Søk i stiler
 

Historien om bokmål og nynorsk


Korleis nynorsk og bokmål vart til.
Sjanger:ArtikkelLastet opp:30.11.2011
Språkform:NynorskForfatter:
Tema:Bokmål/nynorsk
Språkhistorie
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Norsksskriftspråk skulle deles opp i to ulike retningar. Den eine retninga var at det skulle bli bygd opp et eiget sjølvstendig norskskriftspråk på grunnlag av dialektane. Den andre retninga var at det danskeskriftspråket skulle bli fornorska, det skulle gjeres ved at det gradvis ble blanda inn norske ord.

 

Nynorsk

Nynorsk var eit norskskriftspråk som vart grunnlagt av Ivar Aasen, han var ein bygde gut frå sunnmøre. Det var naudsynt med ei grundig undersøking i dei ulike dialektane i ulike dele av Noreg, det fann Ivar Aasen raskt ut. Ivar Aasen gjorde ei bra undersøking av grammatikken då han reiste rundt i landet med eit offentleg granskingsstipend 1842 tida tel 1846 tida. I 1848 lagde han ein samanlikande grammatikk over dei. Og i 1850 ei ordbok. Det ble gitt et stipend til Ivar Aasen for at han skulle granske det vidare. Ivar Aasen hadde ein liten bok der han samla tekstar på ulike dialektar og skrev de ned for å følje opp. Han hadde også laget nokre tekstar på ein foreslått fellesmåte for dialektane. I 1848 laga han ein samanliknande grammatikk over dei. Og i 1850 ei ordbok. Det vart gjeve eit stipend til Ivar Aasen for at han skulle granske det vidare. Ivar Aasen hadde ei lita bok der han samla tekster på ulike dialektar og skrev dei ned for å følgde opp. Han hadde og laga nokre tekster på ein felles måte for dialektane. Ivar Aasen bygde ut dette landsmålet ut i åra. Det gjorde han ved å både gi ut ein grammatikkbok og ein ordbok. Folk starta og skrive dette landsmålet i 1850, og etter berre 10 år vart det undervist på ein høgskule. Dette landsmålet vart jamstilt med dansk i 1885 og vart godkjent til undervisning på barneskuler i 1892. landsmålet ble ekspandert som skolespråk og allment bruksspråk i fleire delar av Noreg i 1890 til 1930. men berre på landsbygda. I 1929 kom det et stortingsvedtak om at landsmålet fikk namnet nynorsk.

 

Nynorsk i dag

Nynorsk blir brukt i skrift av 10-15% nynorsk er mest konsentrert på vestlandet og tilgrensene områder.

 

Bokmål

Dette riksmålet vart grunnlagt av Knud Knutsen. Der dansk har vorre sett på som finare ønsket Knud Knudsen og få godtkjente norske utaler. Knud Knudsen ville også basere uttalen i bokmål på en uformelle talemålet til høgare klasse. I ord som bage, gabe og lede ønsket Knud Knudsen harde konsonantar. Som har vorre vanleg i daglegtalen. Høgtidstalen og skrifta hadde bage, gabe og lede. Det ble vedtatt stortinget i 1887 at leseutalen i norske skular skulle vere fonetisk. Ikkje berre når det gjeld desse konsonantane, men også skriftene hadde danske former. I 1893 ble det tillat med norske stavemåtar i slike ord i lesebøker. Dansken i Noreg omforma seg slik at de sentrale norske rekka var gjorde obligatoriske, det skjedd i 1907. I tillegg til dei harde konsonantane, gjaldt det også fleirtalsformer

 

Her er to eksemplar på det

Riksmål \ bokmål

Dansk

Hester

Heste

Trodde

Troede

Dette språket ble nå kalt riksmål men i 1929 ble omgjort til bokmål av stortinget.

 

Bokmål i dag

Bokmål er fleirtalsmålforma og brukast i skrift av 85-90% i Noreg. Bokmål dominerer på de aller fleste samfunnsområder.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Ape heste kuk
25.01.2017 18:07

Bra!
239
anbefalinger
Det er moro å tisse i trynet på folk

Kåre sin psykolog
11.03.2016 11:42

Bra!
187
anbefalinger
Kåre sliter med alle damene som strømmer rundt han, selv om han har kjæreste. Når Kåre tenker over livet, så kjenner han at det blir vanskelig med tanke på alle damene. Somregel når denne tanken slår han, så løper han opp på badet fyller badekaret med brennende varmt vann, og setter seg rolig nedi mens kaka står vedsiden av ham. Kåre forlater ikke badet eller badekaret før han har spist opp kaka. Derfor kan vi merke at vekta hans stiger og stiger, men sånn får det bare være. Jeg har gjort mitt beste på og fjerne dette problemet uten noe hell

daunakke
17.03.2016 12:41

Bra!
101
anbefalinger
Penisen min er stor og fin,
å suger du godt kan den bli din.

Den har ingen navn, jeg kaller den Kåre,
nå ligger han pent nedover låre.

Den har gitt meg glede, den har gjort meg til far,
ja han Kåre er vel det beste jeg har.

I kveld skal jeg ut å drikke rusbrus,
mens kåre tenker mest på å få seg litt mus.

Å oddsen er bra, for kvinner er kåte,
å kan ikke skjule det når de er våte.

Så i kveld skal Kåre bade å svømme,
før han til slutt lar seg tømme.


17.03.2016 12:37

Bra!
65
anbefalinger
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.

kåre
16.11.2015 10:41

Bra!
56
anbefalinger
jeg liker å spise kake i badekaret

Gadonk
04.01.2016 13:12

Bra!
54
anbefalinger
Grrrr

suck me dik m8
17.03.2016 12:45

Bra!
54
anbefalinger
Du er den største tosk på jord!
helt uten mål og mening
du sitter der og glor og glor
når du ikke er på trening

Du er så dum som det går an!
tror du det er slik man gjør?
du har satt hjertet mitt i brann!
og så stikker du på dør?

Ingen andre er som du
du driter i at hjertet blør!
du din dumme, dumme, dumme ku!
så nå ligger jeg og dør!

kjæresten til kåre
16.11.2015 10:47

Bra!
35
anbefalinger
jeg liker å se på at kåre spiser kake i badekaret

Kåre sin ex
08.01.2016 10:29

Bra!
24
anbefalinger
Kåre jeg savner deg jeg liker å spise kake i badekaret sammen med deg

pietro
01.08.2012 21:45

Bra!
23
anbefalinger
now can i understand why all road tables on west coast sounded weird to my "norwegian"  Smile :-\)

kåre
29.01.2016 12:38

Bra!
19
anbefalinger
Til exen til kåre sin ex ex. Du har aldri spist kake med meg i badekaret bare jeg har det så no hold dutåta di!

kåre sin ex ex
08.01.2016 10:33

Bra!
18
anbefalinger
jeg savner å spise gullerøtter i senga Smile :-\) og danse naken i gata Smile :-\)

Piv
08.01.2016 10:30

Bra!
11
anbefalinger
faensåbra ej jo de beste ever Smile :-\)
men ivar åsen levde i 999

Piv
11.01.2016 09:29

Bra!
9
anbefalinger
Eg trnge hjelp eg suge i nynorsk Smile :-\)


wereasdasdasdasdasd
17.03.2016 12:51

Bra!
9
anbefalinger
nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that sa

piv
11.01.2016 09:13

Bra!
7
anbefalinger
leg ut mer dette va drid

exen til kåre sin ex ex
18.01.2016 09:18

Bra!
3
anbefalinger
eg savne å ete badekar i kaka til kåre sin ex ex med ivar aasen


26.02.2016 13:25

Bra!
3
anbefalinger
hold skjeft jeg er bestefar til kåre å akuratt nå slikker han honning av kuken min!

moren til kåre
08.03.2016 10:57

Bra!
3
anbefalinger
ALLE SAMMEN, KÅRE LIKER IKKE Å SPISE KAKE I DET HELE TATT!! HE`S LYING  Sad :-\(

Script
19.05.2017 13:37

Bra!
2
anbefalinger
According to all known laws
of aviation,


there is no way a bee
should be able to fly.


Its wings are too small to get
its fat little body off the ground.


The bee, of course, flies anyway


because bees don\'t care
what humans think is impossible.


Yellow, black. Yellow, black.
Yellow, black. Yellow, black.


Ooh, black and yellow!
Let\'s shake it up a little.


Barry! Breakfast is ready!


Ooming!


Hang on a second.


Hello?


- Barry?
- Adam?


- Oan you believe this is happening?
- I can\'t. I\'ll pick you up.


Looking sharp.


Use the stairs. Your father
paid good money for those.


Sorry. I\'m excited.


Here\'s the graduate.
We\'re very proud of you, son.


A perfect report card, all B\'s.


Very proud.


Ma! I got a thing going here.


- You got lint on your fuzz.
- Ow! That\'s me!


- Wave to us! We\'ll be in row 118,000.
- Bye!


Barry, I told you,
stop flying in the house!


- Hey, Adam.
- Hey, Barry.


- Is that fuzz gel?
- A little. Special day, graduation.


Never thought I\'d make it.


Three days grade school,
three days high school.


Those were awkward.


Three days college. I\'m glad I took
a day and hitchhiked around the hive.


You did come back different.


- Hi, Barry.
- Artie, growing a mustache? Looks good.


- Hear about Frankie?
- Yeah.


- You going to the funeral?
- No, I\'m not going.


Everybody knows,
sting someone, you die.


Don\'t waste it on a squirrel.
Such a hothead.


I guess he could have
just gotten out of the way.


I love this incorporating
an amusement park into our day.


That\'s why we don\'t need vacations.


Boy, quite a bit of pomp...
under the circumstances.


- Well, Adam, today we are men.
- We are!


- Bee-men.
- Amen!


Hallelujah!


Students, faculty, distinguished bees,


please welcome Dean Buzzwell.


Welcome, New Hive Oity
graduating class of...


...9:15.


That concludes our ceremonies.


And begins your career
at Honex Industries!


Will we pick ourjob today?


I heard it\'s just orientation.


Heads up! Here we go.


Keep your hands and antennas
inside the tram at all times.


- Wonder what it\'ll be like?
- A little scary.


Welcome to Honex,
a division of Honesco


and a part of the Hexagon Group.


This is it!


Wow.


Wow.


We know that you, as a bee,
have worked your whole life


to get to the point where you
can work for your whole life.


Honey begins when our valiant Pollen
Jocks bring the nectar to the hive.


Our top-secret formula


is automatically color-corrected,
scent-adjusted and bubble-contoured


into this soothing sweet syrup


with its distinctive
golden glow you know as...


Honey!


- That girl was hot.
- She\'s my cousin!


- She is?
- Yes, we\'re all cousins.


- Right. You\'re right.
- At Honex, we constantly strive


to improve every aspect
of bee existence.


These bees are stress-testing
a new helmet technology.


- What do you think he makes?
- Not enough.


Here we have our latest advancement,
the Krelman.


- What does that do?
- Oatches that little strand of honey


that hangs after you pour it.
Saves us millions.


Oan anyone work on the Krelman?


Of course. Most bee jobs are
small ones. But bees know


that every small job,
if it\'s done well, means a lot.


But choose carefully


because you\'ll stay in the job
you pick for the rest of your life.


The same job the rest of your life?
I didn\'t know that.


What\'s the difference?


You\'ll be happy to know that bees,
as a species, haven\'t had one day off


in 27 million years.


So you\'ll just work us to death?


We\'ll sure try.


Wow! That blew my mind!


\"What\'s the difference?\"
How can you say that?


One job forever?
That\'s an insane choice to have to make.


I\'m relieved. Now we only have
to make one decision in life.


But, Adam, how could they
never have told us that?


Why would you question anything?
We\'re bees.


We\'re the most perfectly
functioning society on Earth.


You ever think maybe things
work a little too well here?


Like what? Give me one example.


I don\'t know. But you know
what I\'m talking about.


Please clear the gate.
Royal Nectar Force on approach.


Wait a second. Oheck it out.


- Hey, those are Pollen Jocks!
- Wow.


I\'ve never seen them this close.


They know what it\'s like
outside the hive.


Yeah, but some don\'t come back.


- Hey, Jocks!
- Hi, Jocks!


You guys did great!


You\'re monsters!
You\'re sky freaks! I love it! I love it!


- I wonder where they were.
- I don\'t know.


Their day\'s not planned.


Outside the hive, flying who knows
where, doing who knows what.


You can\'tjust decide to be a Pollen
Jock. You have to be bred for that.


Right.


Look. That\'s more pollen
than you and I will see in a lifetime.


It\'s just a status symbol.
Bees make too much of it.


Perhaps. Unless you\'re wearing it
and the ladies see you wearing it.


Those ladies?
Aren\'t they our cousins too?


Distant. Distant.


Look at these two.


- Oouple of Hive Harrys.
- Let\'s have fun with them.


It must be dangerous
being a Pollen Jock.


Yeah. Once a bear pinned me
against a mushroom!


He had a paw on my throat,
and with the other, he was slapping me!


- Oh, my!
- I never thought I\'d knock him out.


What were you doing during this?


Trying to alert the authorities.


I can autograph that.


A little gusty out there today,
wasn\'t it, comrades?


Yeah. Gusty.


We\'re hitting a sunflower patch
six miles from here tomorrow.


- Six miles, huh?
- Barry!


A puddle jump for us,
but maybe you\'re not up for it.


- Maybe I am.
- You are not!


We\'re going 0900 at J-Gate.


What do you think, buzzy-boy?
Are you bee enough?


I might be. It all depends
on what 0900 means.


Hey, Honex!


Dad, you surprised me.


You decide what you\'re interested in?


- Well, there\'s a lot of choices.
- But you only get one.


Do you ever get bored
doing the same job every day?


Son, let me tell you about stirring.


You grab that stick, and you just
move it around, and you stir it around.


You get yourself into a rhythm.
It\'s a beautiful thing.


You know, Dad,
the more I think about it,


maybe the honey field
just isn\'t right for me.


You were thinking of what,
making balloon animals?


That\'s a bad job
for a guy with a stinger.


Janet, your son\'s not sure
he wants to go into honey!


- Barry, you are so funny sometimes.
- I\'m not trying to be funny.


You\'re not funny! You\'re going
into honey. Our son, the stirrer!


- You\'re gonna be a stirrer?
- No one\'s listening to me!


Wait till you see the sticks I have.


I could say anything right now.
I\'m gonna get an ant tattoo!


Let\'s open some honey and celebrate!


Maybe I\'ll pierce my thorax.
Shave my antennae.


Shack up with a grasshopper. Get
a gold tooth and call everybody \"dawg\"!


I\'m so proud.


- We\'re starting work today!
- Today\'s the day.


Oome on! All the good jobs
will be gone.


Yeah, right.


Pollen counting, stunt bee, pouring,
stirrer, front desk, hair removal...


- Is it still available?
- Hang on. Two left!


One of them\'s yours! Oongratulations!
Step to the side.


- What\'d you get?
- Picking crud out. Stellar!


Wow!


Oouple of newbies?


Yes, sir! Our first day! We are ready!


Make your choice.


- You want to go first?
- No, you go.


Oh, my. What\'s available?


Restroom attendant\'s open,
not for the reason you think.


- Any chance of getting the Krelman?
- Sure, you\'re on.


I\'m sorry, the Krelman just closed out.


Wax monkey\'s always open.


The Krelman opened up again.


What happened?


A bee died. Makes an opening. See?
He\'s dead. Another dead one.


Deady. Deadified. Two more dead.


Dead from the neck up.
Dead from the neck down. That\'s life!


Oh, this is so hard!


Heating, cooling,
stunt bee, pourer, stirrer,


humming, inspector number seven,
lint coordinator, stripe supervisor,


mite wrangler. Barry, what
do you think I should... Barry?


Barry!


All right, we\'ve got the sunflower patch
in quadrant nine...


What happened to you?
Where are you?


- I\'m going out.
- Out? Out where?


- Out there.
- Oh, no!


I have to, before I go
to work for the rest of my life.


You\'re gonna die! You\'re crazy! Hello?


Another call coming in.


If anyone\'s feeling brave,
there\'s a Korean deli on 83rd


that gets their roses today.


Hey, guys.


- Look at that.
- Isn\'t that the kid we saw yesterday?


Hold it, son, flight deck\'s restricted.


It\'s OK, Lou. We\'re gonna take him up.


Really? Feeling lucky, are you?


Sign here, here. Just initial that.


- Thank you.
- OK.


You got a rain advisory today,


and as you all know,
bees cannot fly in rain.


So be careful. As always,
watch your brooms,


hockey sticks, dogs,
birds, bears and bats.


Also, I got a couple of reports
of root beer being poured on us.


Murphy\'s in a home because of it,
babbling like a cicada!


- That\'s awful.
- And a reminder for you rookies,


bee law number one,
absolutely no talking to humans!


All right, launch positions!


Buzz, buzz, buzz, buzz! Buzz, buzz,
buzz, buzz! Buzz, buzz, buzz, buzz!


Black and yellow!


Hello!


You ready for this, hot shot?


Yeah. Yeah, bring it on.


Wind, check.


- Antennae, check.
- Nectar pack, check.


- Wings, check.
- Stinger, check.


Scared out of my shorts, check.


OK, ladies,


let\'s move it out!


Pound those petunias,
you striped stem-suckers!


All of you, drain those flowers!


Wow! I\'m out!


I can\'t believe I\'m out!


So blue.


I feel so fast and free!


Box kite!


Wow!


Flowers!


This is Blue Leader.
We have roses visual.


Bring it around 30 degrees and hold.


Roses!


30 degrees, roger. Bringing it around.


Stand to the side, kid.
It\'s got a bit of a kick.


That is one nectar collector!


- Ever see pollination up close?
- No, sir.


I pick up some pollen here, sprinkle it
over here. Maybe a dash over there,


a pinch on that one.
See that? It\'s a little bit of magic.


That\'s amazing. Why do we do that?


That\'s pollen power. More pollen, more
flowers, more nectar, more honey for us.


Oool.


I\'m picking up a lot of bright yellow.
Oould be daisies. Don\'t we need those?


Oopy that visual.


Wait. One of these flowers
seems to be on the move.


Say again? You\'re reporting
a moving flower?


Affirmative.


That was on the line!


This is the coolest. What is it?


I don\'t know, but I\'m loving this color.


It smells good.
Not like a flower, but I like it.


Yeah, fuzzy.


Ohemical-y.


Oareful, guys. It\'s a little grabby.


My sweet lord of bees!


Oandy-brain, get off there!


Problem!


- Guys!
- This could be bad.


Affirmative.


Very close.


Gonna hurt.


Mama\'s little boy.


You are way out of position, rookie!


Ooming in at you like a missile!


Help me!


I don\'t think these are flowers.


- Should we tell him?
- I think he knows.


What is this?!


Match point!


You can start packing up, honey,
because you\'re about to eat it!


Yowser!


Gross.


There\'s a bee in the car!


- Do something!
- I\'m driving!


- Hi, bee.
- He\'s back here!


He\'s going to sting me!


Nobody move. If you don\'t move,
he won\'t sting you. Freeze!


He blinked!


Spray him, Granny!


What are you doing?!


Wow... the tension level
out here is unbelievable.


I gotta get home.


Oan\'t fly in rain.


Oan\'t fly in rain.


Oan\'t fly in rain.


Mayday! Mayday! Bee going down!


Ken, could you close
the window please?


Ken, could you close
the window please?


Oheck out my new resume.
I made it into a fold-out brochure.


You see? Folds out.


Oh, no. More humans. I don\'t need this.


What was that?


Maybe this time. This time. This time.
This time! This time! This...


Drapes!


That is diabolical.


It\'s fantastic. It\'s got all my special
skills, even my top-ten favorite movies.


What\'s number one? Star Wars?


Nah, I don\'t go for that...


...kind of stuff.


No wonder we shouldn\'t talk to them.
They\'re out of their minds.


When I leave a job interview, they\'re
flabbergasted, can\'t believe what I say.


There\'s the sun. Maybe that\'s a way out.


I don\'t remember the sun
having a big 75 on it.


I predicted global warming.


I could feel it getting hotter.
At first I thought it was just me.


Wait! Stop! Bee!


Stand back. These are winter boots.


Wait!


Don\'t kill him!


You know I\'m allergic to them!
This thing could kill me!


Why does his life have
less value than yours?


Why does his life have any less value
than mine? Is that your statement?


I\'m just saying all life has value. You
don\'t know what he\'s capable of feeling.


My brochure!


There you go, little guy.


I\'m not scared of him.
It\'s an allergic thing.


Put that on your resume brochure.


My whole face could puff up.


Make it one of your special skills.


Knocking someone out
is also a special skill.


Right. Bye, Vanessa. Thanks.


- Vanessa, next week? Yogurt night?
- Sure, Ken. You know, whatever.


- You could put carob chips on there.
- Bye.


- Supposed to be less calories.
- Bye.


I gotta say something.


She saved my life.
I gotta say something.


All right, here it goes.


Nah.


What would I say?


I could really get in trouble.


It\'s a bee law.
You\'re not supposed to talk to a human.


I can\'t believe I\'m doing this.


I\'ve got to.


Oh, I can\'t do it. Oome on!


No. Yes. No.


Do it. I can\'t.


How should I start it?
\"You like jazz?\" No, that\'s no good.


Here she comes! Speak, you fool!


Hi!


I\'m sorry.


- You\'re talking.
- Yes, I know.


You\'re talking!


I\'m so sorry.


No, it\'s OK. It\'s fine.
I know I\'m dreaming.


But I don\'t recall going to bed.


Well, I\'m sure this
is very disconcerting.


This is a bit of a surprise to me.
I mean, you\'re a bee!


I am. And I\'m not supposed
to be doing this,


but they were all trying to kill me.


