Søk i stiler
 

En strevsom dag i lærer Lue's liv


Teksten er skrevet etter å ha fått følgende oppgave: Vi fikk et utrag fra boka Beatles og skulle gjøre det om, lage innledning og endre synsvinkel på handlinga.

Sjanger:FortellingLastet opp:12.02.2003
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Lærere
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Lærer Lue våkner opp i den lille, rotete leiligheten sin i en nedslitt gammel bygård i Oslo. Han bor alene og er ikke akkurat så veldig opptatt av å ha det rent og ryddig rundt seg, han vasker og rydder sjelden. På den vaklevorne oppvaskbenken på det lille te kjøkkenet står det skitne glass og asjetter. Ute i den vesle stua ligger blader, aviser og klær og flyter. Ute i gangen ligger skoa rundt om kring blant jakker og gamle paraplyer fra krigens dager. Nå ser imidlertid leiligheten litt ryddigere ut for lærer Lues datter Cathrine er på besøk og hun prøver i alle fall å få det litt ryddig der.

 

Lue våkner av at vekkerklokka på et lille nattbordet står å ringer. Han langer ut armen å gi den et klaps. Klokka detter ned av bordet og ned på gulvet og batteriene spretter ut. Lue bryr seg ikke med det. Han står opp og gnir søvnen ut av øynene. Han går inn på det lille nedslitte badet, han ser det trøtte mårratrynet sitt i speilet. Han vasker seg og kler på seg, klar for en ny dag. Han gleder seg til denne dagen, vil at det skal bli en bra dag. Han tusler ut i den vesle gråmalte stua som er sparsomt møblert. På stuebordet mellom ukas aviser, gårsdagens middag og en gammel skjorte som er moden for loppemarked ligger stilbunken som han så frydefullt skal levere tilbake til klasse 7A i dag etter å ha brukt nattens sene timer på retting. Ute på kjøkkenet smører han en matpakke av noen rester han fant i kjøleskapet og minner seg selv på at han må gå å handle etter jobb. Sjekker om det er noe han har glemt før han lister seg ut døra for å ikke vekke Cathrine som sover på det lille soveromet ved siden av gangen.

 

Han setter seg inn i den gamle hvite Ford Escorten og vrir om tenningsnøkken. Ingenting skjer. Lenge siden han har peila olja. Kanskje det er for lite olje på bilen tenker han før han ser på klokka og skjønner han har litt lite tid. Han småløper ned mot t-banen og dumper ned på et ledig sete. Han sitter der, forventningsfull og er spent på hvordan timen med klasse 7A kommer til å gå i dag. Stilbunken ligger ferdig retta med rød penn i veska, det er ikke akkurat overflod av gode karakterer der.

 

Så kommer han til skola, er akkurat tid til å henge opp den gamle grå frakken som trenger en vask og ta seg en kjapp kopp lunken kaffe med lærer kollegane før han må springe ned trappa (han går nesten på trynet). Elevene står stille som soldater på rekke og rad ute i gangen. Rolig låser han dem inn og tar plass ved kateteret. Stilbunken tårner foran han, den trekker til seg blikket til elevene som ne magnet. Rommet er helt stille, så hører han at Kim hvisker noe til Gunnar nede i hjørnet. Lue er raskt på pletten foran pulten til Kim.

-Jeg skulle bare låne et viskelær av Gunnar. kommer Kim med.

-Gunnar!!! Hva spurte Kim deg om? bøler Lue.

-Jeg spurte bare om han hadde et viskelær. sier Kim, forsvarer kameraten som alltid.

-Når jeg spør Gunnar skal Gunnar svare å ikke du!! sier Lue mildt sagt irritert. Han drar med seg Kim opp til kateteret og blar gjennom stilbunken til han finner Kim sin bok. Sukkersøtt spør han Kim om han ikke kunne tenke seg å dele sine fremtidsplaner med klassen. Lue gjør seg fort ferdig med Kim, han svarer for kjapt, skal Lue vinne over klassen funker det ikke med Kim. Han tar seg en kjapp tur ut på gangen for å klarne tankene for å gå til nytt angrep. Stiloppgaven som Lue gav elevene gikk ut på å skrive om hva de hadde lyst til å bli senere i livet. Han kommer til