De siste tyve årene har et elektronisk internett vokst frem. Det har formet oss, det har forandret oss, det har utviklet oss og ikke minst har det ført oss mer sammen, på mange ulike måter. Men hvordan har det forandret oss sett med nasjonale øyne? Har den norske nasjonalidentitetens betydning minket ettersom et nytt type samfunn har vokst frem? Har globaliseringen, i dette tilfelle internett gjort at nordmenn har blitt mere sammenknyttet som et folk, eller har den gjort Ola Nordmann svakere?

Idéen om det norske vokste langsomt men sikkert fra 1800 av, da det ble klart at Norge før eller siden kom til å bli et eget land. Etter at Norge fikk en egen grunnlov i 1814, utviklet det seg en bølge av nasjonalfølelse som man merker den dag i dag. (Hemsing 2011) Et godt eksempel på dette er Ibsens ‘’Peer Gynt’’ som åpner med en fantastisk beskrivelse av den klassiske norske naturen, høyt oppe i fjellene. Peer Gynt drar ut i verden, han føler seg ikke hjemme der og er aldri tilfreds før han tilslutt vender tilbake hjemme til trygge, vakre Norge. (Henrik Ibsen, 1864) I denne artikkelen skal jeg bruke begrepet “nasjonalidentitet’’ og med dette mener jeg;

Det er forskjell mellom statlig og nasjonal identitet. En pakistaner med norsk statsborgerskap vil ofte se på seg selv som er person med pakistansk-norsk blandingsidentitet.  

 

Nasjon kan defineres som et folk som føler at de har noe til felles med andre i et område. Det kan også betraktes som en befolkningsgruppe som har en felles historie, felles språk, felles kultur og felles politisk-økonomisk plattform. Noen forskere hevder at en nasjon er: Et minste multiplum av et fellesskap som innebærer at man oppfatter seg selv som en del av dette felleskapet med hensyn til historie, språk, politiskøkonomigrunnlag, f.eks. oppfattelsen av demokrati og felles territorium. Nasjonen definerer enkelte mennesker inn, og andre utenfor, de som er utenfor kalles utlendinger. (William Taylor, 1984)

 

Men etter de femtiårene etter den andre verdenskrig frem til nå, ble en ny type nasjonalisme bragt frem i lyset, det er denne nasjonalismen vi møter i dag. Denne nasjonalismen er mulig å se på i tre aspekter; Etter 1945 fikk vi igjen lov til å gå i 17.mai tog, kun noen dager etter at Norge ble frigjort. Dette ble en befrielse for nordmenn flest, og følelsen av å gå eller se på et tog fylt med unge, er en ubeskrivelig følelse som sitter i hjerte til nesten alle som er født i Norge. (Kristiansen 2010)

En annen viktig begivenhet for Norge var Osloavtalen som var en fredsavtale mellom staten Israel og Palestina. Her stilte Norge som ‘’fredsmekler.’’ Siden dette har Norge sett på seg selv som et viktig land sett med diplomatiske øyne. Dette har gjort at Norge har bygget opp et selvbilde som går på at nordmenn er blant de fredeligste folkene i verden.

 

Inntrykket av at vi er en viktig nasjon med tanke på fredsforhandlinger i blant annet Midtøsten kan diskuteres. (SNL 2011)

Det siste aspektet som har laget grunnlaget for den morderen Norske nasjonalfølelsen, var nok OL i Lillehammer. En kjent uttalelse herfra er Gro Harlem Buntlands ‘’Det er typisk norsk å være god!’’
Dette tror jeg reflekterer hva hele folket følte. Plutselig var ikke norsk kultur kjedelig og gammeldags, men rett og slett populærkultur. (Hjellum, 2006) Blant annet ble bunad noe som folk begynte å kjøpe da, men for bare 30 år var det få som hadde dette. Denne patriotismen, eller fedrelandskjærligheten varte til godt over 2000 tallet, men etter dette ble det mer umoderne. Sterk nasjonalisme finner vi fremdeles den dag i dag, og for det meste i nasjonalistiske og høyreekstreme miljøer.

Internett er et samfunn som baserer seg på å koble flere datamaskiner sammen i et stort nettverk. Innenfor dette nettverket er det mulig å utveksle informasjon som bilder, tekster, musikk og videoer. Det gjør det mulig å gjøre alt fra å snakke med folk på den andre siden av kloden, til å bestille matvarer rett fra butikken. Internett ble først utviklet av den europeiske hoved institutt innen kjerneforsking, CERN, for å utveksle informasjon på tvers av instituttet på en enklere måte. Dette funket så bra at NSA, det amerikanske direktoratet for hemmeligstemplet informasjon, senere kjøpte det opp for å bruke det selv. Senere.

Globalisering er et svært omfattende tema, men det kan i hovedsak kortes ned til; ‘’økt handel og transnasjonal økonomisk aktivitet et tettere og raskere kommunikasjonsnettverk, øke spenninger mellom og innen adskilte kulturelle eller etniske grupper takket være intensivert gjensidig eksponering.’’ (Hylland Eriksen 2008 s. 17)

 

Det er tre hovedsaker til at globaliseringen har vokst de siste årene. Disse tre er at:
Etter den kalde krigen, og splittelsen av Østblokken og Sovjet, ble verden mere som et stort market. Tidligere hadde man måttet ta hensyn til østen og vestens allierte, men nå var denne hindringen borte, og fri handel ble nå mer tilgjengelig en noensinne før. (Hylland Eriksen 2008 s.16) Den andre grunnen er at den økte turismen og multinasjonale flyttingen, for ikke å si flyktningen, ekspanderte på 1960 og 1970 tallet, som igjen dannet en identitetsdebatt. Den siste grunnen, er den grunnen jeg kommer til å snakke mest om under, nemlig lanseringen av internett.

Det betraktes som et faktum at når et folk føler at deres felleskap trues, konsolideres de, altså at de går sammen som gruppe. Et godt eksempel på dette er den 22. juni 2011. Da Oslo ble bombet og ungdommer ble skutt på Utøya, gikk ikke Ola og Per Nordmann sammen som verdensborgere, men som nordmenn. Det første folk flest gjorde var ikke å stemple oss selv som verdensborgere, men tvert i mot å legge til et Norsk flagg på siden av facebook profilbildet vårt. Det ironiske med dette er selvfølgelig at gjerningsmannen sto for nettopp denne idelogien, Norge for nordmenn. Nasjonalisme var det som bygde opp under handlingene hans. (Manifestet, 2011)

Internett knytter folk tettere sammen, og folk er alltid i stand til å kontakte hverandre. For 100 år siden, kunne få mennesker i Norge mer en norsk, og kanskje en smule engelsk eller tysk. Da internett ble introdusert, ble også engelsk en del av dagliglivet. Du ser i dag engelsk språk hver gang du logger på PC-en. Dette gjør at de fleste har lært et mer sofistikert engelsk.

 

Men internett skaper også et felleskap, ved for eksempel ulike forum og debattsider med nasjonal tilknytning. Dette gjør at mennesker lettere kan ta kontakt med miljøer der nasjonalisme er et brennende tema, og at de lettere kan mobiliseres, og kan dermed lettere organisere seg i egne celler eller grupper. På denne måten kan også den norske nasjonalfølelsen bli styrket med internett. (Lars Storrøsæter, 2007)

På den andre siden er internett også det verktøyet som gjør at folk kan se på seg selv som verdensborgere, og ikke først og fremst som norske. Kontakt med resten av verden gjør det lettere å kommunisere med hverandre over landegrenser, på et felles internasjonalt språk, engelsk. Slik vil mange nordmenn kunne få adgang til kulturelle likheter og ulikheter i en globalisert virkelighet, og utvikle kunnskap om “de andre”. Kunnskap er nøkkelen til å forstå omgivelsene og for både å forstå selvet og de genuint andre. Internett kan altså også brukes som et egnet verktøy som gjør at vi mye enklere kan settes oss inn i og forstå hverandre, som i sin tur kan føre til at vi bygger ned fordommer og myter ovenfor “de andre”. (Ronald Nolet, 2008)

 

Vi kan for eksempel se at mange har fått nye venner. Disse vennene kan være muslimer og hete Mohammed eller Hassan. Du kan bestemme deg for å invitere for eksempel Mohammed på fest hos deg, men han takker nei. Før i tiden ville du kanskje tatt dette som fornærmelse, men med utviklingen av google kan du gå rett inn på webben og lete frem et dokument, der du vil forstå at Mohammed er muslim, og kan derfor ikke drikke alkohol og dermed ville han sikkert ikke hatt det spesielt morsomt på denne festen.

Internett gjør også at man kan se Norge i kontraster. Man kan se hva vi har i Norge som få eller ingen andre land i verden har. Jeg tenker her på fravær av fattigdom og lignende. Vi ser hva man kan være stolte av og hva man kan forbedre. Dette gir en nasjonalfølelse lik ingen andre. Dette vil jeg hevde kan være et eksempel på at Norge ikke nødvendigvis blir svekket av internett.

Min konklusjon er at internett ikke vil gjøre nasjonalfølelsen svakere, men den kan også gjøre den sterkere. Internet vil ikke forandre nasjonalidentiteten i seg selv, i beste fall vil den kunne forsterke den.

 

Nasjonalidentiteten forsterkes ved at internett setter det norske i kontraster slik at vi kan se det positive med landet vårt, og den kan også bygge ned de negative utslag av nasjonalismen ved at vi kan se verden i en global sammenheng, og forstå verden utenfor våre egne grenser svært mye bedre.

 

Internett er et fantastisk hjelpemiddel som kan gjøre mye for oss, og den behøver heller ikke å utvikle nasjonalidentiteten, eller eliminere den helt. Norge vil alltid være Norge i fremtiden, med eller uten internett.  

 

Kildeliste
Eriksen, Thomas. H (2008). Globalisering, åtte nøkkelbegreper, Universitetsforlaget
Kristiansen, Nina (2010)Koselig barnefest eller nasjonalistisk parade? http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250307 Forskning.no. Lastet 27.09.11
Ham vi ikke never navn på, (2011) manifestet. (Jeg vil helst ikke nevne navn på forfatteren er personlige og politiske grunner, selv om det er feil kildemessig)
Hemsing, Gry Anita. http://www.intermedia.uio.no/ariadne/Kulturhistorie/teori-og-metode/begreper/nasjonal-identitet UiO sine hjemmesider. Besøkt 24 september 2011.
Hjellum, Tore, Norsk Ny-nasjonalisme, På høyden http://nyheter.uib.no/?modus=vis_kronikk&id=31401, lastet 27.09.2011
Ibsen, Henrik. (1867) Per Gynt, første akt, Gyldendal Norsk Forlag
Nolet, Ronald. (2008) Living and Learning in Border Regions, Aachen
Storrøsæter, Lars (2007)http://www.dagsavisen.no/innenriks/article320849.ece Sist besøkt 27.september 2011
Varierte forfattere. (2011) http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_Internet Wikipedia
William, Taylor. (1984) political geography, oxford press, London.