Ole Bornemann Bull ble født den 5. Februar 1810 i Bergen, og døde den 17. August på Lysøen like ved Bergen. Ole var en komponist i romantikken og en norsk fiolinist. Siden han var interessert i norsk teater, norsk folkemusikk og folkekunst spilte han en stor rolle da norsk kultur skulle oppbygges etter tiden Norge var i union med Danmark. Ole Bull skal ha komponert mer enn 70 verk, men det er bare omkring 10 som er kjent den dag i dag.

 

Ole ble født på Svaneapoteket i Bergen der var hans far, Johan Storm Bul, var apoteker. Hans mor var Anna Dorothea(Geelmeyden). Han vokste opp i et miljø som var musikkinteressert. Ole Bulls første lærer innen fiolinspill var danske Johan Henrich Poulsen, en konsertmester ved «Musikalselskabet Harmonien». Senere fikk han en svensk lærer ved navn Mathias Lindholm. Johan gav han innføring i tysk fiolintradisjon, mens den andre i fransk. Bull viste et tydelig talent innen for fiolinspilling, og fikk sin første skikkelige fiolin i en alder av 8 år.

 

Da Ole var 18 år gammel ble han sendt til hovedstaden for å ta eksamen artium og for å studere teologi. Han var faktisk så interessert i musikk at det gikk utover skolearbeidet, og det førte til at Ole strøk i latin.

 

Etter at Waldemar Thranes døde overtok Ole Bull som leder av orkesteret i Det musikalske Lyceum, orkesteret i Det dramatiske selskab og i teateret. Høsten 1829 tok han kontakt med Louis Spohr i håp om å få bli undervist av han. Men Spohr var ikke interessert, og etter et par måneder returnerte Bull til Kristiania. Der ble han bl.a. kjent med Henrik Wergeland som kom til å bety mye for han fremover. Det var på denne tiden at Ole Bull begynte å komponere. Han fikk undervisning i komposisjonsteknikker i regi av Lyveet, og i 1831 opptrådte han i Trondheim og i Bergen der han deltok i oppførelser av Waldemar Thranes syngespill «Fjeldeventyret». Ole Bull grunnla i 1850 det første norske teateret, og teateret kom til å få stor betydning fordi Bull knyttet først Henrik Ibsen, og deretter Bjørnstjerne Bjørnson til det. Teateret ble forløperen til «Den Nationale Scene» i Bergen.

 

Allerede som liten gutt opplevde Ole hardingfelespill. Han var i Valestrand og besøkte sin bestemor, og der skal han i følge kilder ha møtt Myllargutten, Torgeir Augundson. Da Ole dro til Paris høsten 1831 hadde han skaffet seg hardingfele og hadde med seg nedtegnelser han hadde gjort av slåtter etter Myllargutten. I Paris søkte Bull kontakt med flere fremstående musikere, og han studerte ivrig på egen hånd. I 1833 opplevde han for første gang Paganini, og hadde et våkent øre for virtuosens tekniske spesialiteter som han noterte seg ned. På denne tiden ble i midlertidig økonomien til Ole elendig, og han levde tidvis på sultegrensa.

 

Etter Ole’s opphold i Paris reiste han i 1833 via Sveits til Italia for å holde konserter. Han ville bli mere kjent med den italienske sang- og fiolinskolen. Han hadde lenge eksperimentert med å utvikle nye ferdigheter som han håpet at ingen andre kunne gjøre etter ham. Bull kalte konserten «Concerto per il Violino in tre parte for Opera Ima – opus 1». Ole ble inspirert av inntrykkene han fikk av b.la. naturen og folkeliv. Under oppholdene sine i Roma og Napoli fortsatte Bull å pusse på detaljene. I et brev til en venn innrømte Ole at han strevde med å utforme fiolinkonserten, og at han syntes han så sin far hele tiden.

 

Ole Bull var faktisk mentor for Edvard Grieg, og han kjente H.C. Andersen, Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson godt. George Sand brukte Ole som modell for romanen sin, og Henrik Ibsen la mange av egenskapene hans inn i eventyrpersonen Peer Gynt. Det sies at når Ole Bull turnèrte hadde kvinnene det vanskelig med og ikke svime av når den sjarmerende nordmannen men det gnistrende spillet inntok scenen. Robert Schumann skrev at Ole Boll var «the greatest off all», på linje med Niccolò Paganini for klarheten og hurtigheten i hans spill. Bull spilte også ved flere anledninger med Franz Liszt.

 

Ole Bull besøkte USA flere ganger, og han ble svært populær der. Under en konsertturne kjøpte han et stort landområde i Pennsylvania. Han planla å lage en koloni for skandinaviske immigranter, New Norway. Han overtok området den 24. Mai i 1853. Det var på 45km2. New Bergen (nå Carter Camp), Oleana (oppkalt etter ham selv om moren) 10 km sør for New Bergen, New Norway en mil sør for New Bergen, og like ved, Valhalla. Kolonien hans ble ingen suksess, og Ole slo senere prosjektet konkurs. Det gikk strekt inn på han at dette prosjektet som han hadde satset både penger og prestisje på mislyktes.

 

Ole Bornemann Bull døde i villaen på Lysøen i Os kommune. Begravelsen hans var i Bergen den 23. August i 1880,under en enorm deltakelse. Sørgehøytideligheten var preget av sang og musikk, og folk fylte graven med grønt og blomster helt til kanten.

 

Stjernestatusen til Ole sank en del etter årene hans bortgang, men Ole var mye mer enn en komponist og en fiolinist. Han drømte om en norsk opera, og han arbeidet hardt for en høyere utdanningsinstitusjon for musikk. Det er faktisk skapt en dokumentarfilm om Ole Bulls liv og betydning. I 2010 feiret Norge Ole Bulls 200 års fødselsdag. Da ga fiolinist Annar Follesø ut et musikkalbum sammen med Kringkastingsorkesteret for en hyllest av Ole Bornemann Bull.

 

 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Bull
http://snl.no/Ole_Bull

Bilde: http://www.google.no/search?tbm=isch&hl=no&source=hp&biw=1311&bih=589&q=
ole+bornemann+bull&gbv=2&oq=ole+bornemann+bull&aq=f&aqi=&aql=1
&gs_sm=e&gs_upl=1868l4162l0l4425l18l15l0l9l0l0l234l688l3.2.1l6l0