20 timer ved høye doser.

 

Som alle rusmidler forstyrrer amfetamin kontakten mellom celler i hjernen. Brukeren føler seg oppkvikket, energisk og våken. Selvbildet styrkes, han/hun innbiller seg å være sterk og mektig, blir pratsom, rastløs og opphisset, noen blir aggressive og fiendtlige. Brukeren føler ikke sult eller trøtthet, men kan bli kvalm. Redusert konsentrasjon, endret stemningsleie, reduksjon i hukommelsen og innlæringsevnen, samt kritikkløshet. Utvidede pupiller og økt risiko for å ta sjanser.

 

Større doser kan føre til feber, svetting, hodepine og svimmelhet. Amfetaminrushet øker blodtrykket, noe som kan føre til blødninger, særlig i blodkar som er svake fra før. Blodtrykksøkningen kan utløse hjerneslag hos personer som er disponert for slag. Rushet kan også utløse epilepsilignende hjertekramper.

 

Langtidsvirkning:

Amfetaminbruken skaper biokjemiske forandringer i hjernen som ser ut til å ha sammenheng med sterke depresjoner og endringer i sinnetilstanden. Den langsiktige effekten på menneskehjernen er fortsatt usikker, men det kan oppstå skader etter langvarig bruk som følge av enkeltruser. Amfetaminprodukter lagrer seg i hjernen gjennom flere gangers inntak, og da følger en fase med utmattelse, depresjoner, urolig søvn og sultfølelsen hver gang man våkner.

 

Langtidsvirkninger oppstår etter gjentatt bruk over lang tid. Fordi amfetamin også nedsetter appetitten, vil kroniske brukere spise for lite og utvikler derfor ofte sykdommer som har sammenheng med vitaminmangel og dårlig ernæring og man kan utvikle spiseforstyrrelser..

 

Søvnløshet og det faktum at amfetamin i større mengder har hallusinogene virkninger, vil kunne utvikle amfetaminpsykose, en sinnslidelse som på mange måter ligner på paranoid psykose. Som regel dreier det seg om en akutt psykose som går raskt over, men det finnes også tilfeller som grenser opp til en schizofren psykose. Sykdomsinnsikt mangler og virkelighetsoppfatningen forskyves. Kroniske brukere kan bli irriterte og mistenksomme og har vanskelig for å sove.

 

Syn, hørsel og sansebedrag kan inntre, særlig hos sprøytemisbrukere. Til tross for en viss sykdomsinnsikt i innledningen, kan det begås uoverlagte handlinger for å unnslippe "forfølgerne". De fleste opplevelser under paranoia huskes etterpå. Symptomene forsvinner gjerne 1‑3 døgn etter siste injeksjon.

 

Enkelte amfetaminmisbrukere blir svært aggressive under anfall, og voldelige handlinger under rusen kan være årsak til mange amfetaminrelaterte dødsfall. Voldsom død ser ut til å være vesentlig mer vanlig blant brukere av amfetamin enn blant ikke-brukere av samme alder og kjønn. Såkalt "flashbackfenomener" kan forekomme etter bruk av amfetamin, med gjenopplevelse av rusfenomener også i stoff frie perioder.

De kroppslige komplikasjoner kan være betydelige, pga. uhygieniske innsprøytningsmetoder og urent utstyr. Den vanligste infeksjonen er leverlidelsen hepatitt B (Gulsott). Blodforgiftning er også en vanlig komplikasjon.

 

Amfetamin er etsende. Unge mennesker kan få løse tenner etter et par års bruk, eller svi hull på neseveggen på grunn av sniffingen. I tillegg kommer risikoen for Hiv-smitte og utvikling av aids som følge av bruk av urene sprøyter. Av den grunn har inntak gjennom munn og sniffing av amfetamin fått en økt utbredelse.

 

Noen blander amfetamin med opiater, til tross for at dette kan gi direkte livstruende virkninger. Alkohol brukes også som blandingsstoff.

 

Risikotabell

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Fig.1. Risikoskjema vedr. utvalgte euforiserende stoffer.


