Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Intervju med Ludvig van Beethoven

Intervju med Ludvig van Beethoven

Intervju med Beethoven.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
29.04.2004

Jeg så han utenfor cafeén vi hadde planlagt å møte hverandre i, som var plantet midt inne i sentrum i hjembyen hans. Han gikk med lange, tunge skritt, mens den store svarte frakken hans flagret ut i vinden.

Han så seg til begge sider av veien, og ventet til en stor vogn drevet av hester hadde kjørt forbi han.

 

Hans store gjennomborende, men glade øyne møtte mine, mens han nikket et kort lite hei og satte seg ned ved siden av meg. Ludvig van Beethoven skulle møte meg utenfor cafeén i Bonn, som var hjembyen hans i Tyskland.

 

Selv om øynene viste stor glede, så man også at det var stor skuffelse i dem.

Jeg kunne ikke la være å spørre om det var noe i veien.

En kvitrende fugl landet på hånden hans, og han sukket.

 

- Hørselen min. I de siste årene har jeg begynt å miste hørselen.

- Hva med leger, spør jeg? Kan ikke noen leger gjøre noe?

Han tok opp en serviett og tørket seg i øynene.

- Jeg har prøvd nesten alle legene i hele landet, men ikke en har klart å hjelpe meg.

Det gråe håret hans flagret i vinden og den hvite kragen hans begynte å krølle seg.

Han rettet den opp og fortsatte.

 

- Jeg har til og med fått behandling av kongens leger, men de har ikke fått til å hjelpe meg.

Han begynte å bli urolig og snakket fortere. Jeg avbrøt han og gikk over på et annet tema.

 

- Hva med søsken, har du noen?

Han virket glad over at jeg hadde skiftet tema og rettet seg opp i stolen og kremtet.

- Hmmmmh, jeg hadde seks brødre, men bare to av dem lever nå.

Det er ikke så ille som det høres ut, siden jeg var så ung når de døde, men jeg innrømmer at det hadde vært morsomt med 4 brødre til.

Beethoven tok seg en slurp av kaffen jeg hadde bestilt til han, og ventet på at jeg skulle stille han det neste spørsmålet. Jeg skjønte hintet og fortsatte.

 

- Hvordan var oppveksten din?

Han rynket på nesen og tenkte seg litt om før han sa at faren hans hadde vært tenorsanger i hoffkapellet, men var forfallen til drikk og ble avskjediget i 1789.

- Min skolegang var forsømt, sa han. Men mitt musikalske talent viste seg tidlig. Derfor ville faren min gjøre meg til et vidunderbarn som Mozart.

Jeg fikk derfor musikkundervisning i klaver, orgel, fiolin, bratsj og teori. Først av min far, og så av lærere.

 

- Hvor gammel var du første gang du opptredte for et stort publikum?

Han bet seg i leppa og satte armen i panna.

- Det var når jeg var 8 år. Da spilte jeg i Köln, 11 år gammel hadde jeg konsert og når jeg var 13 år utgav jeg 3 klaversonater.

 

- Hva ville du bli når du var barn?

- Hva sa du?

Beethoven strakk hodet over bordet for å høre bedre.

- Jeg sa: Hva villle du bli når du var barn.

- Ja, beklager, sa han og pekte mot øret. Jeg ville alltid bli musiker, men min far fikk meg noen ganger til å tvile.

 

I det samme han svarte kom det noen skrekkelige lyder fra veien, noen hyl fra fortauet og forskrekkelse fra de andre gjestene på cafeén.

Alt bråket hadde tatt oppmerksomheten mitt et øyeblikk og i det samme jeg snudde meg til Beethoven igjen, var han borte.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil