Søk i stiler
 

Jonas Lie


Jonas Lie, en av "de fire store" i norsk litteraturhistorie.
Sjanger:FaktaoppgaveLastet opp:11.12.2002
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Jonas Lie


Jonas Lie ble født i Modum i 1833. Han vokste opp i Tromsø, der faren var byfogd, og flytta seinere til  Vestlandet. I 1851 to han artium ved "Heltebergs Studentfabrikk" i Christiania. Der møtte han blant annet Ibsen og Bjørnson. Etter juridisk embetseksamen etablerte han seg som sakfører på Kongsvinger, og gifta seg med kusina si, Thomasine. Han var riktignok skribent og journalist i disse årene, men han var mer involvert i tømmerhandelen i området, og satset mye penger på aksjespekulasjon i tømmerbransjen. Ved siden av gav han ut en diktsamling i 1866. Kort tid etter tapte han et stort beløp på aksjespekulasjon. Han pådro seg en stor gjeld, og det var da han bestemte seg for å leve av skrivingen, og betale tilbake gjelden.

 

Han dro til Christiania høsten 1868, og i 1870 utgav han sin første fortelling. Han var ikke så kontroversiell i emnevalg som for eksempel Kielland, og i starten skrev han historier fra Nordland med handling lagt til sjømannslivet. Han fikk stor suksess og ble raskt tildelt dikterlønn fra Stortinget. Han dro da til Italia, og ble i utlandet fram til 1906, unntatt noen få korte opphold her i landet. Mesteparten av denne tida bodde de i Paris, dit flyttet de i 1882. Der utviklet han sin helt personlige, impresjonistiske form, der den karakteristiske detalj spilte en viktig rolle.

 

Gjennom hele 1880-tallet var diktningen han typisk for den realistiske sjangeren som var dominerende da. Høydepunktet hans var romanen Familien på Gilje i1883, som av mange blir regnet som hans beste. Denne stilen holdt han seg stort dett til i fortsettelsen også, men en del av hans senere verker er mer preget av symbolisme og mystikk.

 

På grunn av sin i begynnelsen vanskelig økonomiske situasjon skrev Jonas Lie mye, og en viktig støtte i arbeidet var hans kone Thomasine. De flyttet tilbake til Norge i 1906, og slo seg ned i Stavern. Han døde i 1908, mindre enn et år etter at hans kone døde.

 

Sammen med Ibsen, Bjørnson og Kielland tilhører han "De fire store" i norsk litteraturhistorie.

 

Viktige verk

Digte, 1866

Den fremsynte, 1870

Tremasteren "fremtiden", 1872

Lodsen og hans hustru, 1874

Gaa paa!, 1882

Livsslaven, 1883

Familien på Gilje, 1883

Kommandørens døtre, 1886

Onde magter, 1890

Trold,1891-92



Teksten er hentet fra Daria.no, www.daria.no