Søk i stiler
 

Løsemidler


Fakta om løsemidler og skadevirkninger.

Sjanger:FaktaoppgaveLastet opp:14.03.2004
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Forurensning
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook


Løsemidler er de stoffene men bruker til å løse opp andre stoffer, etter det fordamper løsemiddelet. Midlene kan være ganske farlige og de fleste er ikke klar over hvor farlig det kan være, flere hundretusener av norske arbeidstakere er til daglig i kontakt med løsemidler. Da har de en risikofylt jobb, for løsemiddel skader kan ikke helbredes, de kan bare unngås.

 

Man kan få i seg løsemidler ved at man puster i forurenset luft, da går stoffet gjennom blodårene og inn i de viktige organene i kroppen. Dette er farlig.

Hjernen og nervesystemet blir først påvirket, da blir man trett, svimmel, beruset, osv.

Øynene begynner å klø, de blir røde og store mengder tårer kommer ofte.

Hjertet og blodet blir skadet og kan føre til blodkreft eller i verste fall døden.

Leveren og nyrene kan få langvarige betennelser.

Huden blir tørr og hvis man er i kontakt med løsemidler kan huden bli irriterende rød og sprukken.

 

Sniffing har mennesker helt siden 1800-tallet brukt på stoffer for å bli beruset. De første stoffene som ble brukt var kloroform og lystgass. Altså stoffer som ble brukt av legevitenskapen som bedøvning og narkosemiddel. Det vi først forbinder med sniffing i dag er løsemidler (White spirit, benzen, toluen, xylen) og aerosoler (spraygass). Sniffingens utbredelse i dag skyldes først og fremst at det er lett tilgjengelig, spesielt for unge mennesker i alderen 12-16 år.

 

Eksempler på de mest brukte løsemidler:


Petroleumsdestillater

1. White-spirit

2. Ekstraksjonsbensin

3. Aromatiske hydrokarboner

4. Toluen

5. Xylen

6. Styren

 

Halogenerte forbindelser

7. trikloretan

8. (Metylkloroform)

9. (Trikloretylen (tri)

10. Perkloretylen (per)

11. Diklormetan

12. Klorfluorkarboner

13. Alkoholer

14. Etanol

15. Metanol

16. Isopropanol

17. Butanol

 

Andre oksygenerte hydrokarboner

18. butanon (metyletylketon)

19. Aceton

20. Etylacetat

21. Glykoletere

 

 

Benzen

(eng.benzene)

 

Benzen er et aromatisk hydrokarbon, som finnes petroleumsprodukter, med kokepunkt 80 °C (C6H6). Hovedbruksområdet for benzen er som løsningsmiddel og som råstoff i kjemisk industri. Fremstilles på basis av petroleum, tidligere var det vanlig å fremstille benzen fra steinkulltjære. Benzen er en hydrokarbonforbindelse som finnes naturlig i råolje og er en viktig råvare for kjemisk industri. Benzen er giftig og kreftframkallende og lagres i kroppens fettvev. Benzen kan også redusere antall blodceller og blodplater. Det er påvist sammenheng mellom benzeneksponering og forekomst av blodkreft (leukemi) og benmargskreft. Eksponering over lang tid øker risikoen for helseskade.

 

Siden benzen er så farlig prøves det å redusere innholdet av benzen i drivstoff som blir produsert. Innholdet er for tiden redusert til maks 5 % benzen i bensin, det er også grunnet med at benzen har så høyt oktantall, det vil si; drivstoffets egenskap til å motstå selvantennelse ved komprimering, selvantennelse gir motorbank og ødelegger motoren. Det er en målsetning og redusere konsentrasjonene av benzen i luft innen 2010. Man når sannsynligvis målene med allerede igangsatte tiltak. Benzen er en flyktig organisk forbindelse. Hovedkilden til benzen i byluft er uforbrent bensin (gjennom fordampning og i eksos) som kommer fra veitrafikk. Visse typer industri, som oljeraffinerier, kan også være kilde til benzen.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


30.04.2006 02:04

Bra!
4
anbefalinger
Hei
Jeg vil først benytte anledningen til å takke for at dette viktige temaet tas opp.
I henhold til Arbeidstilsynets hjemmesider, arbeider over 200.000 mennesker daglig med løsemidler i Norge. Blir helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen ivaretatt etter gjeldende lover og forskrifter, blir muligheten for eksponering betydelig redusert. Men det har imidlertid vist seg at selv om påbudt verneutstyr brukes, blir man til en viss grad eksponert. Dette i henhold til medisinske undersøkelser foretatt under forskjellige arbeidsprossesser.
La oss si at disse utgjør 1 %. Vell, det er 2000 mennesker.
Disse vil etterhvert oppleve akuttsymptomer som kvalme,allergier, redusert lukt og smakssans,pustevansker,tørre slimhinner,tungt hode m.m.
Når denne arbeidssituasjonen har pågått 8 - 10 år, har man etablert en eller flere varige skader, som konsentrasjonsvansker, innlæringsvansker, redusert nærhukommelse,nedsatt prestasjonsevne,konstant tretthet,lav støytoleranse,passivitet,irritabelitet,lav terskel for aggresjon,problemer med samlivet, redusert seksuell aktivitet, depresjonslignende tilstander, sosial isolering, nedsatt følsomhet i deler av huden, søvnvansker m.m. Det har blitt en permanent og ureparerbarhjerneskade.
Ved graviditet, har også eksponering for farlige stoffer ført til abort, missfosterdannelse eller sterilitet.
Man får etterhvert problemer med å henge med på jobben, kanskje problemer med ledelse og arbeidkollegaer. Videre overføres dette til situasjoner i hjemme, og for svært mange fører dette til samlivsbrudd.
I forhold til helsetjenesten møter man ofte veggen. Primærleger og helsestasjoner har lite om ikke ingen kunnskap om løsemiddelskader. Denne dansen starter ofte med korttidssykmeldinger, med de merkeligste diagnoser.
Hvis man da ikke har en våken lege som rekvirerer undersøkelse ved en av landets arbeidsmedisinske sykehusavdelinger, kan mange år gå under vanskelige forhold, som kan ende opp i rene tragedier.
Det er derfor svært viktig at den fagkompetansen som eksisterer på våre universitetssykehus får bestå, da de er de eneste som kan bidra til å fortelle oss hva som er galt.
Fokus har også den senere tid blitt satt på H2S, hydrogensulfid, som er en livsfarlig gass som forefinnes innen koakkrenseanlegg, ved naturgjødselhåndtering, destrukssjonsanlegg for dyr og slakteavfall samt innen næringsmiddelindustrien.
Vi som er skadet, har etablert en forening som heter "Arbeidsmiljøskaddes Landsforening ( ALF), se også www.alfnorge.no. Vi har også egne fylkeslag.
Ta derfor gjerne kontakt hvis det er ønskelig.

Mvh
ALF Nord Trøndelag
Ketil Sundnes
Leder




Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.015 sec - 1 pageviews