Søk i stiler
 

"Karens jul" av Amalie Skram


En kort analyse av "Karens jul" av Amalie Skram.
Sjanger:Analyse/tolkningLastet opp:07.11.2012
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Karens jul
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Novellen ”Karens Jul” er skrevet av Amalie Skram i 1885. Amalie Skram var født 22. august 1846 og døde 15. mars 1905. Hun er kjent som en stor naturalistisk forfatter. Skram var opptatt av å skaffe seg nøyaktige kunnskaper om ting hun skrev, og arbeidet mye med kildene hun brukte. ”Jeg ville prøve å vise hvordan det i det virkelige liv kunne gå til at noen ble tyver og lovovertredere mens så mange ikke ble det”, skrev hun i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson i 1888.

 

Novellen handler om fattigjenta Karen, som havner i ”uløkka”. Hun har ingen plass å bo, så hun og det lille barnet hennes har søkt tilflukt i et gammelt gråmalt trehus ved en av dampskipskaiene i Kristiania. Hun blir oppdaget en desembernatt da en politimann går forbi og hører barnegråt. Politikonstabelen lar henne, etter mye om og men, få være i trehuset til julen, men ikke en dag lenger. Julaften går politikonstabelen forbi, og stusser over at Karen sitter i nøyaktig samme stilling som sist gang han gikk forbi. Da han undersøker nærmere, viser det seg at både Karen og barnet har frosset i hjel.

 

Situasjonen i Norge på slutten av 1800-tallet var preget av et klassesamfunn der det var stort sprang mellom fattige og rike. Da denne novellen ble skrevet, var Norge et industrisamfunn. Levekårene for de fattige var dårlige. De bodde på østkanten av byen, mens middel- og overklasse bodde på vestkanten. Arbeiderne bodde trangt, og leieutgiftene var høye på grunn av høy etterspørsel etter boliger. Ettersom de hadde dårlig økonomi, ble de ofte under- og feilernært. Middel- og overklassen mente at dette var arvelig, de ville ikke innse at det var på grunn av leveforholdene. Problemet blant de fattige ble rett og slett oversett, og det var dette Amalie Skram ville få frem da hun skrev blant annet Karens Jul.

 

Karens Jul er et typisk eksempel på ei novelle. For det første er den kort, den er skrevet over fem A-4 sider. Et annet kjennetegn er at den foregår over et kort tidsrom, og det er få personer. Hovedpersonene er Karen, barnet og politimannen. Vi får også høre om Madam Olsen som Karen tjente hos, den ukjente barnefaren, faren som er avgått med døden og stemoren som kastet henne ut hjemmefra. Disse personene hører vi bare om da Karen og politimannen snakker sammen. Novellen følger også en spenningskurve som når et vendepunkt mot slutten. Vendepunktet er når politikonstabelen finner Karen og barnet døde.

 

Synsvinkelen er autoral refererende; fortelleren står utenfor handlingen, vi får ikke vite noe om følelsene til Karen. Synsvinkelen kan grense litt til tredjeperson-forteller siden vi får et lite innblikk i politimannens følelser. Man kan lese mellom linjene at han har medfølelse med Karen.

 

Novellen starter med å beskrive det gråmalte trehuset på dampskipskaien. Det beskrives som ”den gamle, lille rønnen”, og vi får forståelse av at det ikke er noe særlig å oppholde seg der over lengre tid, i hvert fall ikke for en mor med et nyfødt barn. Naturen og miljøet skildres som grått og trist. Det er slapsete på brosteinene, og ” i den mørkegrå, disige luften fikk gassflammene i lykten en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-rødt skinn”.

 

Inntrykket vi får av Karen er at hun er fattig, men stolt. Hun beskrives som veldig tynn, lita og blek, som kan settes i sammenheng med hvordan forholdene var for de fattige på denne tida; de var under- og feilernærte. Klærne hun har på seg, beskrives som de har sett sine bedre dager, og skoene hennes er hullete. Grunnen til at jeg mener hun er stolt, er at hun ikke vil dra til Mangelsgården, hun vil ta vare på seg selv og barnet sitt. Karen snakker et ”udannet” språk, men prøver å imponere politimannen ved å kalle han Dere.

