Søk i stiler
 

Epilepsi


Fakta om Epilepsi.
Sjanger:TemaoppgaveLastet opp:17.02.2003
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Sykdommer
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Disse spørsmålene skal jeg ha besvart

 

1.) Hva betyr ordet "Epilepsi?    

2.) Hvor gammel er sykdommen?

3.) Hvordan får man Epilepsi?

4.) Hvordan finner man ut om man har sykdommen?

5.) Hvilke konsekvenser er det for kroppen hvis du har sykdommen?

6.) Hvordan behandles de syke?

7.) I hvilken aldersgruppe er sykdommen mest vanlig?             

8.) Konsekvenser epilepsien kan ha for enkelte personer?                  

                         

1.2) Ordet epilepsi stammer fra det greske ordet "epilepsia", som betyr å bli tatt, angrepet eller besatt. Epilepsi har vært kjent på kloden helt fra ca. år 500 - 700f.Kr. Det har blitt funnet babylonske stentavler fra den tiden, som forteller om forskjellige anfallstyper. Gjennom tidene har folk hatt forskjellige meninger om sykdommen. Noen trodde det var onde demoner eller overnaturlige krefter som forårsaket anfall, mens andre har hatt mer logiske forklaringer.

 

3.) Hvem som helst kan få et krampeanfall. Grunnen til et krampeanfall kan være søvnmangel, mye stress eller stort alkoholforbruk. Man må ha hatt anfall mer enn en gang før man kan snakke om epilepsi. Epilepsi er ikke smittsomt, men det kan være arvelig. Det er større fare for at et nyfødt barn kan få epilepsi hvis begge foreldrene har sykdommen, enn bare en. Man kan også få epilepsi etter å ha hatt andre sykdommer i hjernen.

 

Epilepsi er egentlig ikke noen sykdom, men en samling av symtomer, som viser seg ved gjentatte anfall, utløst fra nervecellene. Krampeanfallene kan være veldig farlige for hjernen. I anfallet kan det komme lite oksygen til hjerne og muskler, og det kan oppstå tap av nerveceller. I anfallene blir pulsen høy og hjertet slår hurtig. Dette kan påvirke hjernens funksjon. Små blødninger kan oppstå i hjernen, som forhøyer trykket i blodårene. Skadene i et anfall kommer helt ann på hvor stort anfallet er.

 

7.) Folk kan ha epilepsi i alle alderstrinn. 1 av 100- 200 personer har epilepsi.

 

5.) Det er forskjellige former for epilepsi, og hver type har sine egne uttryksformer og behandles på forskjellige måter.

 

Generelle anfall er ukontrollert aktivitet i nevronene på begge sider av hjernen. Dette er den vanligste formen for epilepsi. Anfallene medfører rystninger, skjelvinger og tap av bevisstheten. Disse generelle formene kan ha forskjellige former. *Tonisk- klonisk anfall gjør slik at kroppen blir stiv og kroppen skjelver. * Absens medfører bare at personen kan være ubevisst og stirrer tomt ut i luften i 5- 30 sekunder. *Myokloniske anfall fører til skjelvinger og rystninger i deler av kroppen. *Atoniske anfall skjer ved tap av muskeltonus og gjør at personen faller. *Status epileptikus karaktiseres med hyppige men langvarige anfall uten at personen får tilbake bevisstheten mellom anfallene. Her kreves medisinsk oppsyn. *Enkle partielle anfall er et kortvarig anfall hvor personene er ved bevissthet og personen kan ofte ha merkelige syns, hørsel og luktfornemmelser. *Kompleks partiell epilepsi medfører forandringer ikke tap av bevisstheten. De kan høre og se rare ting og forskjellige minner kan komme til overflaten.                  

 

For Ca 50% av personer som har epilepsi, kjenner vi årsaken. Denne gruppen blir kalt symptomatisk epilepsi. Årsakene kan være som hodeskader, medfødte misdannelser i hjernen, oksygen mangel, hjernesvulster, blodpropp i hjernen, hjerneblødning eller alkoholmisbruk.

Den andre halvparten av personene med epilepsi kjenner vi ikke årsaken til, og det blir kalt idiopatisk epilepsi. Det vil si at årsaken er ukjent, men vi tror det skyldes kjemiske forandringer i hjernen. Ca 30% av tilfellene av idiopatisk epilepsi kan være arvelige. Det blir foretatt en neurologisk undersøkelse hos alle personer med anfall, for å avgjøre om det er tegn på en sykdom i hjernen som kan være årsaken til anfallene.            

 

4.) Det er nervecellenes natur å sende elektriske impulser rundt i hjernen. I den normale hjernen blir elektriske impulser sendt fra hjerne i et bestemt mønster, som gjør slik at hjernen fungerer normalt. For å finne ut hva som er årsaken til anfallene, kan man bruke en rekke apparater som undersøker hjernen for elektriske impulser. Et electroencephalogram (EEG) blir ofte tatt for å stille diagnosen. Noen ganger må en måle EEG over et helt døgn for å avdekke abnormal aktivitet i hjernebølgene. Hjernescanning (magnetic resoance imaging (MRI))kan brukes til å lokalisere arr aller skader i hjernevevene hvor anfallene ofte starter. Det kan også brukes til å undersøke blodtilførselen i hjernen.

 

6.) Sykdommen behandles helt forskjellig fra aldersgruppe og type annfall. Noen ganger kan det gå bort av seg selv, men som oftest behandles pasientene med antiepileptiske medisiner. Medisinene tar bare tak i symptomene, de kurerer ikke epilepsien. Vi kan si at medisinene kan være effektive overfor 60 - 80% av pasientene. Mange av medikamentene har uheldigvis bivirkninger for pasientene, slik at det fører til tretthet, svimmelhet og kvalme. Derfor må  doseringen nøye tilpasses.

 

Dersom medisinene ikke har den forventede effekten, kan en operasjon være nødvendig. Det er forskjellige typer operasjoner. I en temporallapp- operasjon blir vevet der anfallenene i hjernen starter, fjernet. En Corpus Callosotomi operasjon går ut på å separere høyre og venstre halvdel. Dette hindre anfallet i å spre seg til den andre hjernehalvdelen. Hemisfærektomi er en veldig drastig operasjon som sjelden blir foretatt. Operasjonen går faktisk ut på å fjerne den ene hjerne halvdelen. Barn som har vært gjennom denne operasjonen klarer seg ofte overaskene bra, men kan få problemer med å bruke armen og hånden på motsatt side av den hjerne halvdelen som ble fjernet.        

 

8.) Personer med epilepsi kan ha problemer med å fullføre skolegangen. De kan ikke ha enkelte farlige yrker. De må være forsiktige når de svømmer og bader. De må være anfallsfri i 5 år før de kan få sertifikat.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Hanne
23.04.2007 16:59

Bra!
6
anbefalinger
Hmmm, ja du må oppgradere noe her ja. En må ha vært annfallsfri i to år får å få seifikatet. Ellers så tar du med en del uintersage fakta. Kunne ha tenkt meg å hørt litt mer om de ulike typene av epilepsi. Og hva trodde man om epilepsi i ''gamle dager''? Viste du f.eks. at det da ble kalt fallsyke ?

sjs
03.12.2008 23:17

Bra!
4
anbefalinger
obs, viktig at dere vet at grensen for å være anfallsfri er ett år, ikke to eller fem som det refereres til her. Sjekk ut mer informasjon om epilepsi på www.epilepsi.no. Lykke til med videre arbeid!

hanne
16.06.2009 22:13

Bra!
4
anbefalinger
Kjempeflott arbeid, masse stoff ang. epilepsi. Et godt råd; epilepsi er ingen sykdom  Smile :-\)


14.05.2004 20:53

Bra!
2
anbefalinger
Original måte å få frem fakta på. Liker opplegget "..dette skal jeg ha svar på.." Jeg fikk mer kjøtt på beina, i hver fall. Er epileptiker selv, lightvariant, uten grand mal og saker. Derfor snuser jeg litt rundt, på jakt etter stoff om oss som ikke er "fullblods", om du skjønner. Fikk nyttige ting her  Wink ;-\)


11.08.2005 11:01

Bra!
2
anbefalinger
Veldig masse nyttig lesestoff, slukte alt i full fart.
Har du mere å fortelle om så fyr i vei.
Jeg har epilepsi granemal og er til utredning, noe som er veldig skremmende når en ikke vet hva som vil skje.
Viste du det at noen epileptiske medisiner kan gi deg lammelser i kroppen.
Det fikk jeg av Keppra, jeg måtte få hjelp med alt.
Som vaske meg, spise, kle på meg osv.
Ganske flaut gitt.
Men nå går jeg på tegretol retard å er litt bedre.
Mvh lille meg Very Happy :-D


22.01.2006 23:36

Bra!
2
anbefalinger
Flott side om noe som jeg er en del av! skulle gjerne hvert til sjekk hos en lege, men ikke gjort noe med det enda. Anfallene mine varierer alt fra noen rare "drømmer" i våken tilstand til at jeg flater ut. Står jeg oppreist, detter jeg i bakken. Er jo ikke sikker, men føler at jeg juger, fastlegen min bare feide det unna!!! er redd for og ikke bli trodd. Har endelig fått meg internett, da var det litt lettere og finne info!! takk for en fin side! lars-75

Steinar
19.07.2006 03:11

Bra!
2
anbefalinger
Må oppgradere her du .... det heitar ikkje Grand Mal lenger men GTK .
myokloniske anfall må du legge til at man er bevist ,


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.015 sec - 1 pageviews