Å bestemme den kjemiske formelen for kobbersulfid

Forsøksrapport i kjemi om kobbersulfid.

Karakter: 5+ (VG2)

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2012.01.31

Innledning:

Hensikten med forsøket var at vi skulle Bruke forsøket som et verktøy for å bestemme hvilken formel kobbersulfid har. Vi brukte massene til de ulike grunnstoffene som inngikk i denne kjemiske forbindelsen til å beregne formelen. Det første jeg fant ut var at Cu var et metall og S var et ikke metall. Jeg fant også ut at kobbersulfid er mest sannsynlig et salt som er en ionebinding.

 

Teori:

Tanken og teorien bak dette forsøket var at hvis vi kjenner massene av kobber og svovel som reagerer med hverandre, så kan vi regne ut stoffmengdene og finne ut formelen ved hjelp av regning. Cu er forkortelsen av kobber . Cu er et metall med atomnummer 29 i periodesystemet. Cu har 1 elektron i det ytterste skallet og en Mm på 32,1g. S er en forkorteselse for svovel og er et ikke metall med atomnummer 16 i periodesystemet. S har 6 valenselektroner og en Mm på 32,07. I teorien vil det si at vi trenger to Cu og en S i denne bindingene hvis vi ser på valenselektronene. Men siden Cu ikke befinner seg i hovedgruppen kan den gi fra seg flere elektroner enn kunn det ene sm den har i det ytterste skallet. Derfor kan også den mulige formelen være CuS.

 

I teorien ville en slik utregning se slik ut hvis vi ser bort ifra at verken kobber eller svovelet reagerer med noe annet:

 

(Cu) kobber: 1,570g/ 63,5g  =0,02472 mol

                                 mol

 

(S) Svovel: 0,705g/ 32,1g  = 0,02196 mol

                               mol

 

 

0,02472 mol =1,12568 ≈ 1

 0,02196 mol

 

Forholdet mellom kobber og svovel:

S1 : 1Cu

 

CuS

 

Utstyr:

– Kobberplate/kobberblikk(tynn)

– svovelpulver

– digel m/lokk

– triangel/trådnett

– trefot

– digeltang

– gassbrenner

– saks

– vekt med nøyaktighet på 0,01g

– avtrekksskap

– datablader

– vernebriller

 

Fremgangsmåte:

<bilde>

1. Vi varmet kraftig opp en digel med lokk i noen minutter slik at rester og avfallsstoffer ble fjernet forså å avkjøle digelen.

 

2. Vi fant den nøyaktige massen av digelen og lokket ved hjelp av vekta.

 

<bilde>

 

3. Vi hadde 1,570g kobber (klippet opp) i digelen, Så veide vi digelen.

 

<bilde>

 

3. Så veide vi opp 0,705g svovel i digelen sammen med kobberet.

 

4. Vi satt på lokket og startet oppvarmingen gradvis. Vi varmet opp svovelet og kobberet til det reagerte og ble til kobbersulfid.

 

5. Helt til slutt veide vi digelen med kobbersulfidet oppi.

 

Observasjon/Konklusjon:

Dette er utregningene vi kom fram til:

 

Vekt Kobber: 1,570 g

 

vekt svovel: 0,705 g

 

vekt av digel og lokk: 20,510 g

 

vekt av digel uten lokk: 10,988 g

 

vekt av lokk: 9,519

 

vekt av digel + kobber: 12,558 g

 

vekt av digel(uten lokk) + kobber/Svovel etter brenning: 12,960 g

 

1. Nå skal vi regne ut hvor mye svovel vi hadde igjenn i digelsen etter reaksjonen.

2. Vi setter inn svovelets vekt etter reaksjonen å regner ut forholdet mellom kobber og svovel.

3.                 

 

1.

vekt svovel før brenning => 0,705g

 

vekt digel + kobber/Svovel etter brenning – Digel uten lokk => 12,960g -10,988g = 1,972g

 

kobber/Svovel etter brenning – kobber før brenning => 1,972g – 1,570g = 0,402g

 

 

2.

(Cu) kobber: 1,570g/ 63,5g  =0,02472 mol

                                 mol

 

(S) Svovel: 0,402g/ 32,1g  = 0,01252 mol

                               mol

 

 

0,02472 mol =1,97444 ≈ 2

0,01252 mol

 

Forholdet mellom kobber og svovel:

S1 : 2Cu

 

I denne utregningen regner jeg ut hvor mange mol kobber og hvor mange mol svovel jeg har brukt og tilslutt tok jeg kobberets mol delt på svovelets mol får å finne differansen og dermed forholdet mellom de to stoffene.

 

 

<bilde>

 

Kobberet er et edelt metall. Et edelt metall er et metall som har veldig vanskelig for å reagere med andre grunnstoffer. Imotsetning til Svovel som vil reagere med Oksygen (O) under forsøket. Dette er noe som i teorien ikke kobberet skal gjøre, kobberet smelter heller.

 

Under oppvarmingen Hadde vi lokke til digelen på slik at ikke svovele skulle reagere med oksygenet. Men likevel mot slutten av oppvarmingen kjente vi en sterk vond lukt som vi kom fram til var Svoveloksider.Når vi da åpnet lokket så vi en oransj illeluktende væske som gradvis ble borte. Det som skjer når Svovel forbrenner i luft er det at svovele går fra fast stoff til gassformen Svoveldioksid.  Derfor reduserte massen til svovelet fra 0,705g til 0,402g. Da vi tok digelen av observerte vi at kobberet var blitt helt blått.

 

Jeg har laget meg en enkel tabell her:

Stoff:

Farge etter brenningen:

Cu2

Blått

Cu1

Rødt

CuO

Svart (skjer ofte når det er for sterk varme)

 

Ut fra tabellen utregningene av massene er jeg kommet frem til at formelen er C2S i dette forsøket. Men som sagt er det små ting som skal til for at formelen blir en annen hvis man tar tabellen i betrakning.

 

Feilkilder:

Eventuelle feilkilder kan været at:

– kanskje noe av kobberet dannet bitte litt rust.

–  Hadde det brent lenge nok.

– Var varmen for mye eller for lite.

– Hadde alt kobberet hadde reagert?

 

Kilder:

www.Daria.no

www.wikipedia.org

http://home.c2i.net/bjornnes/bjornnes/Stoffer%20og%20egenskaper.htm

Kjemi 1 boka

Egne notater fra forsøks dagen

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst