Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Fascismen og nazismen

Fascismen og nazismen

Kort sammendrag av fascismen og nazismen.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
18.04.2002

Både fascismen og nazismen oppstod i kjølvannet av første verdenkrig. Fascismen var sterkt nasjonalistiskog hadde solialismen og kommunismen som hovedmotstandere. I 1922 tok fascistene, ledet av Benito Mussolini, makten i Italia, og frem til 1925 overtok de alle viktige maktposisjoner. Nasjonalforsamlingen ble oppløst, sensur ble innført og andre partier og fagforeninger ble forbudt.

 

Mussolini fikk i stand en avtale med Vatikanet og paven i 1929. Han gjennomførte prinsippet om en korporativ stat ved å avskaffe partiene og la de ulike yrkesorganisasjonene sende representanter til et nasjonalråd som erstattet nasjonalforsamlingen.

 

Etter første verdenskrig ble sosialdemokratene, som var den ledende politiske kraften i Tyskland, presset både fra venstresiden og høyresiden. Kommunistene gjorde forsøk på revolusjon i 1919, og høyresiden stod bak planer om statskupp. I 1919 ble det utarbeidet en ny demokratisk forfatning –Weimarrepublikken

– for Tyskland.

 

I de første etterkrigsårene ble Tyskland rammet av inflasjon, som førte til sammenbrudd i pengesystemet i 1923. Samme år forsøkte Adolf Hitler, som var lederen i NSDAP, å gjennomføre et statskupp. Kuppforsøket ble slått ned, og Hitler måtte i fengsel, der han skrev boken Mein Kampf.

 

Den tyske økonomien ble forbedret midt i 1920 årene, men fikk en baksmell etter krakket i USA i 1929, som førte til at millioner ble gående arbeidsledige. I begynnelsen av 1930 årene var tilliten til det politiske systemet på et lavmål, og i 1932 fikk NSDAP 37,3 prosent av stemmene ved frie valg. NSDAP ble det største partiet i riksdagen, og i 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler og leder for en koalisjonsregjering.

 

Etter brannen i riksdagsbygningen like før nyvalget i 1933 spilte Hitler på kommunistfrykten. Etter valget, der NSDAP gikk ytterligere frem, stemte de borgerlige partiene i riksdagen gjennom en fullmaktslov som gav Hitler diktatorisk makt i fire år. Fagforeningene og sosialistpartiene ble forbudt, og mange jøder fikk sparken fra arbeidet.

 

I 1934 tok Hitler et oppgjør med venstrefløyen i NSDAP, og ledrene i SA ble brutalt myrdet. Da president Hindenburg døde samme året, slo Hitler sammen rikskanslerstillingen og presidentstillingen.

Etter maktovertakelsen satte Hitler i gang en offensiv for å ensrette samfunnet. Uønskede bøker ble brent, skolene ble nazifisert, ungdom ble organisert i Hitlerjugend og Bund deutscher Madel, og det ble lagt vekt på propaganda og massemøter. I følge Nurnberglovene i 1935 mistet jødene alle statsborgerlige rettigheter, og under krystallnatteni 1938 ble en stor del av alle jødiske forretninger og synagoger ødelagt.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil