Søk i stiler
 

Voldshandlinger i Norge


En artikkel som har analysert dagens voldsituasjon i Norge (årsaker).
Sjanger:SæroppgaveLastet opp:09.03.2003
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Vold
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



HVORDAN FOREBYGGE VOLD

 

Vi lever i dag i et samfunn hvor vår hverdag blir sterkt preget av vold og elendighet. Daglig kan vi i aviser og TV lese og høre om nye ran, voldtekter, og andre voldshandlinger. Utviklingen de senere årene går i en klar negativ retning. Hvorfor har det blitt slik, og hvordan kan vi egentlig hindre denne utviklingen?

 

Voldssituasjonen i Norge har som sagt blitt preget av en negativ tendens. Siden 1960 har antall anmeldelser(alle slags lovbrudd) økt med hele 600%. Dette er en svært drastisk økning, men det er flere grunner til denne økningen. For det første har kriminaliteten steget i Norge(men når det er sagt, skal det vites at på 60-tallet var tallene også svært lave). Noe av økningen skyldes også at flere handlinger oppfattes som kriminelle. Før var det for eksempel akseptabelt og gi barna litt ”ris”, noe som i dag er totalt uakseptabelt. Om et barn i dag blir slått av foreldrene, vil det med en gang bli anmeldt av barnevernet. Generelt sett er normene og moralen på dette området i dag blitt betraktelig strengere.

En annen innvirkning på denne økningen er at flere velger og anmelde hendelser. Det er en sterk økning i oppmerksomhet, og  det er stadig samfunnsdebatter, som gjør at folk tør og stå fram mer enn de gjorde før.

Det skal være sagt at før var mørketallene langt større enn de er i dag. Et eksempel er seksuelle overgrep. Man regner med at tallene var omtrent på samme nivå i %(hendelser per befolkning) i dag som i 1980, men økningen i antall anmeldelser er økt. Det er altså flere faktorer som spiller inn på den voldsøkningen som har foregått de siste årene.

 

Men for å finne årsakene til den økte voldsmengden, må vi først se på årsakene til vold og kriminalitet generelt. Å trekke ut enkeltforhold eller enkeltfaktorer som årsaker til kriminalitet er nok svært vanskelig. I virkeligheten er det flere forskjellige forhold som kan påvirke hverandre i et samspill. Miljøet til den som begår en voldshandling har nok mye og si. En som bor i beste vestkant av Oslo, har nok betraktelig mindre sjanse for å bli kriminell enn en som bor på Grønnland i Oslo.

Men selv om disse to helt forskjellige menneskene vokser opp i to så forskjellige klasse-miljøer, er det ikke bestemt at det skal bli slik. Det er godt mulig at den som bor på vestkanten kan bli narkotikamisbruker, og havner på gata, mens den som bor på Grønnland blir politiinspektør i økokrim. Årsakene til kriminalitet tar derfor utgangspunkt i på både personlighet og miljø.

 

Men det er også flere faktorer som spiller inn. Det er forskjellige årsaker til forskjellige voldshandlinger. En som begår et drap, kan kanskje ha misunnelse som motiv, her er det altså individets personlighet som spiller inn, mens en som er med i et gjeng-slagsmål er kanskje med fordi det er moralsk riktig for han å støtte opp for gjengen. Her er det miljøet som har størst innvirkning på handlingen. Men du har også handlinger som blir begått av den grunn av personen ikke har noe annet valg. Han kan gjøre det som et nødverge. Han har kanskje ikke råd til mat hjemme, så han må stjele i en butikk for å få mat. En narkoman stjeler kanskje mobiltelefoner og annen elektronikk for å få råd til narkotika fordi han er avhengig. I tillegg har vi den gruppen som går under det jeg vil kalle ”sykdomsgruppen”. Dette kan være folk som kan være psykisk utviklingshemmede. De er da ute av stand til å se forskjellen på riktig å galt ved mange tilfeller. Det kan være folk som har vært under ekstreme oppvekstvilkår. De kan bl.a. ha blitt jevnlig mishandlet som barn, eller de kan ha blitt utsatt for incest. Under denne ”gruppen” vil jeg også legge psykopatiske mennesker. De opplever verdenen totalt annerledes enn vanlige mennesker. De klarer heller ikke bedømme om deres handlinger er gale eller ikke. De kan ikke sies å være ansvarlige for sine egne handlinger. Det er også nødvendig å legge til at flesteparten av voldshandlinger skjer når voldsutøver er beruset.

 

Vi har her kommet inn på mulige årsaker til ulike former for kriminaltet og vold. Men hvorfor har egentlig antall voldshendelser økt de siste årene? Her er det også mange faktorer som spiller inn. Å nevne alle ville være umulig, så jeg vil derfor prøve å komme inn på de mest vesentlige.

Det har de siste årene vært en stor økning i antall innvandrere her i landet. Disse fører med seg sine egne normer, kulturer og religioner fra sine hjemland, normer og kulturer som svært forskjellig fra våre egne.

