Dei eter saltkringle, Bush og Blair,
Mens Saddam ropar ”its not fair”,
No er Bagdad gjevna med vår kjære jord,
Her er det ikkje nokon kjære mor.
Dei sivile ropar høgt, ,
Ja dei får seg jaggu ein støyt,
Nå vil dei ikkje bombas meir,
Men det vil både Bush og Blair.
Det er ofte soldatar i mang ein bil,
Som skyter på ein kver sivil,
Mange blir sendt til Guds himmelrike,
Når slektningar døyr, bynner barna å skrike.
Når barna ikkje kan gå på skule,
Kan det hende dei får seg ei kule,
Vil sorgen inga ende ta?
Når Saddam døyr vil alt bli bra.