0 = Ingen eller minimal risiko
(x)= Muligvis en risiko, men usikkert

x = Av og til en risiko.
xx = Alltid en hvis risiko.
xxx = Alltid en betydelig risiko.
x1) Hvis stoffet inntas med sprøyte er det stor risiko for overførsel av Hiv-smitte, leverbetennelse, tilstoppede blodkar, blodforgiftninger og betennelse.

 

Avhengighet, abstinenser og toleranse:

Amfetamin er et av de mest avhengighetsskapende rusmidler man kjenner til. Avhengigheten er først og fremst psykisk. Rusen gir et kick. Etter hvert kan all interessen konsentreres om kicket, mens venner, skole, jobb og familie blir stadig mindre viktig. Brukeren føler et konstant sug etter nye rush.

 

Regelmessig bruk av amfetamin over tid fører til at dosen må økes noe for å oppnå samme virkning. Amfetamin utvikler likevel ikke samme økning av toleranse som f.eks. opiater. dvs. at dosen som skal til for å oppnå rus, er mer eller mindre den samme hver gang, men den akutte toleranseutviklingen er høy, dvs. at man må ta større og større doser i løpet av rusen for å vedlikeholde effekten.. Vanligvis oppstår ikke sterke fysiske abstinenssymptomer etter bruken. Plager som verking i muskler og ledd, angst, urolig søvn og drømmer er likevel vanlige ettervirkninger. Søvnforstyrrelser avtar etter hvert, men kan holde seg i inntil 6-8 uker.

 

Den psykiske tilvenningen er viktigere. Personer som injiserer amfetamin, beskriver ofte en enorm lykkefølelse, et kick, som kan oppleves allerede etter den første sprøyta. Etter hvert kan all interesse blir konsentrert om stoff og bruken av stoff, og kontakten med det vanlige samfunnet kan bli av liten betydning. En amfetaminmisbruker "som er på kjøret", kan holde på uten stans i 8‑10 døgn. Til slutt vil sult, utmattelse og nedslitthet ta overhånd og gjøre det umulig å fortsette. Da kan innleggelse på sykehus være nødvendig.

 

Avvenningen etter misbruk av sentralstimulerende midler utløser ofte depresjoner, som kan oppfattes som psykiske abstinenssymptomer, men som nok også har forklaring av de mange livsproblemene som stoffmisbrukere står overfor. Depresjonen kan bli dyp, og det er stor fare for selvmord i denne fasen.

 

Mange drikker alkohol eller tar beroligende piller for å dempe den kraftige virkningen av amfetamin, og kan ende med å bli avhengige også av det. De fleste abstinensene forsvinner hvis man holder seg vekk fra amfetamin en stund.

 

Psykiske skadevirkninger:

Amfetamin og amfetaminlignende stoffer er ikke spesielt giftige. De har effekter på kroppsfunksjoner som temperatur, hjertefrekvens og blodtrykk som kan gi dødelig utgang, Spesielt dersom det fra før eksisterer en svakhet i et organ som en dårlig vegg i et blodkar. I store doser kan amfetamin fremkalle rask og uregelmessig hjerteaksjon. Desto oftere inntak, er sjansen for at det skal inntre større.

 

Medisinsk og annen terapeutisk bruk:

Tidligere ble amfetamin tradisjonelt brukt til behandling av astma og forkjølelsessykdommer og som slankemiddel brukt i medisinen som et slankemiddel og som et oppkvikkende middel. Nå foreskrives amfetaminer kun for narkolepsi (sovesyke), og til barn/ungdom som har fått diagnosen hyperkinetiske forstyrrelser. Sentralstimulerende midler kan for disse dempe motorisk uro og bedre konsentrasjonsevnen. Ved medisinsk indikasjoner er dosene satt så lave at de ikke gir rusvirkning og avhengighet.

 

Utbredelse:
Amfetaminer er av de mest kjente narkotiske stoff i Norge etter hasj. 15 prosent av ungdom i Oslo har opplevd å bli tilbudt amfetamin. 4% av norsk ungdom har en eller annen gang prøvd amfetamin, og 7% av ungdom i Oslo, men langt færre bruker det jevnlig. Utbredelsen av amfetamin har vært påtakelig stor de senere årene. Dette kan bl.a., ha sammenheng med økt illegal produksjon og dermed større tilgjengelighet og lavere gatepris. Dessuten er amfetamin og liknende sentralstimulerende stoffer i pilleform blitt populære som rekreasjonsmidler blant en del ungdom og unge voksne utenfor de tradisjonelle misbruksmiljøene. Ut fra årlig spørreundersøkelser har aldri så mange under 20 år prøvd amfetamin som nå.

