Søk i stiler
 

Fremføring om Svartedauden


En liten fremføring i norsk om Svartedauden.

Sjanger:AnnetLastet opp:03.02.2004
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Norsk historie


Svartedauden kommer

I 1349 kom svartedauden til Norge, via byen der hvor mesteparten av eksport og import foregikk, Bergen. Smitten kom opprinnelig fra Ukraina, som ligger nord for kaspihavet. Der levde det jordekorn, og noen av dem hadde pestbakterier i blodet. I pelsen hadde de lopper, og loppene hoppet over på rotter når de hadde sugd blodet av ekornene. Rottene drog til bondegårdene og gjemte seg i kornlagrene der. Når bøndene solgte kornet, fulgte pestloppene med. Slik spredte smitten seg over store avstander. Båten som førte bylle- og lungepesten svartedauden med seg til Norge kom fra England, og var et av de mange skipene som kom til Bjørgvin på denne tiden. Svartedauden gikk over hele Europa på 1340- 1350 tallet, og krevde til sammen ca. 25 millioner menneskeliv. Et annet navn var manndauden.

 

Svartedaudens ferd

Pesten kom til Konstantinopel i 1347, spredte seg raskt til Italia, og etter noen få år var den i Tyskland, Frankrike og England. Og på sommeren 1349 kom den til Norge. I Norge gikk den fra Bjørgvin til Stavanger og Sørlandet.Fra Sørlandet og oppover i dalene. I september- oktober var den kommet helt til Nidaros, i november til Tunsberg og Viken. I 1350 var Svartedauden kommet til Sverige og Danmark, derifra videre til Russland og Færøyene. Det sies at også Orkenøyene kan ha fått sykdommen fra Bjørgvin. Bare Island ble spart for svartedauden, mannskapene på skipene som skulle dit døde heldigvis før de kom fram.

 

Slik virket pesten

Vi vet egentlig veldig lite om pesten, men det sies at ikke en levde mer enn et par dager før man døde. Det begynte med lungebrann og etterhvert fikk man svuller, mest i armhulene og lysken. Hvis det gikk koldbrann i huden over byllene, ble huden svart.

 

Svartedaudens utryddelser

Svartedauden utryddet nesten 65% av befolkningen. Og når folketallet går ned minker også tallet på bruk og gårder. Ødeleggelsene var størst i området rundt Oslo, der var det ca. 300 bruk før nedgangstidene, mens etter var det bare 69 igjen.



Teksten er hentet fra Daria.no, www.daria.no