Hensikt:
Hensikten med dette forsøket er å studere arv av recessiv sykdomsgen som bæres av 1/3 av befolkningen. Og undersøke sannsynligheten for å arve recessivt sykdomsgen.
Teori:
Et dominant gen dominerer over det andre genet i genparet og får alltid uttrykt sin egenskap.
Sykdommer hvor sykdomsgenet dominerer over det normale genet arves ved dominant arvegang, sier vi.
Syk mann: | Frisk kvinne: |
Sykdomsgen: S | Friskt genpar: nn |
Friskt gen: n |
Kvinne Mann |
n |
n |
S |
Sn |
Sn |
n |
nn |
nn |
Her har barna deres 50% sjanse for å arve sykdomsgenet, og dermed bli syk. Barna har også 50% sjanse for å være helt frisk.
Et recessivt gen er et gen som viker overfor det andre genet i genparet. Egenskapen til et recessivt gen kommer derfor bare til uttrykk når også det andre genet i paret er recessivt.
Ved noen arvelige sykdommer blir man syk bare dersom begge genene i et genpar er sykdomsgener. Vi sier derfor at sykdommen arves ved recessiv arvegang.
Syk mann: | Frisk kvinne: |
Sykdomsgen: SS | Friskt genpar: nn |
Kvinne Mann |
n |
n |
S |
Sn |
Sn |
S |
Sn |
Sn |
Frisk mann: | Frisk kvinne: |
Sykdomsgen: S | Sykdomsgen: S |
Friskt gen: n | Friskt gen: n |
Kvinne Mann |
S |
n |
S |
SS | Sn |
n |
Sn |
nn |
Begge foreldrene er bærere av sykdomsgenet.
Visst barnet deres får to recessive gener i genparet, vil barnet bli syk. Her har barna deres kun 25% sjanse for å bli syk.
50% sjanse for å være bærer av sykdomsgenet og 25% sjanse for å være helt frisk.
Framgangsmåte:
1. Vi klippet dobbelt så mange papirlapper som det er elever i klassen. På halvparten skrev vi (F) som symboliserte et friskt gen. På resten av lappene skrev vi (F) på 2/3 av lappene og (f) for sykdomsfremkallende gen, på 1/3.
2. Elevene fikk utdelt to lapper. Lappene skulle representere de variantene av genet som kjønnscellene vil kunne innholde i den populasjonen klassen skulle representere.
3. Vi dannet par.
4. Hvert ”par” får fire barn. Barnas genotyper fant vi ved at hvert ”par” trakk èn lapp fra hver av foreldrene, i alt fire ganger.
5. Resultatene ble skrevet på tavla.
Resultat:
Resultatet av barnas genotyper i vår populasjon så slik ut:
Ant. barn m/ genotype FF (frisk) |
Ant. barn m/ genotype Ff (bærer) |
Ant. barn m/ genotype ff (syk) |
23 - Her er det til sammen 46 F -gen |
12 - Her er det 12 F-gen og 12 f- gen |
1 - Her er det 2 f- gen. |
Hvis vi legger sammen de dominante genene får vi: 58 stk. (F)
Hvis vi legger sammen de recessive genene får vi: 14 stk. (f)
Konklusjon:
14/ 58 = 24% av barna har arvet det recessive sykdomsgenet.
I følge teorien skulle 1/3 (33%) av befolkningen være bærere av sykdomsgenet.
Grunnen til avviket kan være at vi ikke har regnet med foreldrene som har ett eller to slike recessive gener i sitt genpar. Vi er dessuten en liten klasse bare. Ikke en hel befolkning.