 

Med det første får man inntrykk av at politikonstabelen er en mann som følger alle lover og regler fra punkt til prikke. Han banker hardt på døren og roper til Karen at hun må lukke opp. Men synet av den stakkars lille jenta gjør at han mykner opp. Han gjør også et unntak og lar henne få være der i tre dager til. Jeg forstår det slik at han gjør et unntak fra loven siden han sier at ingen må få vite at hun er der.

 

Novellen avsluttes med at det gamle ferjehuset rives ned og transporteres bort. Havnevesenet vil ikke at det skal ”stå der og være tilholdssted for alskens løsgjengere”. Istedenfor å finne ei løsning på problemet ved at det er mange fattige, fjerner de huset og tror problemene vil gå over av seg selv. De vil ikke innse at det er et problem.

 

Det er flere naturalistiske trekk ved ”Karens Jul”. Mens realistene tar for seg problemene i det øvre sosiale lag, tar naturalismen for seg problemene i det lavere sosiale lag. Denne teksten representerer naturalismen ganske bra. Skram legger ikke noe i mellom da hun skal beskrive situasjonen for folk flest i Norge på denne tiden. Budskapet er nok at man kan ikke bare skal overse fattigdommen, og tro at den går over av seg selv. Myndighetene må gripe inn og gjøre tiltak for å bedre situasjonen. Det hele handler om å være litt medmenneskelig. Et annet trekk er påstanden om at arv og miljø er sterkere enn viljen. Det er forutbestemt at det kommer til å gå galt med Karen, siden hun er i den situasjonen hun er i.

 

Seksualitet og død er også elementer i novella. Karen forteller om en mann hun har møtt flere kvelder og møter med denne mannen resulterer i et barn. Hun vet verken hva han heter eller hvor han befinner seg. Det eneste hun vet er at han luktet fjøs, og regner med at han har tatt seg plass på landet. Jeg tolker ut fra dette at Karen er litt naiv, og grunnen til møtene med mannen var kanskje for å føle seg elsket.

 

Kontraster i denne teksten er at det går mot jul og alle sammen skal ha det hyggelig og kose seg sammen med familie og venner. Karens jul blir totalt motsatt av det man forbinder med julen.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Dennis penis
20.04.2018 12:17

Bra!
134
anbefalinger
Dennis Alfred Vilvarajah er en hest som spier sukker vær dag.
#Horse

kim luben
29.05.2017 09:11

Bra!
125
anbefalinger
kim likel kuk

kim luben
29.05.2017 09:12

Bra!
120
anbefalinger
kim likel kuk i lompen

Lyon Omario
25.04.2017 15:13

Bra!
81
anbefalinger
Mytt Navn Lyon, Jai klippa på Sharo Frisør

Hedda
05.03.2013 12:20

Bra!
73
anbefalinger
Dette hjalp meg kjempemye til min muntlige eksamen, flott skrevet!

Kim Luben
29.05.2017 09:24

Bra!
29
anbefalinger
Luben er mitt navn, jeg bor i susendal.

Aslak
09.12.2015 09:51

Bra!
27
anbefalinger
Mordi LOL

jmk
21.10.2016 08:49

Bra!
17
anbefalinger
ølkojiubgtfvgbnjkmlø

Fine
09.10.2016 00:15

Bra!
15
anbefalinger
Greie analyser, husk å sitere verket og bruk fagbegrep mer, til tider gjenforteller du innholdet. Jaja, respekt for at han legger ut analyse Wink ;-\) Men keep that in mind, hvis du skal sikre 5 eller 6, muntlig eller skriftlig.

halvfeit
08.09.2016 14:28

Bra!
13
anbefalinger
halvfeit
Novella ”Karens Jul” av Amalie Skram blei først trykka i avisa Politikken i 1885. Novella handlar om ei ung, einsleg mor, Karen, som er utan fast jobb og fast husly. Karen har søkt tilhald i eit gamalt og fortatt skur nede på dampskipskaia. Ein politimann oppdagar henne i skura. Først har han har tenkt å jage henne derifrå, men han ombestemmer seg av medkjensle med jenta. Politimannen gir Karen lov til å bli i skuret til over julehelga. Den siste dagen Karen sit i skuret, skiftar veret, og det slår om til sterk kulde. Julaftan finn politimannen henne ihelfrosse, med det lille barnet i armane. Seinare blir skuret fjerna frå kaia.