Dette har medført et stort problem her i Norge. Det er ikke noe hemmelighet at Norge har slitt med integreringen, og dette er nok mye av skylden for at flertallet av fangene i norske fengsler er av utenlandsk opprinnelse. Det er også i innvandrermiljøene en stor økning av gjeng-virksomhet. I Oslo har vi 2 veldig kjente gjenger, A-gjengen, og B-gjengen. Disse gjengene kommer stadig i trøbbel med politiet. I de mindre byene er det ennå ikke slike organiserte gjenger, men tendensene er der helt klart.

En annen årsak er den økte misbruken av narkotika. Tallene for første halvår i 2002 for narkotikakriminalitet var på ca. 24 000. På de siste 6 årene har tallene økt med nesten 10 000. Man kan ut ifra disse tallene påstå at det i dag er svært mange narkotikamisbrukere her i Norge.

Den store økningen av vold på TV og dataspill har nok også en innvirkning på økningen av voldshendelser. Det ville vært urealistisk og si at dette ikke har noe som helst innvirking på barn og ungdom.

Det er blitt større klasseforskjeller i dagens samfunn. De miljøene som har relativt dårlig standard, har mer kriminalitet enn de men bra standard. Dette kan komme av at de med dårlig standard ønsker det samme som de litt bedre, men de har rett og slett ikke råd. De tyr derfor til feil midler for og få det litt bedre.

 

Vold og kriminalitet kan nok aldri fjernes helt, men den kan reduseres. Men hvordan kan vi redusere det? Jeg vil si det er to hovedstrategier vi kan gå ut i fra: Vi har tiltak hvor vi kan forhindre voldshandlinger før det skjer, og tiltak som settes inn etter en voldshandling er begått for å forhindre nye handlinger.

Personlig mener jeg de forebyggende tiltakene er de viktigste. Jeg mener vi kan i tidlig alder se hvilke personer som er mulig voldsforbrytere. En som er mobber i barndommen, har betraktelig større sjanse for å bli en voldsforbryter senere i livet. Det er derfor viktig at vi setter inn resurser for å forebygge mobbing. Voksne må vise barn og unge hva som rett og galt. Vi må lære barna og forstå forskjell på virkelighet og fiksjon. Det er også viktig og ha rett straff til forskjellige forbrytelser. Det er mange forbrytelser som fengselsstraff ikke er den optimale metoden for å forhindre nye handlinger av voldsutøveren. I visse tilfeller mener jeg at psykiatri og samtaler med forbryteren er mer nyttig enn isolering i et fengsel.

Vold av gjenger kan forhindres ved og splitte gjengene i en tidlig alder av gjengen. Videre mener jeg det må være en stor oppfølging av gjengmedlemene slik at de ikke vender tilbake. En slik splitting kan skje ved hjelp av bl.a. skole, politi sosialvesen, eller kanskje det viktigste, at familiene til gjenmedlemmene involverer seg og viser en forakt ovenfor gjengvirksomhet.

I tilfeller som alkohol er med i bilde, kan et forebyggende tiltak være en bedre opplæring av de ansatte ved skjenkesteder, at dørvakter lærer seg å oppfatte en situasjon før det skjer, eller at bartendere ikke gir mer alkohol til folk som har tatt litt for mye.

Mange mener at strengere straff også ville vært en effektiv måte og forhindre vold på. Da ville kanskje folk tenkt seg litt mer om før de gjorde noe, fordi følgene av det ville vært mye verre.

 

Men personlig mener jeg at den generelle samfunnsutviklingen spiller en større rolle for utviklingen av kriminaltet enn rent strafferettslige forandringer. For å få et samfunn med mindre vold må hver enkelt person være villige til involvere seg og reagere mot konflikter og vold. Vi må selv være med på og skape et godt samhold uansett opprinnelse, økonomisk situasjon, eller andre livsbetingelser hver enkelt har. Langsiktige endringer i mengden vold henger mer sammen med endringer i hverdagens fellesskap, enn med spesifikke tiltak mot volden fra statens og politiets side.

 

 

Kilder:

Bøker:    Menneske og samfunn    Erik Sølvberg m.fl.

Internett: Statisk sentralbyrå, www.ssb.no

              Verdikommisjonen, www.verdikommisjonen.no 


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Pia
24.05.2005 22:28

Bra!
2
anbefalinger
Dette var til stor hjelp,da jeg trengte informasjon om vold/forbygging av vold til muntlig eksamen i morgen!!

Peter
14.06.2006 15:31

Bra!
2
anbefalinger
Dette var flott. Takk for hjelpen Smile :-\)

Karl
29.07.2006 21:38

Bra!
2
anbefalinger
Bare en kommentar til dørvakt og skjenkestedproblematikken du tar opp.. De får grundig opplæring, men det går en hårfin grense på når en skal gripe inn. Det kan alltids være en "vennelig" krangel.


09.01.2007 13:49

Bra!
2
anbefalinger
er det noen som har ei særoppgave om vold så hvis det er noen som kan hjelpe meg med det så var det fint

Karen
24.11.2007 01:53

Bra!
2
anbefalinger
Veldig bra  Smile :-\) Detta ga meg gnist til å skrive.


15.11.2012 10:14

Bra!
1
anbefalinger
takk for hjelpen  Wink ;-\)


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.013 sec - 1 pageviews