Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kisten

Kisten

Novelleanalyse av 'Kisten'

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
15.05.2000
Tema
Kisten


Hvordan ville verden sett ut om vi alle hadde satt oss ned for å dø ? Det har så visst ikke hovedpersonene i Terje Stigens novelle "Kisten" tenkt så mye over. Novella er hentet fra samlingen "Glasskulen" fra 1963.

 

I novella møter vi Torvald og Martha, et barnløst ektepar fra Nord Norge. De har totalt gitt opp livslysten helt til Torvald finner ei kiste. Han bestemmer seg for ikke å åpne kista, slik at han kan drømme om hva den evt. måtte inneholde av gull og andre rikdommer. Fra den dagen snur lykken seg for dem, og de får penger til å både ris og klær. Men Martha legger kisten for hat, og en dag åpner hun den. Den viser seg å være tom. Torvald blir forferdet når han ser at kisten er tom, og alt blir like surt og trist som det var før.

 

Novellen tar for seg flere interessante tanker. En kan være at menneskene behøver noe å tro på, noe å drømme om i den ellers så grå og triste hverdagen. Dette kan være i form av religiøs tro, eller som i denne novellen, ei kiste som du ikke vet hva inneholder.

 

Det starter med at vi får høre om hvor surt og trist Torvald og Martha har det. Nysgjerrigheten pirres når vi får høre om kista, helt til spenningskurven topper seg ved åpningen av kista. Novellen er kronologisk oppbygd fra begynnelse til slutt. Vi finner også eksempler på frampek i novella : " Men en dag hendte det noe". Dette gir en klar pekepinn på at noe uventet og spennende er i vente. Det meste av novella er fortalt som referat, men scene blir ofte benyttet når Torvald og Martha diskuterer eller snakker sammen. Dette skaper en slik effekt at vi kommer nærmere Torvald og Martha. Vi blir bedre kjent med dem og har lettere for å danne oss et bilde av dem.

 

Miljøet er nært knyttet opp mot hvilke typer Torvald og Martha er. De bor i en liten vik langt oppe i Nordland og er barnløse. Martha har også den noe underfundige egenskapen at hun trives best i regnvær.

 

Hovedpersonene er naturligvis Torvald og Martha. Vi hører faktisk ikke om noen andre enn dem bortsett fra noen korte linjer om naboen og en kramkar. Martha er ikke akkurat noen solstråle. Hun er sur, grinete, negativ til det meste og lei av livet. Torvald har ikke fullt så negativ innstilling som Martha, men er naturligvis gått lei av maset hennes. Han er en litt småsløv dagrømmer som etterhvert er blitt likeglad. Men han er ikke statisk slik som Martha er. Torvald skifter totalt karakter når han finner kista, mens Martha forblir slik hun alltid har vært. Synsvinkelen er Autoral, nærmere bestemt tildekt allvitende. Vi er hele tiden tilskuere til hva som skjer, og får ikke vite hva som skjer inni hodene deres. I begynnelsen får vi en indre beskrivelse av Torvald : "Martha var jo bare et vesen med kvinneforstand, hun var ingen utsøkt kiste, der fantes ikke forsiringer på henne lenger, og det gav ingen søte drømmerier å tenke hva som kunne finnes inni henne." Her får vi vite at Torvald er lei av Martha. Han trenger noe nytt å tro på. Han trenger håp, noe han kan drømme seg vekk med.

 

Språket er dagligdags. Setningene varierer i lengde, men majoriteten må karakteriseres som lange. Stilen er lett humoristisk. Marthas syting og klaging vil ingen ende ta ; "Det er jo meningen en skal fryse i hjel, så det er vel best å få det overstått, gnog hun og småpep av ergrelse". Virkningen av kombinasjonen humor/lange setninger/dagligdags tale gjør teksten ganske underholdende og grei å lese. Andre virkemidler som er tatt i bruk, er kontrast. Det er veldig stor kontrast mellom før og etter kista blir funnet. Etter den er funnet, snur jo lykken seg totalt og alt er bare fryd og gammen, noe som står i sterk kontrast til hvordan det var før.

 

Gjentakelse er også et virkemiddel. Vi hører til støtt og stadighet om hvor grusomt surt og trist Torvald og Martha har, og denne gjentakelsen er naturligvis med på og skape en understrekende effekt.

 

Temaet i denne novella handler først og fremst om å ha noe å tro på. Torvald blir en helt annen person etter at han finner kista og begynner å drømme om hva den inneholder. På den andre siden kan det jo også tolkes på den måten at det er viktig å se positivt på livet. Det er jo dette Torvald gjør etter at han finner kista. En tredje mulighet har vi i at det ikke nytter å gi opp. I begynnelsen ga jo Torvald opp med en gang når fisken ikke ville bite der han var. Etter kisten var funnet, bestemte han seg for å ro rundt odden for å se om det kanskje ville bite der, hvilket gav et positivt resultat.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil