Søk i stiler
 

Herman Sachnowitz


Foredrag om norsk jøde som overlevde Auschwitz. Basert på boken "Det angår også deg".
Sjanger:AnnetLastet opp:13.03.2002
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Det angår også deg
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Herman Sachnowiz ble født i Stokke i Vestfold i 1922. Han hadde fire brødre og tre søstre. Moren deres døde da barna ennå var små.

 

26. oktober 1942 - den norske Krystallnatten - ble Herman, faren og de fire brødrene Samuel, Martin, Elias og Frank og søsteren Marie, arrestert og sendt til Stettin i Tyskland med slaveskipet “Donau”. Da fangene skulle om bord i skipet i Oslo, gikk flyalarmen for at ingen norske sivilister skulle få se hva som foregikk.

Det var mer enn 600 fanger om bord i denne første transporten, og da de ankom Stettin, ble de flyttet over i et tog som skulle videre til Polen.

 

Etter to dager ankom de Auschwitz. Her ble faren skilt fra sønnene sine, og fikk sannsynligvis ikke leve mange dagene. Han var for gammel til å kunne gjøre nytte for seg.

Herman og brødrene hans ble plassert i Birkenau som var en avdeling av Auschwitz-leirene. Her måtte de fylle ut skjemaer med personopplysninger, og Herman og brødrene hans ble enige om å skrive “musiker”. Dette skulle vise seg å få stor betydning for Herman senere.

 

Etter hvert ble Herman satt i arbeid i Buna-leiren. Fangene måtte opp grytidlig hver morgen, og i løpet av dagen fikk de ikke annet enn 200 gram brød om morgenen, og litt tynn suppe midt på dagen og noen ganger om kvelden. Ellers tygde fangene på absolutt alt som kunne døyve sultfølelsen.

Arbeidsdagene var uendelig lange, og de måtte gå den lange veien fra leiren og til fabrikkene hvor de arbeidet. Mange fanger døde underveis, men de som fortsatt var levende måtte pent bære med seg sine døde kamerater. Var det 100 mann i en arbeidskommando når de dro ut om morgenen, skulle det være 100 som vendte tilbake om kvelden, likegyldig om de var levende eller ikke. (s. 55 - snømåking)

 

I januar 1943 ble Herman, Frank og Martin skilt fra de to andre brødrene, Samuel og Elias. De så Elias et par ganger, men Samuel var sporløst forsvunnet. Bare to måneder senere forsvant også Martin, og Herman og den yngste broren Frank, som bare var 17 år, var alene. De holdt alltid sammen, slik faren hadde bedt dem om, og prøvde å holde liv i hverandre, men forholdene i leiren var elendige, og de kunne ikke unngå å bli syke. Herman fikk dobbeltsidig lungebetennelse og måtte til slutt på sykestua selv om det å havne der som regel betydde den visse død. Alle syke ble sendt i gasskammeret. Men Herman hadde venner blant pleierene, og klarte seg. Frank var det verre med, han hadde fått dysenteri og var nærmest halvdød da Herman til slutt traff ham igjen. Med hjelp fra en annen fange klarte Herman å “orge” medisiner (dvs. få tak i medisiner), og Frank ble litt bedre, men han ble aldri frisk.

 

Herman forteller at på denne tiden var det bare noen få hundre levende igjen av de om lag 100 000 som hadde vært i leiren da han kom dit. Tyskernes store problem på denne tiden var at de ikke klarte å få unna de syke og svake fangene slik at det kunne bli plass til friske og sterke fanger som var i stand til å arbeide. De fleste endte i gasskamrene, men mange døde også av sult, tørst og kulde, eller av det overmenneskelige slitet. Mange tok også livet av seg, og hver morgen kunne man se flere lik henge i de elektriske gjerdene. Det ble også drevet en del eksperimenter på sykehusene, blant annet hvor lenge et menneske kan overleve i isvann og hvor lenge man kan overleve med punkterte lunger...

 

I mars dette året fikk Herman og Frank også høre fra noen nylig ankomne fanger at søstrene deres, Rita og Frida, også hadde blitt sendt til Auschwitz. Senere fikk Herman høre at de hadde blitt sent rett i gasskammeret, noe som var vanlig for kvinner, barn og eldre. (s. 79 - latrinen)

 

Utover i april 1943 ble Frank stadig dårligere. Dysenterien ble verre, og i tillegg hadde han et stygt sår i foten som verket og spredde seg. Bena hans hovnet stygt opp, og til slutt ble han sendt vekk. Herman så ham aldri mer, og han mistet nesten viljen til å overleve nå da han ikke lenger hadde broren å ta vare på.

26. august 1943 ble en merkedag i Hermans liv. Da bestemte leirledelsen seg for å opprette et orkester, og Herman ble anbefalt (spilte trompet). Dette orkesteret spilte bl.a. ved henrettelser, og ellers for å underholde leirsjefene. Musikken fikk liv i Herman igjen, og han fikk igjen viljen og håpet om å komme tilbake til Norge for å fortelle om opplevelsene sine.

 

Våren 1944 ble Herman overført til en gartnerkommando. Her ble det dyrket grønnsaker til leirsjefene, og i løpet av den tiden han var her, klarte Herman og stjele nok mat til at han ble litt sterkere.

Sommeren samme år ble han plutselig alvorlig syk, og denne gangen var han sikker på at han kom til å dø. Ingen trodde han kom til å overleve, men vennene hans hjalp ham likevel med mat og medisiner, og på mirakuløst vis ble han etter hvert frisk igjen.

 

Utover på høsten 1944 ble bombingen hyppigere (det var de allierte som bombet), og det gikk rykter i leiren om at Tyskland var på vikende front.

16.-17. januar 1945 opplevde de en helt sinnssyk bombing fra de allierte, og de russiske troppene nærmet seg stadig. Tyskerne bestemte at fangene skulle evakueres, og dermed started den store dødsmarsjen. Alle de 100 000 fangene i Buna-leiren ble tvunget ut på veien. Det var snø og iskaldt, og de hadde dårlige klær. Mange hadde ikke engang sko, og disse var de første som falt døde om i snøen. Det første døgnet gikk de 80 km nesten uten mat og med bare noen få pauser. Herman fikk en pose sukker av en døende medfange, og det var sannsynligvis med på å redde livet hans (energi). (s. 182 - “Ikke sov”)

 

19. januar ankom de en evakuert leir som het Gliwice, og her fant de mat. Så ble de delt i tre grupper, og Hermans gruppe ble sendt til jernbanestasjonen. Herman var så uheldig å havne i en åpen vogn sammen med voldtektsmenn og mordere. I 20 kuldegrader kjørte de gjennom Polen, Tsjekkoslovakia, Østerrike og endte til slutt i Tyskland. Denne reisen tok 10 dager, og da de omsider ankom den nye leiren (Dora) var det bare noen få tusen igjen av de 100 000 som hadde blitt evakuert fra Buna. (øverst side 187 - togreisen)

 

I Dora-leiren klarte Herman å få tak i et ekstra sett klær som han hadde utenpå de andre klærne sine, men dette ble oppdaget. Som straff ville vaktene ta støvlene hans, men Herman klarte å gjemme seg, og dagen etter ordnet noen venner av ham med overføring til en annen leir - Nordhausen. Her var sanitærforholdene helt grusomme, det krydde av rotter og lopper. Herman ble satt til å bære lik til lastebilene som skulle til krematoriene.

 

I mars 1945 meldte Herman seg til en bombekommando. Deres oppgave var å ta opp og sikre ueksploderte bomber. Dette var et forferdelig risikabelt arbeid, og de fleste overlevde ikke særlig lenge, men Herman meldte seg likevel fordi de ble lovt dobbel matporsjon. Til Hermans store skuffelse havnet han bare tilbake i Dora-leiren som han hadde flyktet fra. Han traff imidlertid noen venner som sørget for å få ham over i leir-orkesteret, og dermed var livet hans reddet nok en gang.

 

1. april 1945 ble også Dora evakuert, og denne gangen ble Herman overført til Bergen-Belsen (leiren hvor Anne Frank døde). Her var det ikke noe gasskammer, men de grusomme forholdene var effektive nok. Det var umulig å få likene fort nok unna, så det lå lik overalt. Folk lå og sov på nylig døde eller allerede råtnende lik.

 

14. april hørte de skudd i nærheten, og det gikk rykter blant fangene om at de allierte nærmet seg. Det oppsto en nærmest hysterisk stemning i leiren, alle fikk nytt håp. Dagen etter dukket det opp nøytrale ungarske soldater, og siden kom det også engelske og amerikanske soldater.

Klokken tre 15. april fikk de beskjed om at Hitlers rike hadde brutt sammen, og at de var fri. Herman fikk være med noen av de britiske soldatene på besøk hos borgermesteren i byen, og for første gang på to og et halvt år fikk han skikkelig mat.

28. april begynte han på hjemreisen. (s. 229-230 - hjemreisen)


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


10.05.2004 19:34

Bra!
5
anbefalinger
Jeg har også lest boken og synes den var skikkelig bra skildret. Synes det er en skikkelig interesant bok som får oss til å forstå mer om hvor J*** det var der nede! At mennesker kan gjøre så mye fælt mot andre mennesker mer helt ubegripelig, skjønner ikke at det går ann! Bra sammendrag av boken også!!

marita
26.04.2004 21:16

Bra!
4
anbefalinger
Jeg har lest boken og syntes det er kjmpe bra at han deler det med oss yngre slik at vi kan prøve å forstå.

Patrick
26.10.2004 12:59

Bra!
4
anbefalinger
This is a great book! i was very fascinated while reading it, cause the author writes amazing! and i never quite understood the deep sufferings of the jewes before now! all my thank's yo Herman Sachnowitz!

Mina
06.05.2007 20:09

Bra!
4
anbefalinger
hvilke kilder har du brukt?
setter stooor pris på svar

Erlend
27.05.2004 15:36

Bra!
3
anbefalinger
Jeg pleier ikke å lese så mye, men synes det er spennende å lese om 2. verdenskrig. Denne boken er veldig bra!! Den viser helt klart hvor fælt folk hadde det i konsenstrasjonsleirer. Bra Bok!


23.11.2004 11:42

Bra!
3
anbefalinger
jeg leser denne boken nå ......jeg er rett og slett iponert!!!! veldig bra bok

anonym
12.03.2005 17:27

Bra!
3
anbefalinger
dette er en utrolig bra bok.....vi unge for et innblikk i de grusomme handlingene disse uskyldige menneskene ble utsatt for under 2.verdenskrig....anbefaler alle å lese denne.......det er viktig å lære for aldri å glemme....

heey BJØRNDAL
24.03.2005 19:49

Bra!
3
anbefalinger
veldig bra skrevet om Herman.

Lillian19
05.04.2005 11:53

Bra!
3
anbefalinger
Boka til Herman er sinnsykt spennende....Skjønner ikke hvordan det er mulig å overleve...Han har en sinnsyk bra innstilling,og sykt med mot....Utrolig bra skrevet...Anbefaler den til alle....

Tanya 16
30.05.2005 14:05

Bra!
3
anbefalinger
Denne boka anbefaler jeg virkelig før dem som ikke har lest den. Du får innblikk av hva som virkelig hendte med jødene. Jeg har selv vært i Auschwitz 1 og Auschwitz ||- Birkenau på klassetur,å mye av d jeg leser i boka traff meg da jeg kom dit. Vi har nå prosjekt om 2. Verdenskrig og jeg har valgt Jødene i Norge. Utgangspunktet er Herman Sachnowitz


02.06.2005 20:09

Bra!
3
anbefalinger
Jeg har også lest denne boken. Den er en av de beste bøkene jeg noen gang har lest. Oppfordrer alle til å lese den.


06.10.2005 14:42

Bra!
3
anbefalinger
er midt i boken nå... imponerende gripende bok..meget bra bok...

Veronica
08.02.2006 20:52

Bra!
3
anbefalinger
Det er er utrolig sterk bok, med gode skildringer som leder meg rett inn i situasjonen! Det må jeg si er godt gjort. Imponerende sammendrag! Fått med mye.

guro
27.04.2006 20:18

Bra!
3
anbefalinger
tusen takk for mykje hjelp. skal levere inn oppgåve i morgon og denne sida har vert til stor stor hjelp



11.05.2004 21:22

Bra!
2
anbefalinger
selv har jeg ikke lest boken, men har lest mange mange utdrag fra den. har også vært i polen på konsentrasjonsleirene, sett filmer angående de osv.. jeg har stor respekt for de som bvle ummeneskelig grusomt behandlet, og jeg har sympati for de.. de utdragene fikk meg til å forstå HVOR vanskelig det er å være den man er, bare fordi man ble født slikt....

anneli
17.03.2005 17:38

Bra!
2
anbefalinger
men en ting dere alle glemmer er at jøde også har gjort grusome ting i nå tiden! joda det er klart de hadde det fælt og alt det der, men de er faktisk ikke prikkfri ded heller. jeg har sympati, og er ikke på noen måte stanist eller noe....

Pernille
12.06.2006 11:19

Bra!
2
anbefalinger
Boken er super!! En av de beste jeg har lest! det burde bi lagt film!

Mr Olsen
06.12.2006 18:04

Bra!
2
anbefalinger
Dette er den beste boken jeg har lest. Jeg kan anbefale den på det sterkeste. Jeg har en veldig interesse for 2- verdenskrig og har lest mange bøker, men dette var bra. Jeg skal skrive særemne om denne boken i norsk, og jeg må si jeg gleder meg å sette i gang med arbeidet. Boken gjorde et sterkt inntrykk, å det er mange historier i boka jeg vil huske resten av livet. Når man leser boken er det akkurat som å være der og oppleve det sanne helvete med Hermann.

Anders
29.10.2008 14:21

Bra!
2
anbefalinger
Herman skreiv ikke boka. Han fortalte alt til en forfatter som gjorde litt finpuss og fikk skreiv det ned...

Helga
25.11.2004 13:36

Bra!
1
anbefalinger
Sier megening med deg per morten.

Cecilie
14.04.2005 11:53

Bra!
1
anbefalinger
har om andre 2. Verdenskrig på skolen nå, og syns det er utrolig fint at mennesker som Herman Sachnowitz har skrevet boken slik at folk kan forstå hvordan det var. en fantisk bok å lese, utrolig bra!


04.08.2008 19:39

Bra!
1
anbefalinger
Jeg har læst bogen, da den også findes i en dansk udgave.....! Meget god. Jeg kunne ikke lade være med at google ham bagefter, men kan se han døde i 1978. Er der nogen der ved om han har skrevet flere bøger???
Skriv på mail.....Hey hey norske folk....!

Sarah
13.02.2012 21:46

Bra!
0
anbefalinger
2.verdenskrig er det beste temaet jeg vet om. Jeg har også lest boken og det jeg husker best er da frank sier til herman " Var jeg ikke flink nå?" Vel det setter seg i deg, du glemmer det aldri!!! Jeg hadde aldri greid meg uten familien min. Det lille lyset hadde sluknet, og det var vel flere som tenkte det og. Hvis du er interessert så gå inn på HL-senteret.no  Smile :-\)

karl
19.03.2012 09:28

Bra!
0
anbefalinger
han var født i 1921 ikke 1922 i Larvik.

karl
19.03.2012 09:29

Bra!
0
anbefalinger
Han var født i 1921 i larvik ikke 1922!

Arne Eide
05.04.2012 20:52

Bra!
0
anbefalinger
DE hadde en gård i Stokke hvor de på en måte prøvde å kjule seg på, men sånn ellers var Herman født i 1921 i Larvik

putte
26.11.2012 19:46

Bra!
0
anbefalinger
kjente Herman der Jude,som han kalte seg, når han kom på besøk i butikken til min far.(Larvik),husker Herman og far hadde mange lange samtaler om det som hadde skjedd.Lest boken flere ganger,vi må bare lære av det og ikke la dette skje igjen


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.022 sec - 1 pageviews