Naturalismen

Naturalistene går tettere inn på virkeligheten. Å dikte skal være en måte å bedrive vitenskapen på mente den franske forfatteren Emilie Zola.

Naturalistene skildrer en verden uten håp. Menneskene har ingen sjanse i livskampen. De er styrt av arv, miljø og drifter.

Naturalistene har en forkjærlighet for detaljerte miljøbeskrivelser, siden miljøet er bestemmende og viktig for livet. I løpet av 1880-årene blir forfatterne mer pessimistiske, og det kommer til uttrykk gjennom diktningen deres.

 

Amalie Skram og Hans Jæger er de to mest rendyrkede naturalistene i Norge.

 

Bohemene var en klikk på 20 – 30 personer som ikke tok hensyn til vanlige verdier og moralbegreper. De foraktet det bestående og ville ikke innordne seg i samfunnet. De hatet alt som var hyklersk og ville avsløre dobbeltmoralen i samfunnet. De beskrev virkeligheten mer kritisk enn realistene, søkte dypere ned i problemene. De skildret fattigdom, avslørte den seksuelle dobbeltmoralen og trakk prostitusjon fram i lyset.

Hans Jæger ble forgrunnsfigur for denne gruppen kunstnere og intellektuelle i Kristiania.

1885: skrev han en tobinds roman: Fra Kristiania Bohemene.

Hører om to menn, Jarmann og Hermann Eek, opplever Kristiania. Jarmann skyter seg selv. Jæger mistet jobben som stenograf i Stortinget. Utstengt fra Universitetet, fengselsstaff på 60dager.

 

Christian Krogh – konge av Bohemene

- forfatter og maler

- Albertine – et angrep på den offentlige prostitusjon

 

Amalie Skram (1846 - 1905)

Født: Bergen i 1846.

Familien kom opprinnelig fra landsbygda, de ble kalt ”striler”. Eneste jente i stor søsken flokk.

Vakte oppsikt med sin skjønnhet, det mørke håret, de dype brune øynene.

Familien hadde lite penger, men barna gikk på de beste skolene.

Faren: Mons Alver drev en liten butikk nede i kjelleren.

Amalie ble konfirmert gikk faren konkurs, han reiste til Amerika, for å slippe ubehageligheter.

Gikk på skolen til hun var 16 ½ år.

17 år ble hun forlovet, og gift med skipsfører Muller.

Ikke særlig lykkelig i ekteskapet. Gikk fra han i 1877. Gikk i nervesammenbrudd og måtte få psykiatrisk behandling på Gaustad sykehus i Kristiania.

Amalie hadde stor sans for Ibsen og Kiellands diktning, men var mest begeistret for Bjørnson.

1882: Bjørnson sin 50års dag traff hun den danske dikteren Erik Skram.

De giftet seg i 1884 og reiste til København. Ekteskapet der gikk også i oppløsning.

Bøkene hennes fikk en blandet mottakelse. De vakte oppmerksomhet, og det gjorde henne bitter.

Etter at AVKOM fikk en kjølig mottakelse erklærte Amalie Skram seg som dansk forfatter. Bodde ensom i sine siste år i Clausens gate på Østerbro i Danmark.

Døde 15. mars 1905.

En av Norges store forfattere.

 

1885: debuttroman Constance Ring: ulykkelige kvinnes ekteskapshistorie og om mannfolks utroskap både før og under ekteskapet.

De kalte bøkene hennes for kjønnlitteratur.

Bare Arne Garborg som støttet henne.

Hun var veldig opptatt av seksualitet til unge jenter.

Andre noveller:

- Fru Ines

- Karens Jul

- Lucie

- Avkom

- Sjur Gabriel

- Forrådt: uvitende Aurora som ble giftet bor til en eldre kaptein Riber. Bryllupsnatten blir et sjokk for Aurora. Hun blir med han til London. Presser ut alt hun vil vite om han, han tar til slutt livet sitt.

Hellemyrsfolket: 1887: forholdet mellom generasjonene.

 

 

Karens jul

Fattigjenta Karen har fått barn, og hun har ingen som helst forbindelse med barnefaren. Hun er blitt kastet ut hjemmefra og mista jobben sin som tjenestepike fordi frua er bortreist og syk. Det er snart jul og iskaldt ute. Karen og ungen holder til i et gammelt ferjeskur om natta. Hun blir oppdaga av en politimann. Han synes synd på henne og lar henne bli der til julaften. Da skal frua komme hjem. Men på sin inspeksjonsrunde neste dag finner politimannen Karen og barnet ihjelfrosne i skuret.

 

Typiske novelletrekk: kort i tid, kort i lengde, få personer, detaljert, parallelle handlinger, spenningsoppbygging, konsentrert i formen.

 

Andre virkemidler: været, forskjell på dialekter for å vise ulike samfunnsklasse.

Ironi: det blir sagt mange gudsord.

 

Temaet: det er om en ung kvinne som har fått barn. Hun lever i fattigdom. Samfunnets behandling av alenemødre.

 

Budskapet: samfunnet må ta seg av kvinner som Karen.

 

Mottaker: samfunnet, kirka også vanlige folk generelt.

 

Vær forandringen: når det blir frost så dør Karen. Værforandringen sier til leseren når det hender noe, og når det ikke gjør det.

 

Eks. på naturalisme: elendige omgivelser, elendige mennesker, alt er elendig + minusord: gneldrende kulde, lyktene fikk en skitten brandgul glans, ungen i en bylt med filler, skoleskjørt som hang i filler, hår tafsene kom fram i nakken.

 

Oppbygging: kronologisk.

 

Synsvinkel: stort sett autoral, refererende, delvis allvitende.

 

Ferjehuset blir fjernet: fjerne sin dårlige samvittighet (samfunnet), fjerne bevis.

 

Handlinga i jula: skaper ekstra sterk kontrast. Samfunnet tar livet av Karen og barnet. Jula er da alle viser omsorg for hverandre.

Er fordi da har alle kristne det så bra, de feirer jul, at Jesus ble født, mens vi sitter å koser oss så er det mange personer som har det helt elendig, mange dør også!

 

 

Arne Garborg (1851 – 1924)

1883: Bondestudentar.

Var en av de fremste representantene for det moderne gjennombruddet.

Ville skrive på landsmål

Født: Time på Jæren. Var odelsgutt.