Søk i stiler
 

Dikt om Auschwitz


Tanker etter studietur til Polen med de hvite bussene.
Sjanger:DiktLastet opp:26.04.2002
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Konsentrasjonsleire og jøder i 2.verdenskrig


Vi spasert etter guiden på ca. førtito

Hun kunne jo litt engelsk,

Men det var mye vi ikke forsto.

Porten vi passerte var som en velkomstkomité

For en gruppe som gjerne ville se

På all den grusomhet som engang fant sted

 

Husene vi så der var ganske vel og bra.

Men da vi kom til håret,

Var det en som sa:

Stakkars mennesker, de hadde det ikke godt.

Tenk om håret ditt ble klippet av.

Jeg tror du hadde grått.

 

I det neste rommet var det brukte barne klær

Jeg tror at jeg tør påstå

Vi følte nok noe der.

Jeg fikk en klump i halsen, og tenkte med meg selv

Hvorfor ble barna straffet? De var for små

til å ha en mening selv.

 

Vi gikk ut i fra husene og inn i en krok.

Der leste en av elevene

Et dikt i fra en bok.

Det var en fin markering for alle liv som gikk tapt

Bare fordi Hitler mente

At han hadde for liten makt.

 

Vi vandret sakte vider, ned i et hull i bakken

Der vi alle fikk frysninger,

Håret reiste seg i nakken.

Vi skjønte at det var i gasskammeret vi hadde havnet

Og da forsto jeg plutselig hvor mye jeg savnet

 

En hånd å holde i….

 

Siste stopp på turen var krematoriet.

Der fikk atter vi høre

En fæl historie

Om hvordan ben og armer ble hugget av,

Og lagt ved siden av,

Enten du var høy eller lav.

 

Dette var slutten på vår triste rusletur.

Jeg føler meg litt mer lur.

Vi har lært hva ondskap var,

Slik at vi etter dette setter

Pris på det vi har.



Teksten er hentet fra Daria.no, www.daria.no