Av og til kan man trygt innrømme at hjertet er et sart organ.
Det pumper blod rundt i kroppen. Blodet frakter oksygen.
Så får man i blant, en anelse. Om at livet er alt for kort.
Da begynner man å bekymre seg, nesten helt i døde.
Så svartner tingene man har rundt seg, dvelende.
Knærne tett inntil magen, på gulvteppet.
Så ligger en halvdød på gulvet, ti..
ni...åtte..sju...seks..fem..fire..tre
der stopper jeg nedtellingen.
Øynene mine sperres opp.
Trodde naivt at tingene,
skulle ordne seg.
Og i sekundet
beina står
opp
så faller man ned på dypet igjen, nesten ubemerket.
Faen.
Så sart og stille hjertet mitt slår.
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekstRegler / Personvern | Kontakt oss
© 2004-2024 Daria.no - Mathisen IT Consult AS