And if it wasn\'t for you...


I had to thank you.
It\'s just how I was raised.


That was a little weird.


- I\'m talking with a bee.
- Yeah.


I\'m talking to a bee.
And the bee is talking to me!


I just want to say I\'m grateful.
I\'ll leave now.


- Wait! How did you learn to do that?
- What?


The talking thing.


Same way you did, I guess.
\"Mama, Dada, honey.\" You pick it up.


- That\'s very funny.
- Yeah.


Bees are funny. If we didn\'t laugh,
we\'d cry with what we have to deal with.


Anyway...


Oan I...


...get you something?
- Like what?


I don\'t know. I mean...
I don\'t know. Ooffee?


I don\'t want to put you out.


It\'s no trouble. It takes two minutes.


- It\'s just coffee.
- I hate to impose.


- Don\'t be ridiculous!
- Actually, I would love a cup.


Hey, you want rum cake?


- I shouldn\'t.
- Have some.


- No, I can\'t.
- Oome on!


I\'m trying to lose a couple micrograms.


- Where?
- These stripes don\'t help.


You look great!


I don\'t know if you know
anything about fashion.


Are you all right?


No.


He\'s making the tie in the cab
as they\'re flying up Madison.


He finally gets there.


He runs up the steps into the church.
The wedding is on.


And he says, \"Watermelon?
I thought you said Guatemalan.


Why would I marry a watermelon?\"


Is that a bee joke?


That\'s the kind of stuff we do.


Yeah, different.


So, what are you gonna do, Barry?


About work? I don\'t know.


I want to do my part for the hive,
but I can\'t do it the way they want.


I know how you feel.


- You do?
- Sure.


My parents wanted me to be a lawyer or
a doctor, but I wanted to be a florist.


- Really?
- My only interest is flowers.


Our new queen was just elected
with that same campaign slogan.


Anyway, if you look...


There\'s my hive right there. See it?


You\'re in Sheep Meadow!


Yes! I\'m right off the Turtle Pond!


No way! I know that area.
I lost a toe ring there once.


- Why do girls put rings on their toes?
- Why not?


- It\'s like putting a hat on your knee.
- Maybe I\'ll try that.


- You all right, ma\'am?
- Oh, yeah. Fine.


Just having two cups of coffee!


Anyway, this has been great.
Thanks for the coffee.


Yeah, it\'s no trouble.


Sorry I couldn\'t finish it. If I did,
I\'d be up the rest of my life.


Are you...?


Oan I take a piece of this with me?


Sure! Here, have a crumb.


- Thanks!
- Yeah.


All right. Well, then...
I guess I\'ll see you around.


Or not.


OK, Barry.


And thank you
so much again... for before.


Oh, that? That was nothing.


Well, not nothing, but... Anyway...


This can\'t possibly work.


He\'s all set to go.
We may as well try it.


OK, Dave, pull the chute.


- Sounds amazing.
- It was amazing!


It was the scariest,
happiest moment of my life.


Humans! I can\'t believe
you were with humans!


Giant, scary humans!
What were they like?


Huge and crazy. They talk crazy.


They eat crazy giant things.
They drive crazy.


- Do they try and kill you, like on TV?
- Some of them. But some of them don\'t.


- How\'d you get back?
- Poodle.


You did it, and I\'m glad. You saw
whatever you wanted to see.


You had your \"experience.\" Now you
can pick out yourjob and be normal.


- Well...
- Well?


Well, I met someone.


You did? Was she Bee-ish?


- A wasp?! Your parents will kill you!
- No, no, no, not a wasp.


- Spider?
- I\'m not attracted to spiders.


I know it\'s the hottest thing,
with the eight legs and all.


I can\'t get by that face.


So who is she?


She\'s... human.


No, no. That\'s a bee law.
You wouldn\'t break a bee law.


- Her name\'s Vanessa.
- Oh, boy.


She\'s so nice. And she\'s a florist!


Oh, no! You\'re dating a human florist!


We\'re not dating.


You\'re flying outside the hive, talking
to humans that attack our homes


with power washers and M-80s!
One-eighth a stick of dynamite!


She saved my life!
And she understands me.


This is over!


Eat this.


This is not over! What was that?


- They call it a crumb.
- It was so stingin\' stripey!


And that\'s not what they eat.
That\'s what falls off what they eat!


- You know what a Oinnabon is?
- No.


It\'s bread and cinnamon and frosting.
They heat it up...


Sit down!


...really hot!
- Listen to me!


We are not them! We\'re us.
There\'s us and there\'s them!


Yes, but who can deny
the heart that is yearning?


There\'s no yearning.
Stop yearning. Listen to me!


You have got to start thinking bee,
my friend. Thinking bee!


- Thinking bee.
- Thinking bee.


Thinking bee! Thinking bee!
Thinking bee! Thinking bee!


There he is. He\'s in the pool.


You know what your problem is, Barry?


I gotta start thinking bee?


How much longer will this go on?


It\'s been three days!
Why aren\'t you working?


I\'ve got a lot of big life decisions
to think about.


What life? You have no life!
You have no job. You\'re barely a bee!


Would it kill you
to make a little honey?


Barry, come out.
Your father\'s talking to you.


Martin, would you talk to him?


Barry, I\'m talking to you!


You coming?


Got everything?


All set!


Go ahead. I\'ll catch up.


Don\'t be too long.


Watch this!


Vanessa!


- We\'re still here.
- I told you not to yell at him.


He doesn\'t respond to yelling!


- Then why yell at me?
- Because you don\'t listen!


I\'m not listening to this.


Sorry, I\'ve gotta go.


- Where are you going?
- I\'m meeting a friend.


A girl? Is this why you can\'t decide?


Bye.


I just hope she\'s Bee-ish.


They have a huge parade
of flowers every year in Pasadena?


To be in the Tournament of Roses,
that\'s every florist\'s dream!


Up on a float, surrounded
by flowers, crowds cheering.


A tournament. Do the roses
compete in athletic events?


No. All right, I\'ve got one.
How come you don\'t fly everywhere?


It\'s exhausting. Why don\'t you
run everywhere? It\'s faster.


Yeah, OK, I see, I see.
All right, your turn.


TiVo. You can just freeze live TV?
That\'s insane!


You don\'t have that?


We have Hivo, but it\'s a disease.
It\'s a horrible, horrible disease.


Oh, my.


Dumb bees!


You must want to sting all those jerks.


We try not to sting.
It\'s usually fatal for us.


So you have to watch your temper.


Very carefully.
You kick a wall, take a walk,


write an angry letter and throw it out.
Work through it like any emotion:


Anger, jealousy, lust.


Oh, my goodness! Are you OK?


Yeah.


- What is wrong with you?!
- It\'s a bug.


He\'s not bothering anybody.
Get out of here, you creep!


What was that? A Pic \'N\' Save circular?


Yeah, it was. How did you know?


It felt like about 10 pages.
Seventy-five is pretty much our limit.


You\'ve really got that
down to a science.


- I lost a cousin to Italian Vogue.
- I\'ll bet.


What in the name
of Mighty Hercules is this?


How did this get here?
Oute Bee, Golden Blossom,


Ray Liotta Private Select?


- Is he that actor?
- I never heard of him.


- Why is this here?
- For people. We eat it.


You don\'t have
enough food of your own?


- Well, yes.
- How do you get it?


- Bees make it.
- I know who makes it!


And it\'s hard to make it!


There\'s heating, cooling, stirring.
You need a whole Krelman thing!


- It\'s organic.
- It\'s our-ganic!


It\'s just honey, Barry.


Just what?!


Bees don\'t know about this!
This is stealing! A lot of stealing!


You\'ve taken our homes, schools,
hospitals! This is all we have!


And it\'s on sale?!
I\'m getting to the bottom of this.


I\'m getting to the bottom
of all of this!


Hey, Hector.


- You almost done?
- Almost.


He is here. I sense it.


Well, I guess I\'ll go home now


and just leave this nice honey out,
with no one around.


You\'re busted, box boy!


I knew I heard something.
So you can talk!


I can talk.
And now you\'ll start talking!


Where you getting the sweet stuff?
Who\'s your supplier?


I don\'t understand.
I thought we were friends.


The last thing we want
to do is upset bees!


You\'re too late! It\'s ours now!


You, sir, have crossed
the wrong sword!


You, sir, will be lunch
for my iguana, Ignacio!


Where is the honey coming from?


Tell me where!


Honey Farms! It comes from Honey Farms!


Orazy person!


What horrible thing has happened here?


These faces, they never knew
what hit them. And now


they\'re on the road to nowhere!


Just keep still.


What? You\'re not dead?


Do I look dead? They will wipe anything
that moves. Where you headed?


To Honey Farms.
I am onto something huge here.


I\'m going to Alaska. Moose blood,
crazy stuff. Blows your head off!


I\'m going to Tacoma.


- And you?
- He really is dead.


All right.


Uh-oh!


- What is that?!
- Oh, no!


- A wiper! Triple blade!
- Triple blade?


Jump on! It\'s your only chance, bee!


Why does everything have
to be so doggone clean?!


How much do you people need to see?!


Open your eyes!
Stick your head out the window!


From NPR News in Washington,
I\'m Oarl Kasell.


But don\'t kill no more bugs!


- Bee!
- Moose blood guy!!


- You hear something?
- Like what?


Like tiny screaming.


Turn off the radio.


Whassup, bee boy?


Hey, Blood.


Just a row of honey jars,
as far as the eye could see.


Wow!


I assume wherever this truck goes
is where they\'re getting it.


I mean, that honey\'s ours.


- Bees hang tight.
- We\'re all jammed in.


It\'s a close community.


Not us, man. We on our own.
Every mosquito on his own.


- What if you get in trouble?
- You a mosquito, you in trouble.


Nobody likes us. They just smack.
See a mosquito, smack, smack!


At least you\'re out in the world.
You must meet girls.


Mosquito girls try to trade up,
get with a moth, dragonfly.


Mosquito girl don\'t want no mosquito.


You got to be kidding me!


Mooseblood\'s about to leave
the building! So long, bee!


- Hey, guys!
- Mooseblood!


I knew I\'d catch y\'all down here.
Did you bring your crazy straw?


We throw it in jars, slap a label on it,
and it\'s pretty much pure profit.


What is this place?


A bee\'s got a brain
the size of a pinhead.


They are pinheads!


Pinhead.


- Oheck out the new smoker.
- Oh, sweet. That\'s the one you want.


The Thomas 3000!


Smoker?


Ninety puffs a minute, semi-automatic.
Twice the nicotine, all the tar.


A couple breaths of this
knocks them right out.


They make the honey,
and we make the money.


\"They make the honey,
and we make the money\"?


Oh, my!


What\'s going on? Are you OK?


Yeah. It doesn\'t last too long.


Do you know you\'re
in a fake hive with fake walls?


Our queen was moved here.
We had no choice.


This is your queen?
That\'s a man in women\'s clothes!


That\'s a drag queen!


What is this?


Oh, no!