Temaet i novella er typisk naturalistisk. Karen sin lagnad er bestemt på førehand, og det er ikkje håp for ho. Naturalismen er deterministisk og pessimistisk. I eit kaldt klassesamfunn har enkeltmennesket ingen mogelegheit til å kome seg opp og fram for eiga maskin. Når ein les novella, er det nærliggjande å spørje kven som har skulda for Karen sin lagnad. Det finst ikkje noko eintydig svar på dette spørsmålet. Så lengje samfunnstilhøva er slik dei er, vil menneske som Karen alltid bli undertrykt. Vi veit at kvinner ofte var utsette for dobbel undertrykking, først gjennom den samfunnsklassa dei tilhørde, dernest i kraft av at dei var kvinner. Eit undertema i novella blir derfor kvinnekamp. Amalie Skram får i fullt mon fram korleis kvinnene sin situasjon var på denne tida.

Synsvinkelen i ”Karens jul” er autoral og refererande. Det fører til at vi ikkje etablerer noko nært forhold til hovudpersonane. Vi identifiserer oss ikkje med enkeltmenneska, men i staden ser vi på Karen som ein representant for alle som er undertrykte og lider.

Novella er delt inn i to hovuddelar. Den første gir ei skildring av dei sosiale, klimatiske og geografiske tilhøva i Kristiania i dei dagane handlinga i novella finn stad. Etter dette fortsetter novella rett inn i handlinga. Handlinga har eit høgdepunkt som alt byggjast opp mot, nemleg den augneblinken da politimannen finn Karen og det døde barnet hennar inne i skuret. Handlinga byggjer seg opp til høgdepunktet på to ulike måtar; og begge er kontraster til korleis Karen har det. Veret er med på å spille ei viktig rolle. Det slår om til frost heiter det i teksten, og vindauget frys til is. Dette er et litterært billete til korleis Karen har det, vindauget frys til is likesom Karen gjer det.

Karen sin sosiale status er viktig når ei slik novelle skal analyseras. Vi får ei forståing av Karen sin låge status gjennom det språket ho nyttar. Karen snakkar slik dei snakka på austkanten av Kristiania. Dette er ein lågstatusdialekt. Nokre gonger freistar ho å bruke ord og vendingar som er litt ”finare”. Dette gjer ho fordi ho oppfattar politimannen som ein mann høgare på den sosiale stigen enn ho sjølv. Ho takkar politimannen med å seie Dere i setningane. Politimannen prøver og å auke sin sosiale status ved å bruke eit talespråk som ikkje ser ut til å være naturleg for han. Han knotar. Han gløymer seg bort, og pratar dialekt han og i staden for eitt høgare akta talespråk.

Hovudpersonen i novella er Karen. Dei andre personane er med for å belyse henne. Det er bare politimannen som opptrer personifisert, dei andre personane, Madam Olsen og barnefaren, møter vi bare igjennom Karen sine skildringar. Madam Olsen representerar samfunnet i den forstand at ho bare har Karen i huset for at tjena pengar på ho, alt det madam Olsen gjer for Karen, som Karen trur ho gjer av godt hjerte, gjer ho av den enkle grunnen, ho vil tjene pengar på Karen. Barnefaren er også ein representant for samfunnet, han er den uidentifiserte, den namnløyse, som har sotti Karen i den situasjonen ho er i.

