Både fascismen og nazismen oppstod i kjølvannet av første verdenkrig. Fascismen var sterkt nasjonalistiskog hadde solialismen og kommunismen som hovedmotstandere. I 1922 tok fascistene, ledet av Benito Mussolini, makten i Italia, og frem til 1925 overtok de alle viktige maktposisjoner. Nasjonalforsamlingen ble oppløst, sensur ble innført og andre partier og fagforeninger ble forbudt.
Mussolini fikk i stand en avtale med Vatikanet og paven i 1929. Han gjennomførte prinsippet om en korporativ stat ved å avskaffe partiene og la de ulike yrkesorganisasjonene sende representanter til et nasjonalråd som erstattet nasjonalforsamlingen.
Etter første verdenskrig ble sosialdemokratene, som var den ledende politiske kraften i Tyskland, presset både fra venstresiden og høyresiden. Kommunistene gjorde forsøk på revolusjon i 1919, og høyresiden stod bak planer om statskupp. I 1919 ble det utarbeidet en ny demokratisk forfatning –Weimarrepublikken
– for Tyskland.
I de første etterkrigsårene ble Tyskland rammet av inflasjon, som førte til sammenbrudd i pengesystemet i 1923. Samme år forsøkte Adolf Hitler, som var lederen i NSDAP, å gjennomføre et statskupp. Kuppforsøket ble slått ned, og Hitler måtte i fengsel, der han skrev boken Mein Kampf.
Den tyske økonomien ble forbedret midt i 1920 årene, men fikk en baksmell etter krakket i USA i 1929, som førte til at millioner ble gående arbeidsledige. I begynnelsen av 1930 årene var tilliten til det politiske systemet på et lavmål, og i 1932 fikk NSDAP 37,3 prosent av stemmene ved frie valg. NSDAP ble det største partiet i riksdagen, og i 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler og leder for en koalisjonsregjering.
Etter brannen i riksdagsbygningen like før nyvalget i 1933 spilte Hitler på kommunistfrykten. Etter valget, der NSDAP gikk ytterligere frem, stemte de borgerlige partiene i riksdagen gjennom en fullmaktslov som gav Hitler diktatorisk makt i fire år. Fagforeningene og sosialistpartiene ble forbudt, og mange jøder fikk sparken fra arbeidet.
I 1934 tok Hitler et oppgjør med venstrefløyen i NSDAP, og ledrene i SA ble brutalt myrdet. Da president Hindenburg døde samme året, slo Hitler sammen rikskanslerstillingen og presidentstillingen.
Etter maktovertakelsen satte Hitler i gang en offensiv for å ensrette samfunnet. Uønskede bøker ble brent, skolene ble nazifisert, ungdom ble organisert i Hitlerjugend og Bund deutscher Madel, og det ble lagt vekt på propaganda og massemøter. I følge Nurnberglovene i 1935 mistet jødene alle statsborgerlige rettigheter, og under krystallnatteni 1938 ble en stor del av alle jødiske forretninger og synagoger ødelagt.