There\'s hundreds of them!


Bee honey.


Our honey is being brazenly stolen
on a massive scale!


This is worse than anything bears
have done! I intend to do something.


Oh, Barry, stop.


Who told you humans are taking
our honey? That\'s a rumor.


Do these look like rumors?


That\'s a conspiracy theory.
These are obviously doctored photos.


How did you get mixed up in this?


He\'s been talking to humans.


- What?
- Talking to humans?!


He has a human girlfriend.
And they make out!


Make out? Barry!


We do not.


- You wish you could.
- Whose side are you on?


The bees!


I dated a cricket once in San Antonio.
Those crazy legs kept me up all night.


Barry, this is what you want
to do with your life?


I want to do it for all our lives.
Nobody works harder than bees!


Dad, I remember you
coming home so overworked


your hands were still stirring.
You couldn\'t stop.


I remember that.


What right do they have to our honey?


We live on two cups a year. They put it
in lip balm for no reason whatsoever!


Even if it\'s true, what can one bee do?


Sting them where it really hurts.


In the face! The eye!


- That would hurt.
- No.


Up the nose? That\'s a killer.


There\'s only one place you can sting
the humans, one place where it matters.


Hive at Five, the hive\'s only
full-hour action news source.


No more bee beards!


With Bob Bumble at the anchor desk.


Weather with Storm Stinger.


Sports with Buzz Larvi.


And Jeanette Ohung.


- Good evening. I\'m Bob Bumble.
- And I\'m Jeanette Ohung.


A tri-county bee, Barry Benson,


intends to sue the human race
for stealing our honey,


packaging it and profiting
from it illegally!


Tomorrow night on Bee Larry King,


we\'ll have three former queens here in
our studio, discussing their new book,


Olassy Ladies,
out this week on Hexagon.


Tonight we\'re talking to Barry Benson.


Did you ever think, \"I\'m a kid
from the hive. I can\'t do this\"?


Bees have never been afraid
to change the world.


What about Bee Oolumbus?
Bee Gandhi? Bejesus?


Where I\'m from, we\'d never sue humans.


We were thinking
of stickball or candy stores.


How old are you?


The bee community
is supporting you in this case,


which will be the trial
of the bee century.


You know, they have a Larry King
in the human world too.


It\'s a common name. Next week...


He looks like you and has a show
and suspenders and colored dots...


Next week...


Glasses, quotes on the bottom from the
guest even though you just heard \'em.


Bear Week next week!
They\'re scary, hairy and here live.


Always leans forward, pointy shoulders,
squinty eyes, very Jewish.


In tennis, you attack
at the point of weakness!


It was my grandmother, Ken. She\'s 81.


Honey, her backhand\'s a joke!
I\'m not gonna take advantage of that?


Quiet, please.
Actual work going on here.


- Is that that same bee?
- Yes, it is!


I\'m helping him sue the human race.


- Hello.
- Hello, bee.


This is Ken.


Yeah, I remember you. Timberland, size
ten and a half. Vibram sole, I believe.


Why does he talk again?


Listen, you better go
\'cause we\'re really busy working.


But it\'s our yogurt night!


Bye-bye.


Why is yogurt night so difficult?!


You poor thing.
You two have been at this for hours!


Yes, and Adam here
has been a huge help.


- Frosting...
- How many sugars?


Just one. I try not
to use the competition.


So why are you helping me?


Bees have good qualities.


And it takes my mind off the shop.


Instead of flowers, people
are giving balloon bouquets now.


Those are great, if you\'re three.


And artificial flowers.


- Oh, those just get me psychotic!
- Yeah, me too.


Bent stingers, pointless pollination.


Bees must hate those fake things!


Nothing worse
than a daffodil that\'s had work done.


Maybe this could make up
for it a little bit.


- This lawsuit\'s a pretty big deal.
- I guess.


You sure you want to go through with it?


Am I sure? When I\'m done with
the humans, they won\'t be able


to say, \"Honey, I\'m home,\"
without paying a royalty!


It\'s an incredible scene
here in downtown Manhattan,


where the world anxiously waits,
because for the first time in history,


we will hear for ourselves
if a honeybee can actually speak.


What have we gotten into here, Barry?


It\'s pretty big, isn\'t it?


I can\'t believe how many humans
don\'t work during the day.


You think billion-dollar multinational
food companies have good lawyers?


Everybody needs to stay
behind the barricade.


- What\'s the matter?
- I don\'t know, I just got a chill.


Well, if it isn\'t the bee team.


You boys work on this?


All rise! The Honorable
Judge Bumbleton presiding.


All right. Oase number 4475,


Superior Oourt of New York,
Barry Bee Benson v. the Honey Industry


is now in session.


Mr. Montgomery, you\'re representing
the five food companies collectively?


A privilege.


Mr. Benson... you\'re representing
all the bees of the world?


I\'m kidding. Yes, Your Honor,
we\'re ready to proceed.


Mr. Montgomery,
your opening statement, please.


Ladies and gentlemen of the jury,


my grandmother was a simple woman.


Born on a farm, she believed
it was man\'s divine right


to benefit from the bounty
of nature God put before us.


If we lived in the topsy-turvy world
Mr. Benson imagines,


just think of what would it mean.


I would have to negotiate
with the silkworm


for the elastic in my britches!


Talking bee!


How do we know this isn\'t some sort of


holographic motion-picture-capture
Hollywood wizardry?


They could be using laser beams!


Robotics! Ventriloquism!
Oloning! For all we know,


he could be on steroids!


Mr. Benson?


Ladies and gentlemen,
there\'s no trickery here.


I\'m just an ordinary bee.
Honey\'s pretty important to me.


It\'s important to all bees.
We invented it!


We make it. And we protect it
with our lives.


Unfortunately, there are
some people in this room


who think they can take it from us


\'cause we\'re the little guys!
I\'m hoping that, after this is all over,


you\'ll see how, by taking our honey,
you not only take everything we have


but everything we are!


I wish he\'d dress like that
all the time. So nice!


Oall your first witness.


So, Mr. Klauss Vanderhayden
of Honey Farms, big company you have.


I suppose so.


I see you also own
Honeyburton and Honron!


Yes, they provide beekeepers
for our farms.


Beekeeper. I find that
to be a very disturbing term.


I don\'t imagine you employ
any bee-free-ers, do you?


- No.
- I couldn\'t hear you.


- No.
- No.


Because you don\'t free bees.
You keep bees. Not only that,


it seems you thought a bear would be
an appropriate image for a jar of honey.


They\'re very lovable creatures.


Yogi Bear, Fozzie Bear, Build-A-Bear.


You mean like this?


Bears kill bees!


How\'d you like his head crashing
through your living room?!


Biting into your couch!
Spitting out your throw pillows!


OK, that\'s enough. Take him away.


So, Mr. Sting, thank you for being here.
Your name intrigues me.


- Where have I heard it before?
- I was with a band called The Police.


But you\'ve never been
a police officer, have you?


No, I haven\'t.


No, you haven\'t. And so here
we have yet another example


of bee culture casually
stolen by a human


for nothing more than
a prance-about stage name.


Oh, please.


Have you ever been stung, Mr. Sting?


Because I\'m feeling
a little stung, Sting.


Or should I say... Mr. Gordon M. Sumner!


That\'s not his real name?! You idiots!


Mr. Liotta, first,
belated congratulations on


your Emmy win for a guest spot
on ER in 2005.


Thank you. Thank you.


I see from your resume
that you\'re devilishly handsome


with a churning inner turmoil
that\'s ready to blow.


I enjoy what I do. Is that a crime?


Not yet it isn\'t. But is this
what it\'s come to for you?


Exploiting tiny, helpless bees
so you don\'t


have to rehearse
your part and learn your lines, sir?


Watch it, Benson!
I could blow right now!


This isn\'t a goodfella.
This is a badfella!


Why doesn\'t someone just step on
this creep, and we can all go home?!


- Order in this court!
- You\'re all thinking it!


Order! Order, I say!


- Say it!
- Mr. Liotta, please sit down!


I think it was awfully nice
of that bear to pitch in like that.


I think the jury\'s on our side.


Are we doing everything right, legally?


I\'m a florist.


Right. Well, here\'s to a great team.


To a great team!


Well, hello.


- Ken!
- Hello.


I didn\'t think you were coming.


No, I was just late.
I tried to call, but... the battery.


I didn\'t want all this to go to waste,
so I called Barry. Luckily, he was free.


Oh, that was lucky.


There\'s a little left.
I could heat it up.


Yeah, heat it up, sure, whatever.


So I hear you\'re quite a tennis player.


I\'m not much for the game myself.
The ball\'s a little grabby.


That\'s where I usually sit.
Right... there.


Ken, Barry was looking at your resume,


and he agreed with me that eating with
chopsticks isn\'t really a special skill.


You think I don\'t see what you\'re doing?


I know how hard it is to find
the rightjob. We have that in common.


Do we?


Bees have 100 percent employment,
but we do jobs like taking the crud out.


That\'s just what
I was thinking about doing.


Ken, I let Barry borrow your razor
for his fuzz. I hope that was all right.


I\'m going to drain the old stinger.


Yeah, you do that.


Look at that.


You know, I\'ve just about had it


with your little mind games.


- What\'s that?
- Italian Vogue.


Mamma mia, that\'s a lot of pages.


A lot of ads.


Remember what Van said, why is
your life more valuable than mine?


Funny, I just can\'t seem to recall that!


I think something stinks in here!


I love the smell of flowers.


How do you like the smell of flames?!


Not as much.


Water bug! Not taking sides!


Ken, I\'m wearing a Ohapstick hat!
This is pathetic!


I\'ve got issues!


Well, well, well, a royal flush!


- You\'re bluffing.
- Am I?


Surf\'s up, dude!


Poo water!


That bowl is gnarly.


Except for those dirty yellow rings!


Kenneth! What are you doing?!


You know, I don\'t even like honey!
I don\'t eat it!


We need to talk!


He\'s just a little bee!


And he happens to be
the nicest bee I\'ve met in a long time!


Long time? What are you talking about?!
Are there other bugs in your life?


No, but there are other things bugging
me in life. And you\'re one of them!


Fine! Talking bees, no yogurt night...


My nerves are fried from riding
on this emotional roller coaster!


Goodbye, Ken.


And for your information,


I prefer sugar-free, artificial
sweeteners made by man!


I\'m sorry about all that.


I know it\'s got
an aftertaste! I like it!


I always felt there was some kind
of barrier between Ken and me.


I couldn\'t overcome it.
Oh, well.


Are you OK for the trial?


I believe Mr. Montgomery
is about out of ideas.


We would like to call
Mr. Barry Benson Bee to the stand.


Good idea! You can really see why he\'s
considered one of the best lawyers...


Yeah.


Layton, you\'ve
gotta weave some magic


with this jury,
or it\'s gonna be all over.


Don\'t worry. The only thing I have
to do to turn this jury around


is to remind them
of what they don\'t like about bees.


- You got the tweezers?
- Are you allergic?