 

Amfetamin er sammen med heroin og piller er det vanligste stoffet i tunge rusmisbrukermiljøer. Det er mulig det omfattende amfetaminmisbruket i misbrukmiljøene. Norge har fungert som en buffer mot spredningen av kokain i disse miljøene. Amfetamin er kalt "fattigmannskokain" fordi det har samme effekt, men er billigere og enklere å skaffe.

 

Blant voksne er forbruket ikke godt nok kartlagt. Men det må antas at det her er betydelige mørketall, noe bl.a. resultater viser fra trafikkontroller hvor det er mistanke om annen påvirkning enn alkohol.

 

Amfetamin sammen med andre sentralstimulerende stoffer i pilleform har de senere år blitt markedsført overfor unge mennesker utenfor tradisjonelle rusmisbrukermiljøer. Piller som selges som ecstasy, er ofte amfetamin.

 

Den negative utviklingen bekreftes av politiets og tollvesenets statistikker. For årene 1995‑97 var gjennomsnittet av de årlige beslagene i mengde mer enn det dobbelte av hva som gjennomsnittlig ble beslaglagt i begynnelsen av 1990‑tallet. For første gang på ti år beslaglegges det nå like mye amfetamin som heroin. Antall amfetaminbeslag og antall personer som har tilknytning til beslagene, har også vist en markert økning.
 

Prosent av ungdom i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt amfetamin o.l. stoffer:

1976-2000

Ungdom i Norge

Ungdom i Oslo

1976

-

4,8

1986

1,0

2,2

1996

2,2

5,5

1997

2,5

7,1

1998

3,7

7,6

1999

4,1

7,0

2000

3,9

7,1

Kilde: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

 

Amfetaminlignende stoffer:

Det finnes mange stoffer som er beslektet med amfetamin.

Metamfetamin er en amfetaminsort som er vanlig på det amerikanske markedet, det første stoffet som ble kalt speed. "Ice" er metamfetamin fremstilt på en slik måte at det kan røykes, slik som crack (kokain). Ice i USA har en renere kvalitet enn amfetaminet i Norge. Kokain har stort sett de samme effektene som amfetamin. Ecstasy og MDMA har også en sentralstimulerende effekt, (i tillegg til andre effekter) khat har samme oppkvikkende effekt, men langt svakere.

 

MDMA: (3,4‑metylendioksymetamfetamin) er i basis et amfetaminderivat, men kan ved høyere doseringer også gi en hallusinogen virkning. MDMA er bedre kjent som ecstasy og har fått betydelig utbredelse de senere årene i enkelte ungdomsmiljøer (se brosjyre om ecstasy).

 

Efedrin: finnes i flere legemidler, bl.a. i astmamidler. Det gir bivirkninger i form av hjertebank og mage/tarmbesvær, og gir større risiko for dødelige komplikasjoner. Illegal bruk av efedrin er mest utbredt som dopingmiddel innenfor idretten.

 

Khat er en vekst som inneholder stoffer med en stimulerende virkning som likner på amfetamin, men betydelig svakere. Det virksomme stoffet er cathine, og finnes i bladene på khatbusken Chata edulis. Det dyrkes store mengder i Nordøst‑Afrika og Sørvest‑Arabia. Tygging av khatblader er meget utbredt og inngår ofte i en sosial og kulturell sammenheng i de landene hvor busken vokser. I de siste årene har innvandrere fra disse landene tatt med seg sin bruk til Europa. Bladene må være ferske for å gi rusvirkning.

 

Koffein og nikotin er også stoffer med sentralstimulerende virkning.

 

Av de andre illegale sentralstimulerende midlene er kokain det stoffet som gir sterkest avhengighet.

 

Amfetamin og loven:

De fleste amfetaminene er ført opp på den norske narkotikalisten. Dette gjelder også khatbusken. Sentralstimulerende midler kan foreskrives til terapeutisk bruk av leger som har spesiell tillatelse. All bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer i Norge kan medføre straffeansvar. I motsetning til i mange andre land behandles alle stoffer likt etter lovens forstand. I praksis vil særlig arten og mengde av stoff få betydning ved straffebedømmelsen.

 

Legemiddelloven § 24, jfr. § 31, omfatter de mindre alvorlige forhold, bruk og besittelse av små kvanta av cannabis og narkotiske legemidler ervervet på illegal måte. Strafferammen er her inntil 6 måneders fengsel.

 

Straffeloven § 162 rammer de øvrige narkotikalovbrudd ‑ tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdraging. Overtredelse av § 162 er inndelt i fire kategorier av narkotikaforbrytelser, med en øvre strafferamme på h.h.v 2, 10, 15 og 21 års fengsel, avhengig av arten og omfanget av forbrytelsen.

 

Straffeloven § 317 rammer heleri og annet økonomisk utbytte av en narkotikaforbrytelse. Det betyr at hvitvasking av narkotikamidler er kriminalisert. Strafferammen er gradert, men kan under særdeles skjerpende omstendigheter medføre fengselsstraff

 

 

Se også:

Amfetamin - Slankemiddel og motedop

 

 

Kilder:

 

Brosjyre fra rusmiddeldirektoratet.

 

Internettsider:

www.caplex.no/web/artikkel/artdetalj.asp?art_id=9336846

www.student.hivolda.no/ps/hvordanmotivere-filer/amfetamin.htm

www.noabuse.no/ru/amfetamin.htm

http://www.motstoff.no/rusvirkninger/amfetamin.htm

http://www.rusdir.no/fakta_om/narkotika/stoffene/amf.htm

http://www.stavangeravisen.com/art.asp?art=10523

www.doktoronline.no/section/nosection/382

www.legemiddelverket.no/bivirk/prepfok/deksamfetamin.htm

http://faculty.washington.edu/chudler/amp.html

http://www.amphetamine.netfirms.com/

http://www.k10k.net/narko/infotek.asp?id=578

http://ungdomsavisa.no/visartikkel.cfm?ID=1065&KAT=1

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=222123

http://www.dshs-koeln.de/biochemie/rubriken/00_home/00_amp.html

http://www.krc.su.se/web/infobrev/filer/6_Gr.pdf


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

arne
02.07.2007 22:26

Bra!
21
anbefalinger
hvordan fremstilles amfetamin?hvilke ingredienser og med hvilket utstyr?hvilke temperaturer og hvilket trykk?hva skal blandes med hva?

H
18.10.2008 04:42

Bra!
5
anbefalinger
Etter å ha vært en erfaen rusmisbruker i ca 8år så ser jeg på denne teksten som en bra ting til å skremme ungdommer med, men hvem blir skremt egentlig? Blir en ungdom tatt av spenningen så er ungdommen dømt, får bare håpe foreldre eller pårørende ser problemet for å tar tak i det. I mitt tilfelle satt mine pårørende i et hjørne å sugde på tommelen, visste ikke hva de kunne gjøre.. så etter åtte år fant jeg veien ut selv, med hjelp av kriminalomsorgen her i Norge.

ajs
26.02.2009 20:56

Bra!
3
anbefalinger
hva er oppskrift på og lage maca selv? igredienser Razz :-P eller ol

sivvih
14.11.2004 19:44

Bra!
2
anbefalinger
meget bra, og utfyllende oppgave.

Julie.
22.02.2006 10:35

Bra!
2
anbefalinger
Godt jobbet.

yokke
10.02.2007 23:11

Bra!
1
anbefalinger
jeje.. tok av meg 35kg jeg. det var jo noe jeg satsa, og jeg syns det var verdt det.
ALT annet enn veie 125KG! leste om det mye før jeg begynte. Bruker det i helger enda fordi det er gøy...og det er derfor det er farlig. psykoser kan bli helt jævlige, klarte å heve huet der, men ryktet blir jeg aldri kvitt... BilliGLykke for andre Razz :-P

sandra
16.05.2007 17:24

Bra!
1
anbefalinger
amfetamin e god rus men nerturen e kjip!!! heheh bedre med cola  Wink ;-\)  Very Happy :-D u know!!!


13.10.2013 23:25

Bra!
1
anbefalinger
De to Hovedingrediensene i Amfetamin som er å nevne her er Dietylether og Saltsyre som begge er to flytende substanser, men som binder seg ved en spesiell fremstillingsprosess med filter som ofte brukes i en slags type pustemasker å selve Dietyletheren i seg selv er å finne i Startgass spraybokser i Bensinstasjonhyllene, men fremstillingsprosessen på Amfetamin lar ikke Dietylether være slik den var ved ferdigstillelse fordi det er en utskilling prosess i det hele under fremstillingen som lar tilvirkeren kun ha nytte på det Øverste laget av utskilte stoffer i beholderen som benyttes til fremstilling. Det er FARLIG å injisere Startgass i seg selv, selv om folk som har prøvd overlevde, men var det nok bare flaks! Jeg tror at saltsyren og dietyletheren på en måte er som fløte sammen men at den stivpiskes av seg selv fordi molekylene kolliderer litt med hverandre når stoffene blandes så det hele "piskes" til å bli et fast produkt og fuktigheten fordamper lett etter utskillelse, så preparatet blir tørt og i pulverform men kan tilsettes vann dersom den skal injiseres etter fremstilling! Jeg har den nøyaktige oppskriften her, men jeg ønsker ikke legge den ut til alle og en hver! Men finnes det en eller annen der ute som vil bruke oppskriften til noe fornuftig som for eksempel å fremstille et stoff som, koster landet 416 millioner i sedler hvert år å kanskje dempe utgiftene med å produsere noe internt her i landet for å bespare Nasjonen for deler av de 416 millionene som går over grensa hvert år, så har dere i det minste EN god grunn, men vit at dere må ha det som kreves, både GODKJENTE lokaler, godkjente Kjemikere med god studiebakgrunn, godkjent fremstillings utstyr, dere burde ha godt med penger til å sette i gang å ikke minst, dere burde ha deres egne kunder å tilby til samtidig som det er en hel del papirarbeide som skal til før igangsetting her både Oxyd HSD på www.oxydhsd.no og Statens Legemiddelverk kan godkjenne Tilvirkere etter eget beste!

nam
02.05.2006 16:10

Bra!
0
anbefalinger
ja, veldi bra jobba, selv om det var litt vanskelig forstå hvordan amfetamin er oppbygd... Smile :-\)

sebb
14.06.2006 14:23

Bra!
0
anbefalinger
150-400 grammet? vel i tr.heim koster d 700, og lenger nord går d for 1000lappen  Razz :-P men du bor vel en god del lenger sør kan jeg tenke meg  Smile :-\)

NURV
28.05.2007 01:33

Bra!
0
anbefalinger
Cola gir så sterk avhengihet at jeg ikke vil anbefale det i det hele tatt. Amfetamin har som sagt en kjip nedtur, men rusen gir da en like god følelse som cola med tanke på varighet, er det bedre, og nedturen er da ikke så ille om du har skikkelige varer. Desverre lar de fleste seg lure til å kjøpe mer ether enn amf. gjerne med litt Lierdop i tillegg. Resultatet er en kjip nedtur  Wink ;-\) God pepper = God opptur, nedturen er da bare til å leve med, den er ikke så ille  Wink ;-\)

mee
05.09.2010 17:14

Bra!
0
anbefalinger
du har jo bare kopiert alt fra http://www.helsedirektoratet.no/rusmidler/fakta_om_nar- kotika/amfetamin_og_andre_sentralstimulerende_stoffer_7- 890


09.05.2011 08:27

Bra!
0
anbefalinger
Nedturene gir seg med åra eller/ Etter vært hehe Smile :-\). Har brukt pepper i mange år!. Er bare og kjøre på/ mat på med makka og lev livet fult ut hehe Smile :-\).... Det som blir nedtur da er evt vist utlandet går tomt, Da går jo vi tomt også!. Mn utenom det så er det jo aldrig noen opptur uten en nedtur Smile :-\). Nedturen kommer veldig ann på hvordan du tenker osv!!...


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.036 sec - 1 pageviews