Amalie Skram skriver naturalistisk. Ho seier ikkje direkte korleis personane er, men lar oss bli kjent med dei gjennom skildringar av til dømes klesdrakt, utsjånad, talemåte og ordval. Personane utviklar seg ikkje gjennom den korte tidsperioden, men det er eitt unntak. Politimannen går frå å vere formell, følelseskald, hard og dominant, til å bli uformell og forståelsesfull. Etter kvart viser han fleire medmenneskelege trekk ovanfor Karen. Dette er som tidlegare nemnt ei typisk naturalistisk novelle med ein pessimistisk slutt. Dette gjenspeglar seg i politimannen. Han ser Karen sine problem, han ser kor vanskeleg situasjonen hennar er, men vel likevel å ikkje gjera noko med det. Dette er typisk for naturalismen. Er eit menneske stilt i ein vanskeleg situasjon, så er det ikkje mykje hjelp å få. Om ein er dømd til nederlag, må ein klare seg sjølv.

Amalie Skram nyttar hamna og skuret som kulisser. Hamna i ein by er ofte ein stad vi forbind med avreise, eller kanskje forlatthet. Hamna er og ofte ein stad som tiltrekk seg menneske med låg sosial status, samfunnet sine utstøytte. Dette er med på å skildre situasjonen som Karen lever i på ei slik måte at vi lettare får eit inntrykk av kvardagen hennar.

Vendepunktet i denne novella er altså da politimannen kjem inn i skuret til Karen. Der sit ho , ihelfrossen, med det lille barnet ved brystet. I typisk naturalistisk stil lar Amalie Skram det renne ein bloddrope frå brystet hennar. Dette skyldast at Karen er død. Ein død som har blitt påført Karen ettersom ho er død. Ein kan sei at det mogelegvis var barnefaren sin skyld. Ho hugsa ikkje Kem det var, det einaste ho kom ihug var at han jobba med dyr, for det lukta hest av han. Dette seier noko om kor langt nede Karen har vori. Ho har vori så langt nede at ho har teki imot all den kjerleiken ho kunne få, der ho kunne få det. Sjølv om det så er i eit mørkt portrom. Amalie Skram beskriv barnefaren ved å stimuler sanseorgana våre når vi les. Ho brukar lukt og mystikk til å la oss danne oss eit billete av han. Dette seier og noko om kor einsam Karen har vori. Alt dette kan relateras tilbake til novellas tema, nemleg kvinnekamp.

I novella ”Karens jul” retter Amalie Skram søkelyset mot konsekvensane av samfunnstilhøva. Ho får og fram at det er desse tilhøvas skuld at det går dårleg med nokon og betre med andre. I slutten av novella lar Amalie Skram det offentlege rive skuret som Karen budde i dei siste dagane ho levde. Kulissane i denne novella får meg til å dra ein parallell til juleevangeliet. Karen med barnet hennar alluderar Maria og Jesusbarnet. Dette er eit typisk religiøst motiv, Madonna med barn. Dette billete ser politimannen gjennom ruta den siste gongen han går til skuret. Det var ikkje tilhald for verken Maria eller Karen i herberget, begge to har ukjend far til barnet sitt. Dei vart begge unge og redde.

Politimannen er som ein hyrde som kom og så barnet for første gong. Det at dette skjer nettopp i jula er ein kontrast til den lagnaden som Karen lid. Julas buskap er kjærleik og fred, men Karen opplever ikkje noko av dette. Sjølv 1885 år etter at frelsaren blei født så har ikkje det glade buskap nådd frem til alle, så kva er vitsen då?

Zlatan
16.10.2017 17:52

Bra!
8
anbefalinger
Jag er Zlatan

Ahmed
06.11.2017 12:05

Bra!
7
anbefalinger
Homser tilhørar ikke Norga

Shahaad
06.11.2017 12:05

Bra!
4
anbefalinger
Jag jore bommelomm i mine buksar

per
20.10.2017 14:38

Bra!
3
anbefalinger
detta syntes jeg var tragisk

Howard Stevens
20.03.2018 08:43

Bra!
0
anbefalinger
Amen -Daniel og Simen rip 2k20


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.018 sec - 1 pageviews