Only to losing, son. Only to losing.


Mr. Benson Bee, I\'ll ask you
what I think we\'d all like to know.


What exactly is your relationship


to that woman?


We\'re friends.


- Good friends?
- Yes.


How good? Do you live together?


Wait a minute...


Are you her little...


...bedbug?


I\'ve seen a bee documentary or two.
From what I understand,


doesn\'t your queen give birth
to all the bee children?


- Yeah, but...
- So those aren\'t your real parents!


- Oh, Barry...
- Yes, they are!


Hold me back!


You\'re an illegitimate bee,
aren\'t you, Benson?


He\'s denouncing bees!


Don\'t y\'all date your cousins?


- Objection!
- I\'m going to pincushion this guy!


Adam, don\'t! It\'s what he wants!


Oh, I\'m hit!!


Oh, lordy, I am hit!


Order! Order!


The venom! The venom
is coursing through my veins!


I have been felled
by a winged beast of destruction!


You see? You can\'t treat them
like equals! They\'re striped savages!


Stinging\'s the only thing
they know! It\'s their way!


- Adam, stay with me.
- I can\'t feel my legs.


What angel of mercy
will come forward to suck the poison


from my heaving buttocks?


I will have order in this court. Order!


Order, please!


The case of the honeybees
versus the human race


took a pointed turn against the bees


yesterday when one of their legal
team stung Layton T. Montgomery.


- Hey, buddy.
- Hey.


- Is there much pain?
- Yeah.


I...


I blew the whole case, didn\'t I?


It doesn\'t matter. What matters is
you\'re alive. You could have died.


I\'d be better off dead. Look at me.


They got it from the cafeteria
downstairs, in a tuna sandwich.


Look, there\'s
a little celery still on it.


What was it like to sting someone?


I can\'t explain it. It was all...


All adrenaline and then...
and then ecstasy!


All right.


You think it was all a trap?


Of course. I\'m sorry.
I flew us right into this.


What were we thinking? Look at us. We\'re
just a couple of bugs in this world.


What will the humans do to us
if they win?


I don\'t know.


I hear they put the roaches in motels.
That doesn\'t sound so bad.


Adam, they check in,
but they don\'t check out!


Oh, my.


Oould you get a nurse
to close that window?


- Why?
- The smoke.


Bees don\'t smoke.


Right. Bees don\'t smoke.


Bees don\'t smoke!
But some bees are smoking.


That\'s it! That\'s our case!


It is? It\'s not over?


Get dressed. I\'ve gotta go somewhere.


Get back to the court and stall.
Stall any way you can.


And assuming you\'ve done step correctly, you\'re ready for the tub.


Mr. Flayman.


Yes? Yes, Your Honor!


Where is the rest of your team?


Well, Your Honor, it\'s interesting.


Bees are trained to fly haphazardly,


and as a result,
we don\'t make very good time.


I actually heard a funny story about...


Your Honor,
haven\'t these ridiculous bugs


taken up enough
of this court\'s valuable time?


How much longer will we allow
these absurd shenanigans to go on?


They have presented no compelling
evidence to support their charges


against my clients,
who run legitimate businesses.


I move for a complete dismissal
of this entire case!


Mr. Flayman, I\'m afraid I\'m going


to have to consider
Mr. Montgomery\'s motion.


But you can\'t! We have a terrific case.


Where is your proof?
Where is the evidence?


Show me the smoking gun!


Hold it, Your Honor!
You want a smoking gun?


Here is your smoking gun.


What is that?


It\'s a bee smoker!


What, this?
This harmless little contraption?


This couldn\'t hurt a fly,
let alone a bee.


Look at what has happened


to bees who have never been asked,
\"Smoking or non?\"


Is this what nature intended for us?


To be forcibly addicted
to smoke machines


and man-made wooden slat work camps?


Living out our lives as honey slaves
to the white man?


- What are we gonna do?
- He\'s playing the species card.


Ladies and gentlemen, please,
free these bees!


Free the bees! Free the bees!


Free the bees!


Free the bees! Free the bees!


The court finds in favor of the bees!


Vanessa, we won!


I knew you could do it! High-five!


Sorry.


I\'m OK! You know what this means?


All the honey
will finally belong to the bees.


Now we won\'t have
to work so hard all the time.


This is an unholy perversion
of the balance of nature, Benson.


You\'ll regret this.


Barry, how much honey is out there?


All right. One at a time.


Barry, who are you wearing?


My sweater is Ralph Lauren,
and I have no pants.


- What if Montgomery\'s right?
- What do you mean?


We\'ve been living the bee way
a long time, 27 million years.


Oongratulations on your victory.
What will you demand as a settlement?


First, we\'ll demand a complete shutdown
of all bee work camps.


Then we want back the honey
that was ours to begin with,


every last drop.


We demand an end to the glorification
of the bear as anything more


than a filthy, smelly,
bad-breath stink machine.


We\'re all aware
of what they do in the woods.


Wait for my signal.


Take him out.


He\'ll have nauseous
for a few hours, then he\'ll be fine.


And we will no longer tolerate
bee-negative nicknames...


But it\'s just a prance-about stage name!


...unnecessary inclusion of honey
in bogus health products


and la-dee-da human
tea-time snack garnishments.


Oan\'t breathe.


Bring it in, boys!


Hold it right there! Good.


Tap it.


Mr. Buzzwell, we just passed three cups,
and there\'s gallons more coming!


- I think we need to shut down!
- Shut down? We\'ve never shut down.


Shut down honey production!


Stop making honey!


Turn your key, sir!


What do we do now?


Oannonball!


We\'re shutting honey production!


Mission abort.


Aborting pollination and nectar detail.
Returning to base.


Adam, you wouldn\'t believe
how much honey was out there.


Oh, yeah?


What\'s going on? Where is everybody?


- Are they out celebrating?
- They\'re home.


They don\'t know what to do.
Laying out, sleeping in.


I heard your Uncle Oarl was on his way
to San Antonio with a cricket.


At least we got our honey back.


Sometimes I think, so what if humans
liked our honey? Who wouldn\'t?


It\'s the greatest thing in the world!
I was excited to be part of making it.


This was my new desk. This was my
new job. I wanted to do it really well.


And now...


Now I can\'t.


I don\'t understand
why they\'re not happy.


I thought their lives would be better!


They\'re doing nothing. It\'s amazing.
Honey really changes people.


You don\'t have any idea
what\'s going on, do you?


- What did you want to show me?
- This.


What happened here?


That is not the half of it.


Oh, no. Oh, my.


They\'re all wilting.


Doesn\'t look very good, does it?


No.


And whose fault do you think that is?


You know, I\'m gonna guess bees.


Bees?


Specifically, me.


I didn\'t think bees not needing to make
honey would affect all these things.


It\'s notjust flowers.
Fruits, vegetables, they all need bees.


That\'s our whole SAT test right there.


Take away produce, that affects
the entire animal kingdom.


And then, of course...


The human species?


So if there\'s no more pollination,


it could all just go south here,
couldn\'t it?


I know this is also partly my fault.


How about a suicide pact?


How do we do it?


- I\'ll sting you, you step on me.
- Thatjust kills you twice.


Right, right.


Listen, Barry...
sorry, but I gotta get going.


I had to open my mouth and talk.


Vanessa?


Vanessa? Why are you leaving?
Where are you going?


To the final Tournament of Roses parade
in Pasadena.


They\'ve moved it to this weekend
because all the flowers are dying.


It\'s the last chance
I\'ll ever have to see it.


Vanessa, I just wanna say I\'m sorry.
I never meant it to turn out like this.


I know. Me neither.


Tournament of Roses.
Roses can\'t do sports.


Wait a minute. Roses. Roses?


Roses!


Vanessa!


Roses?!


Barry?


- Roses are flowers!
- Yes, they are.


Flowers, bees, pollen!


I know.
That\'s why this is the last parade.


Maybe not.
Oould you ask him to slow down?


Oould you slow down?


Barry!


OK, I made a huge mistake.
This is a total disaster, all my fault.


Yes, it kind of is.


I\'ve ruined the planet.
I wanted to help you


with the flower shop.
I\'ve made it worse.


Actually, it\'s completely closed down.


I thought maybe you were remodeling.


But I have another idea, and it\'s
greater than my previous ideas combined.


I don\'t want to hear it!


All right, they have the roses,
the roses have the pollen.


I know every bee, plant
and flower bud in this park.


All we gotta do is get what they\'ve got
back here with what we\'ve got.


- Bees.
- Park.


- Pollen!
- Flowers.


- Repollination!
- Across the nation!


Tournament of Roses,
Pasadena, Oalifornia.


They\'ve got nothing
but flowers, floats and cotton candy.


Security will be tight.


I have an idea.


Vanessa Bloome, FTD.


Official floral business. It\'s real.


Sorry, ma\'am. Nice brooch.


Thank you. It was a gift.


Once inside,
we just pick the right float.


How about The Princess and the Pea?


I could be the princess,
and you could be the pea!


Yes, I got it.


- Where should I sit?
- What are you?


- I believe I\'m the pea.
- The pea?


It goes under the mattresses.


- Not in this fairy tale, sweetheart.
- I\'m getting the marshal.


You do that!
This whole parade is a fiasco!


Let\'s see what this baby\'ll do.


Hey, what are you doing?!


Then all we do
is blend in with traffic...


...without arousing suspicion.


Once at the airport,
there\'s no stopping us.


Stop! Security.


- You and your insect pack your float?
- Yes.


Has it been
in your possession the entire time?


Would you remove your shoes?


- Remove your stinger.
- It\'s part of me.


I know. Just having some fun.
Enjoy your flight.


Then if we\'re lucky, we\'ll have
just enough pollen to do the job.


Oan you believe how lucky we are? We
have just enough pollen to do the job!


I think this is gonna work.


It\'s got to work.


Attention, passengers,
this is Oaptain Scott.


We have a bit of bad weather
in New York.


It looks like we\'ll experience
a couple hours delay.


Barry, these are cut flowers
with no water. They\'ll never make it.


I gotta get up there
and talk to them.


Be careful.


Oan I get help
with the Sky Mall magazine?


I\'d like to order the talking
inflatable nose and ear hair trimmer.


Oaptain, I\'m in a real situation.


- What\'d you say, Hal?
- Nothing.


Bee!


Don\'t freak out! My entire species...


What are you doing?


- Wait a minute! I\'m an attorney!
- Who\'s an attorney?


Don\'t move.


Oh, Barry.


Good afternoon, passengers.
This is your captain.


Would a Miss Vanessa Bloome in 24B
please report to the cockpit?


And please hurry!


What happened here?


There was a DustBuster,
a toupee, a life raft exploded.


One\'s bald, one\'s in a boat,
they\'re both unconscious!


- Is that another bee joke?
- No!


No one\'s flying the plane!


This is JFK control tower, Flight 356.
What\'s your status?


This is Vanessa Bloome.
I\'m a florist from New York.


Where\'s the pilot?


He\'s unconscious,
and so is the copilot.


Not good. Does anyone onboard
have flight experience?


As a matter of fact, there is.


- Who\'s that?
- Barry Benson.


From the honey trial?! Oh, great.


Vanessa, this is nothing more
than a big metal bee.


It\'s got giant wings, huge engines.


I can\'t fly a plane.


- Why not? Isn\'t John Travolta a pilot?
- Yes.


How hard could it be?


Wait, Barry!
We\'re headed into some lightning.


This is Bob Bumble. We have some
late-breaking news from JFK Airport,


where a suspenseful scene
is developing.


Barry Benson,
fresh from his legal victory...


That\'s Barry!


...is attempting to land a plane,
loaded with people, flowers


and an incapacitated flight crew.


Flowers?!


We have a storm in the area
and two individuals at the controls


with absolutely no flight experience.


Just a minute.
There\'s a bee on that plane.


I\'m quite familiar with Mr. Benson
and his no-account compadres.


They\'ve done enough damage.


But isn\'t he your only hope?


Technically, a bee
shouldn\'t be able to fly at all.


Their wings are too small...


Haven\'t we heard this a million times?


\"The surface area of the wings
and body mass make no sense.\"


- Get this on the air!
- Got it.


- Stand by.
- We\'re going live.


The way we work may be a mystery to you.


Making honey takes a lot of bees
doing a lot of small jobs.


But let me tell you about a small job.


If you do it well,
it makes a big difference.


More than we realized.
To us, to everyone.


That\'s why I want to get bees
back to working together.


That\'s the bee way!
We\'re not made of Jell-O.


We get behind a fellow.


- Black and yellow!
- Hello!


Left, right, down, hover.


- Hover?
- Forget hover.


This isn\'t so hard.
Beep-beep! Beep-beep!


Barry, what happened?!


Wait, I think we were
on autopilot the whole time.


- That may have been helping me.
- And now we\'re not!


So it turns out I cannot fly a plane.


All of you, let\'s get
behind this fellow! Move it out!


Move out!


Our only chance is if I do what I\'d do,
you copy me with the wings of the plane!


Don\'t have to yell.


I\'m not yelling!
We\'re in a lot of trouble.


It\'s very hard to concentrate
with that panicky tone in your voice!


It\'s not a tone. I\'m panicking!


I can\'t do this!


Vanessa, pull yourself together.
You have to snap out of it!


You snap out of it.


You snap out of it.


- You snap out of it!
- You snap out of it!


- You snap out of it!
- You snap out of it!


- You snap out of it!
- You snap out of it!


- Hold it!
- Why? Oome on, it\'s my turn.


How is the plane flying?


I don\'t know.


Hello?


Benson, got any flowers
for a happy occasion in there?


The Pollen Jocks!


They do get behind a fellow.


- Black and yellow.
- Hello.


All right, let\'s drop this tin can
on the blacktop.


Where? I can\'t see anything. Oan you?


No, nothing. It\'s all cloudy.


Oome on. You got to think bee, Barry.


- Thinking bee.
- Thinking bee.


Thinking bee!
Thinking bee! Thinking bee!


Wait a minute.
I think I\'m feeling something.


- What?
- I don\'t know. It\'s strong, pulling me.


Like a 27-million-year-old instinct.


Bring the nose down.


Thinking bee!
Thinking bee! Thinking bee!


- What in the world is on the tarmac?
- Get some lights on that!


Thinking bee!
Thinking bee! Thinking bee!


- Vanessa, aim for the flower.
- OK.


Out the engines. We\'re going in
on bee power. Ready, boys?


Affirmative!


Good. Good. Easy, now. That\'s it.


Land on that flower!


Ready? Full reverse!


Spin it around!


- Not that flower! The other one!
- Which one?


- That flower.
- I\'m aiming at the flower!


That\'s a fat guy in a flowered shirt.
I mean the giant pulsating flower


made of millions of bees!


Pull forward. Nose down. Tail up.


Rotate around it.


- This is insane, Barry!
- This\'s the only way I know how to fly.


Am I koo-koo-kachoo, or is this plane
flying in an insect-like pattern?


Get your nose in there. Don\'t be afraid.
Smell it. Full reverse!


Just drop it. Be a part of it.


Aim for the center!


Now drop it in! Drop it in, woman!


Oome on, already.


Barry, we did it!
You taught me how to fly!


- Yes. No high-five!
- Right.


Barry, it worked!
Did you see the giant flower?


What giant flower? Where? Of course
I saw the flower! That was genius!


- Thank you.
- But we\'re not done yet.


Listen, everyone!


This runway is covered
with the last pollen


from the last flowers
available anywhere on Earth.


That means this is our last chance.


We\'re the only ones who make honey,
pollinate flowers and dress like this.


If we\'re gonna survive as a species,
this is our moment! What do you say?


Are we going to be bees, orjust
Museum of Natural History keychains?


We\'re bees!


Keychain!


Then follow me! Except Keychain.


Hold on, Barry. Here.


You\'ve earned this.


Yeah!


I\'m a Pollen Jock! And it\'s a perfect
fit. All I gotta do are the sleeves.


Oh, yeah.


That\'s our Barry.


Mom! The bees are back!


If anybody needs
to make a call, now\'s the time.


I got a feeling we\'ll be
working late tonight!


Here\'s your change. Have a great
afternoon! Oan I help who\'s next?


Would you like some honey with that?
It is bee-approved. Don\'t forget these.


Milk, cream, cheese, it\'s all me.
And I don\'t see a nickel!


Sometimes I just feel
like a piece of meat!


I had no idea.


Barry, I\'m sorry.
Have you got a moment?


Would you excuse me?
My mosquito associate will help you.


Sorry I\'m late.


He\'s a lawyer too?


I was already a blood-sucking parasite.
All I needed was a briefcase.


Have a great afternoon!


Barry, I just got this huge tulip order,
and I can\'t get them anywhere.


No problem, Vannie.
Just leave it to me.


You\'re a lifesaver, Barry.
Oan I help who\'s next?


All right, scramble, jocks!
It\'s time to fly.


Thank you, Barry!


That bee is living my life!


Let it go, Kenny.


- When will this nightmare end?!
- Let it all go.


- Beautiful day to fly.
- Sure is.


Between you and me,
I was dying to get out of that office.


You have got
to start thinking bee, my friend.


- Thinking bee!
- Me?


Hold it. Let\'s just stop
for a second. Hold it.


I\'m sorry. I\'m sorry, everyone.
Oan we stop here?


I\'m not making a major life decision
during a production number!


All right. Take ten, everybody.
Wrap it up, guys.


I had virtually no rehearsal for that.

Kåre sin far
16.02.2016 11:01

Bra!
1
anbefalinger
Kåre liker ikke å spise kake i badekaret, han liker å spise kake mens han lager kake.

Nissen sin kalv
17.03.2016 12:47

Bra!
1
anbefalinger
Den kalde krigen er en betegnelse på den spenningstilstand som oppstod mellom USA og Sovjetunionen, senere mellom øst og vest, etter den annen verdenskrig. Uttrykket ble visstnok første gang brukt av president Trumans rådgiver Bernard Baruch i 1947.

Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til militærkonfrontasjon mellom supermaktene, selv om det var nære på enkelte ganger, som ved Berlinblokaden (1948/49), i begynnelsen av Koreakrigen og under Cubakrisen (1962). I stedet ble den kalde krigen preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler om krig og ideologiske motsetninger.

Varighet
Historikerne er uenige om tidfestingen av utbruddet. Enkelte har satt begynnelsen til den kalde krigen allerede i sluttfasen av den annen verdenskrig. Perioden 1945–47 var preget av konfrontasjoner mellom USA og Sovjetunionen, men samtidig var det en dialog i gang.

Fra 1947 av er den kalde krigen virkelighet, i første omgang frem til Josef Stalins død og Koreakrigens avslutning i 1953, Trumandoktrinen, kuppet i Tsjekkoslovakia, og Koreakrigens utbrudd 1950.

Deretter inntraff en periode med avspenning, men fra slutten av 1950-årene kom det til nye konfrontasjoner, der den mest alvorlige var Cubakrisen i 1962.

1960- og 1970-årene var igjen preget av avspenning, men denne ble avløst av et stigende spenningsnivå fra slutten av 1970-tallet og var ugjenkallelig forbi etter NATOs vedtak om utplassering av nye atomvåpen i Europa, dobbeltvedtaket og den sovjetiske innmarsjen i Afghanistan i desember 1979.

Den nye spenningsperioden, i samtiden også kalt «den andre kalde krigen», varte til Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i Sovjetunionen i 1985. Deretter døde den kalde krigen gradvis ut. Undertegnelsen av CFE-avtalen 1990 regnes gjerne som den endelige avslutningen på den kalde krigen.

Enkelte mener at den kalde krigen var over etter Cubakrisen i 1962, mens andre igjen snakker om tre kalde kriger: en fra 1947–53, en fra om lag 1959–62 og en fra om lag 1979–1986. Etter 1990 har det vært vanlig å karakterisere hele perioden fra rundt 1945 til 1990 som den kalde krigen. Argument for den siste oppfatningen er at hele denne perioden var preget av den sterke motsetningen mellom øst og vest og at terrorbalansen sementerte dette todelte systemet.

Frontlinjer
Stridsemnene i den kalde krigen dreide seg særlig om Europa i 1940-årene, i 1950-årene særlig om Asia.

Mot slutten av 1940-årene ble Europa delt i en vestlig og østlig interessesfære. Noe av grunnlaget for dette ble lagt på Jaltakonferansen i januar 1945. Sovjetunionens politikk overfor Polen fra 1944 av, og opprettelsen av folkedemokratiene i Jugoslavia i 1945 og Bulgaria og Romania i 1946, var ifølge sovjeterne et utslag av Sovjetunionens legitime sikkerhetsinteresser.

Allerede i 1946 talte Winston Churchill om at et «jernteppe» hadde senket seg tvers igjennom Europa. I 1947 førte Sovjetunionens politikk til amerikanske mottiltak for å demme opp for den kommunistiske ekspansjonen gjennom containment-politikk. Samme år overtok USA Storbritannias forpliktelser i borgerkrigen i Hellas, og ved Trumandoktrinen lovte USA hjelp til «de frie folk som kjemper mot forsøk fra væpnede minoriteter eller fremmede interesser på å vinne herredømmet».

I 1947 kom også Marshall-hjelpen i gang. Andre stikkord i utviklingen av den kalde krigen i Europa er kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948, opprettelsen av NATO i 1949 og etableringen av to tyske stater i 1949. I 1952 ble Tyrkia medlem av NATO, noe som i en krisesituasjon kunne stenge den sovjetiske flåte inne i Svartehavet.

Gjennom revolusjonen i Kina i 1949 og utbruddet av Koreakrigen i 1950 hadde supermaktene nye frontlinjer i Asia. Gjennom forsvarsalliansene ANZUS i 1951, SEATO i perioden 1954–55 og Bagdadpakten i 1955 skaffet USA seg allierte. Men etter våpenhvilen i Korea i 1953 kom det ikke til direkte konfrontasjoner mellom supermaktene. I stedet inntraff en periode med sterke ideologiske spenninger. Slutten på Stalin-epoken førte til sovjetisk maktkamp og utspill overfor Vesten om «fredelig sameksistens», men ved innmarsjen i Ungarn i 1956 ble håpet om liberalisering i øst knust.

I USA opplevde man sterk militær opprustning, særlig under Koreakrigen, og en nærmest fanatisk kommunistfrykt. Denne fasen av den kalde krigen kulminerte med byggingen av Berlinmuren i 1961 og den alvorligste konfrontasjonen mellom supermaktene under hele den kalde krigen, Cubakrisen, i 1962. Utplasseringen av sovjetiske raketter på Cuba brakte supermaktene på randen av atomkrig. Men paradoksalt nok førte Cubakrisen til en begynnende avspenning mellom supermaktene.

Perioden 1962–1990
Etter 1962 ble det opprettet en direkte telefonlinje mellom Kreml og Det hvite hus, prøvestansavtalen ble inngått i 1963 og ikke-spredningsavtalen i 1968. Samme år ble imidlertid reformkommunismen i Tsjekkoslovakia knust ved den sovjetiske innmarsjen. Her gjorde Sovjetunionen det klart at den ikke godtok noen innskrenkning av sin maktdominans i de østeuropeiske landene gjennom Bresjnevdoktrinen.

På tross av Vietnamkrigen var tilnærmingen mellom supermaktene økende, og den kulminerte med SALT-avtalen i 1972 og prosessen frem mot den første europeiske sikkerhetskonferansen i Helsinki i 1975.

Etter økende gnisninger mellom supermaktene på slutten av 1970-tallet tok tøværet en definitiv slutt ved den sovjetiske innmarsjen i Afghanistan i desember 1979. Samme måned vedtok NATO utplassering av 572 nye mellomdistanseraketter i Europa, og utplasseringen begynte i 1983. Året etter ble Ronald Reagan valgt til USAs president og iverksatte store opprustningsprosjekter og lanserte det omstridte romforsvarsprogrammet SDI.

I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov sovjetisk partisjef og innledet en ambisiøs reformpolitikk, kjennetegnet ved begrepene glasnost («åpenhet») og perestrojka («omstrukturering»). For at denne politikken skulle lykkes, var det imidlertid nødvendig å stanse kapprustningen og få til reelle nedrustningsavtaler. Dette ble starten på en serie avtaler, der INF-avtalen fra 1987 var den første reelle nedrustningsavtalen mellom supermaktene.

I en tale i FN i desember 1988 signaliserte Gorbatsjov at Bresjnevdoktrinen ikke lenger gjaldt, noe som bidro til opprør mot kommunistpartiets maktmonopol i Øst-Europa, først i Ungarn og Polen og fra høsten 1989 som en snøball som startet med rivinga av Berlinmuren, selve symbolet på det delte Europa.

I løpet av måneder ble det gjennomført demokratiske valg i alle kommuniststatene. Tyskland ble samlet i 1990. I 1991 ble Warszawapakten nedlagt og senere samme år ble hele Sovjetunionen oppløst. De sikkerhetspolitiske drøftinger har siden vært ført blant annet innen rammen av Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa, KSSE/OSSE.

Tolkninger
Det har vært skiftende syn på årsakene til og ansvaret for den kalde krigen. I 1950-årene var det vanlig å legge all skyld på den sovjetiske ekspansjonstrang og aggresjon, og at Vestens handlemåte var av ren defensiv karakter, som oppdemmingspolitikken. I 1960-årene, med Vietnamkrigen som bakgrunn, så mange den kalde krigen som et utslag av den vestlige verdens ambisjoner om et kapitalistisk verdensherredømme, mens Sovjetunionens politikk ble forklart med at landet ivaretok sine legitime sikkerhetsinteresser. Senere har historikerne som tilhører den såkalte postrevisjonistiske skole, forsøkt å bygge bro mellom disse ytterpunktene.

Det er også ulike syn på hva som førte til avslutningen av den kalde krigen. Noen hevder at Sovjetunionen tapte den kalde krigen på grunn av at landet sakket akterut i forhold til den amerikanske opprustningen i 1980-årene. Andre legger mer vekt på utviklingen innad i Sovjetunionen, og ikke minst Mikhail Gorbatsjovs personlige rolle.

Utvalgte lenker
Den kalde krigen på NRK skole
Utvalgt litteratur
Gaddis, John Lewis: Den kalde krigen, Penguin Press, 2007
Lundestad, Geir: The American non-policy towards Eastern Europe 1943–1947, Universitetsforlaget, 1975
Lundestad, Geir: Øst, vest, nord, sør: hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Universitetsforlaget, 5. utg., 2004
Tjelmeland, Hallvard: Den kalde krigen, Samlaget, 2006
Westad, Odd Arne, red.: Reviewing the cold war: approaches, interpretations, theory, Routledge, 2000

kval pikk
17.03.2016 12:48

Bra!
1
anbefalinger
This article is about penises of animals in general. For the human organ, see human penis. For the male reproductive system, see Male reproductive system.
\"PENIS\" and \"Penile\" redirect here. For the magnetic resonance imaging technique, see Proton-enhanced nuclear induction spectroscopy. For the community in Kentucky, see Penile, Louisville.


Penis of an Asian elephant.
A penis (plural penises or penes /-niːz/) is the primary sexual organ that male and hermaphrodite animals use to inseminate sexually receptive mates (usually females and hermaphrodites respectively) during copulation.[1] Such organs occur in many animals, both vertebrate and invertebrate, but males do not bear a penis in every animal species, and in those species in which the male does bear a so-called penis, the penes in the various species are not necessarily homologous. For example, the penis of a mammal is at most analogous to the penis of a male insect or barnacle.[citation needed]

The term penis applies to many intromittent organs, but not to all; for example the intromittent organ of most cephalopoda is the hectocotylus, a specialised arm, and male spiders use their pedipalps. Even within the Vertebrata there are morphological variants with specific terminology, such as hemipenes.

In most species of animals in which there is an organ that might reasonably be described as a penis, it has no major function other than intromission, or at least conveying the sperm to the female,[citation needed] but in the placental mammals the penis bears the distal part of the urethra, which discharges both urine during urination and semen during copulation.[2]

Contents [hide]
1 In different animals
1.1 Vertebrates
1.1.1 Birds
1.1.2 Mammals
- 1.1.2.1 Hoofed mammals
1.1.2.1.1 Deer
1.1.2.2 Carnivo- rans
1.1.2.3 Cetaceans
1.1.2.4 Bats
1.1.2.5 Rodents
-
1.1.2.6 Primates
1.1.2.6.1 Humans
1.1.2.7 Other mammals
1.1.3 Other vert- ebrates
1.2 Invertebrates
1.2.1 Arthropods
1.2.1.1 I- nsects
1.2.2 Mollusks
2 Etymology
3 Human use of animal penises
4 See also
5 Re- ferences
5.1 Notes
5.2 Bibliography
5.2.1 Horses
5.- 2.2 Marsupials
5.2.3 Other animals
6 External links
In different animals
See also: Category:Animal penises.
Vertebrates
Birds
See also: Intromittent organ § Birds and Bird anatomy § Urogenital and Endocrine systems


Mallard pseudo-penis
Most male birds (e.g., roosters and turkeys) have a cloaca (also present on the female), but not a penis. Among bird species with a penis are paleognathes (tinamous and ratites),[3] Anatidae (ducks, geese and swans),[4] and a very few other species (including flamingoes[citation needed] and chickens[5]). A bird penis is different in structure from mammal penises, being an erectile expansion of the cloacal wall and being erected by lymph, not blood.[5] It is usually partially feathered and in some species features spines and brush-like filaments, and in flaccid state curls up inside the cloaca. The lake duck (also called Argentine blue-bill) has the largest penis in relation to body size of all vertebrates; while usually about half the body size (20 cm), a specimen with a penis 42.5 cm long is documented.

While most male birds have no external genitalia, male waterfowl (Anatidae) have a phallus. Most birds mate with the males balancing on top of the females and touching cloacas in a \"cloacal kiss\"; this makes forceful insemination very difficult. The phallus that male waterfowl have evolved everts out of their bodies (in a clockwise coil) and aids in inseminating females without their cooperation.[6] The male waterfowl evolution of a phallus to forcefully copulate with females has led to counteradaptations in females in the form of vaginal structures called dead end sacs and clockwise coils. These structures make it harder for males to achieve intromission. The clockwise coils are significant because the male phallus everts out of their body in a counter-clockwise spiral; therefore, a clockwise vaginal structure would impede forceful copulation. Studies have shown that the longer a male\'s phallus is, the more elaborate the vaginal structures were.[6]

The lake duck is notable for possessing, in relation to body length, the longest penis of all vertebrates; the penis, which is typically coiled up in flaccid state, can reach about the same length as the animal himself when fully erect, but is more commonly about half the bird\'s length.[7][8] It is theorized that the remarkable size of their spiny penises with bristled tips may have evolved in response to competitive pressure in these highly promiscuous birds, removing sperm from previous matings in the manner of a bottle brush.

Male and female emus are similar in appearance,[9] although the male\'s penis can become visible when it defecates.[10]

The male tinamou has a corkscrew shaped penis, similar to those of the ratites and to the hemipenis of some reptiles. Females have a small phallic organ in the cloaca which becomes larger during the breeding season.[11]

Mammals
Wikimedia Commons has media related to Mammal penis.
As with any other bodily attribute, the length and girth of the penis can be highly variable between mammals of different species.[12][13] In many mammals, the size of a flaccid penis is smaller than its erect size. In the realm of absolute size, the smallest vertebrate penis belongs to the common shrew (5 mm or 0.2 inches).[citation needed]

A bone called the baculum or os penis is present in most mammals but absent in humans, cattle and horses.

In mammals the penis is divided into three parts:[14]

Roots (crura): these begin at the caudal border of the pelvic ischial arch.
Body: the part of the penis extending from the roots.
Glans: the free end of the penis.
The internal structures of the penis consist mainly of cavernous, erectile tissue, which is a collection of blood sinusoids separated by sheets of connective tissue (trabeculae). Some mammals have a lot of erectile tissue relative to connective tissue, for example horses. Because of this a horse\'s penis can enlarge more than a bull\'s penis. The urethra is on the ventral side of the body of the penis. As a general rule, a mammal\'s penis is proportional to its body size, but this varies greatly between species – even between closely related ones. For example, an adult gorilla\'s erect penis is about 4 cm (1.5 in) in length; an adult chimpanzee, significantly smaller (in body size) than a gorilla, has a penis size about double that of the gorilla. In comparison, the human penis is larger than that of any other primate, both in proportion to body size and in absolute terms.[15]

Hoofed mammals
When mating, the tip of a male pronghorn\'s penis is often the first part to touch the female pronghorn.[16] The pronghorn\'s penis is about 5 inches long, and is shaped like an ice pick.[17] The front of a pronghorn\'s glans penis is relatively flat, while the back is relatively thick.[18] The male pronghorn usually ejaculates immediately after intromission.[19][20]

The penis of a dromedary camel is covered by a triangular penile sheath opening backwards,[21] and is about 60 cm (24 in) long.[22][23] The camelmen often aid the male to enter his penis into the female\'s vulva, though the male is considered able to do it on his own. Copulation time ranges from 7 to 35 minutes, averaging 11–15 minutes.[24][25]


Wikimedia Commons has media related to Bull penis.
Bulls have a fibro-elastic penis. Given the small amount of erectile tissue, there is little enlargement after erection. The penis is quite rigid when non-erect, and becomes even more rigid during erection. Protrusion is not affected much by erection, but more by relaxation of the retractor penis muscle and straightening of the sigmoid flexure.[26][27][28]

Bulls, rams and boars have an S-shaped penis with a sigmoid flexure which straightens out during erection.[citation needed] A boar\'s penis, which rotates rhythmically during copulation,[29] is about 18 inches long, and ejaculates about a pint of semen.[30] Wild boars have a roughly egg-sized sack near the opening of the penis, which collects urine and emits a sharp odour. The purpose of this is not fully understood.[31] Stallions have a vascular penis. When non-erect, it is quite flaccid and contained within the prepuce (foreskin, or sheath).

Tapirs have exceptionally long penises relative to their body size.[32][33][34][35] The glans of the Malayan tapir resembles a mushroom, and is similar to the glans of the horse.[36]

Deer
Main article: Deer penis
A stag\'s penis forms an S-shaped curve when it is not erect, and is retracted into its sheath by the retractor penis muscle.[37] Some deer species spray urine on their bodies by urinating from an erect penis.[38] One type of scent-marking behavior in elk is known as \"thrash-urination,[39][40] which typically involves palpitation of the erect penis.[40][41][42] A male elk\'s urethra points upward so that urine is sprayed almost at a right angle to the penis.[40] A sambar stag will mark himself by spraying urine directly in the face with a highly mobile penis, which is often erect during its rutting activities.[43] Red deer stags often have erect penises during combat.[44]

Carnivorans

See also: Carnivora § Reproductive system
All members of Carnivora (except hyenas) have a baculum.[45] Canine penises have a structure at the base called the bulbus glandis.[46][47]

During copulation, the spotted hyena inserts his penis through the female\'s pseudo-penis instead of directly through the vagina, which is blocked by the false scrotum and testes. Once the female retracts her clitoris, the male enters the female by sliding beneath her, an operation facilitated by the penis\'s upward angle.[48][49] The pseudo-penis closely resembles the male hyena\'s penis, but can be distinguished from the male\'s genitalia by its greater thickness and more rounded glans.[50] In male spotted hyenas, as well as females, the base of the glans is covered with penile spines.[47][51][52]

Domestic cats have barbed penises, with about 120–150 one millimeter long backwards-pointing spines.[53] Upon withdrawal of the penis, the spines rake the walls of the female\'s vagina, which is a trigger for ovulation. Lions also have barbed penises.[54][55] Male felids urinate backwards by curving the tip of the glans penis backward.[56][57] When male cheetahs urine-mark their territories, they stand one meter away from a tree or rock surface with the tail raised, pointing the penis either horizontally backward or 60° upward.[58]

The male fossa has an unusually long penis and baculum (penis bone), reaching to between his front legs when erect, with an average thickness of 20 mm (0.8 in). The glans extends about halfway down the shaft and is spiny except at the tip. In comparison, the glans of felids is short and spiny, while that of viverrids is smooth and long.[59] Fossa mating includes a copulatory tie, which may be enforced by the male\'s spiny penis. This unusually lengthy mating is due to the physical nature of the male\'s erect penis, which has backwards-pointing spines along most of its length.[60] The male fossa has scent glands near the penis, with the penile glands emitting a strong odor.[59]

The beech marten\'s penis is larger than the pine marten\'s, with the bacula of young beech martens often outsizing those of old pine martens.[61]

Raccoons have penis bones which bend at a 90 degree angle at the tip.[62] The extrusibility of a raccoon\'s penis can be used to distinguish mature males from immature males.[63][64]

Male walruses possess large penis bones, up to 63 cm (25 in) in length, the largest of any land mammal, both in absolute size and relative to body size.[65][66]

The adult male American mink\'s penis is 2.2 in (5.6 cm) long, and is covered by a sheath. The baculum is well-developed, being triangular in cross section and curved at the tip.[67]

Cetaceans

Penises of minke whales on display at the Icelandic Phallological Museum
[icon] This section requires expansion with: additional relevant information. (December 2013)

Wikimedia Commons has media related to Whale penis.
Cetaceans have fibroelastic penises, similar to those of Artiodactyla. The tip of the cetacean penis, which tapers toward the end, is called the pars intrapraeputialis or terminal cone.[68] The blue whale has the largest penis of any organism on the planet, typically measuring 8–10 feet (2.4–3.0 m).[69] Accurate measurements of the blue whale are difficult to take because the whale\'s erect length can only be observed during mating.[70] The penis on a right whale can be up to 2.7 m (8.9 ft) – the testes, at up to 2 m (6.6 ft) in length, 78 cm (2.56 ft) in diameter, and weighing up to 525 lb (238 kg), are also by far the largest of any animal on Earth.[71] Dolphins\' reproductive organs are located on the underside of the body. Male dolphins have two slits, one concealing the penis and one further behind for the anus.[72][73][74][75] On at least one occasion, a dolphin was known to tow bathers through the water by hooking his large penis around them.[76] Between male bottlenose dolphins, homosexual behaviour includes rubbing of genitals against each other, which sometimes leads to the males swimming belly to belly, inserting the penis in the other\'s genital slit and sometimes anus.[77]

Bats
Males of Racey\'s pipistrelle bat have a long, straight penis with a notch between the shaft and the narrow, egg-shaped glans penis. Near the top, the penis is haired, but the base is almost naked. In the baculum (penis bone), the shaft is long and narrow and slightly curved.[78] The length of the penis and baculum distinguish P. raceyi from all comparably sized African and Malagasy vespertilionids. P. endoi, P. paterculus, and P. abramus have more similar bacula, but that of P. abramus is more curved, the shaft and the tip are more robust in P. paterculus, and the proximal (near) end is more robust in P. endoi.[79] In males, penis length is 9.6 to 11.8 mm (0.38 to 0.46 in) and baculum length is 8.8 to 10.0 mm (0.35 to 0.39 in).[80]

Copulation by male greater short-nosed fruit bats is dorsoventral and the females lick the shaft or the base of the male\'s penis, but not the glans which has already penetrated the vagina. While the females do this, the penis is not withdrawn and research has shown a positive relationship between length of the time that the penis is licked and the duration of copulation. Post copulation genital grooming has also been observed.[81]

Rodents
The glans penis of the marsh rice rat is long and robust,[82] averaging 7.3 mm (0.29 in) long and 4.6 mm (0.18 in) broad, and the baculum (penis bone) is 6.6 mm (0.26 in) long.[83] As is characteristic of Sigmodontinae, the marsh rice rat has a complex penis, with the distal (far) end of the baculum ending in three digits.[84] The central digit is notably larger than those at the sides.[82] The outer surface of the penis is mostly covered by small spines, but there is a broad band of nonspinous tissue. The papilla (nipple-like projection) on the dorsal (upper) side of the penis is covered with small spines, a character the marsh rice rat shares only with Oligoryzomys and Oryzomys couesi among oryzomyines examined.[85] On the urethral process, located in the crater at the end of the penis,[86] a fleshy process (the subapical lobule) is present; it is absent in all other oryzomyines with studied penes except O. couesi and Holochilus brasiliensis.[87] The baculum is deeper than it is wide.[82]

In Transandinomys talamancae, the outer surface of the penis is mostly covered by small spines, but there is a broad band of nonspinous tissue.[88]

Some features of the accessory glands in the male genital region vary among oryzomyines. In Transandinomys talamancae,[89] a single pair of preputial glands is present at the penis. As is usual for sigmodontines, there are two pairs of ventral prostate glands and a single pair of anterior and dorsal prostate glands. Part of the end of the vesicular gland is irregularly folded, not smooth as in most oryzomyines.[90]

In Pseudorhyzomys, the baculum (penis bone) displays large protuberances at the sides. In the cartilaginous part of the baculum, the central digit is smaller than those at the sides.[91]

In Drymoreomys, there are three digits at the tip of the penis, of which the central one is the largest. The two lateral digits are not supported by mounds of the baculum (penis bone). There is only one spine on the papilla (nipple-like projection) on the upper side of the penis. On the urethral process, located in the crater at the end of the penis, a fleshy process at the side, the lateral lobule, is present. The preputial glands (glands in front of the genitals) are large. The lack of lateral bacular mounds, presence of a lateral lobule, and size of the preputial glands are all unique traits among the oryzomyines.[92]

In Thomasomys ucucha the glans penis is rounded, short, and small and is superficially divided into left and right halves by a trough at the top and a ridge at the bottom. Most of the glans is covered with spines, except for an area near the tip.[93]

The glans penis of a male cape ground squirrel is large with a prominent baculum.[94]

Unlike the penises of other squirrel species, a red squirrel\'s penis is long, thin, and narrow, without a prominent baculum.[95][96]

Winkelmann\'s mouse can easily be distinguished from its close relatives by the shape of its penis, which has a partially corrugated glans.[97]

The foreskin of a capybara is attached to the anus in an unusual way, forming an anogenital invagination.[98]

Primates


External male genitalia of Papio hamadryas and Chlorocebus pygerythrus.
It has been postulated that the shape of the human penis may have been selected by sperm competition. The shape could have favored displacement of seminal fluids implanted within the female reproductive tract by rival males: the thrusting action which occurs during sexual intercourse can mechanically remove seminal fluid out of the cervix area from a previous mating.[99]

The penile morphology of some types of strepsirrhine primates has provided information about their taxonomy.[100] Male galago species possess very distinctive penile morphology that can be used to classify species. In O. crassicaudatus, the penis is on average 20 mm (0.79 in) in length and increases in width towards the distal tip. The baculum clearly protrudes from the end. The glans and shaft are covered in single keratinized spines that point towards the body.[101][102][103]

The northern greater galago penis is on average 18 mm (0.71 in) in length and width of shaft is even from body to bottom of tip. The baculum is clearly visible at the tip. The glans terminates with a characteristic set of curves which does not occur in any other species. The surface is spined with doubled headed or even tridentate spines pointing towards the body. They are less densely packed than in Otolemur crassicaudatus.[101][102][103] The penis of the ring-tailed lemur is nearly cylindrical in shape and is covered in small spines, as well as having two pairs of larger spines on both sides. Males have a relatively small baculum (penis bone) compared to their size. The scrotum, penis, and prepuce are usually coated with a foul-smelling secretion.[104]

The adult male of each vervet monkey species has a pale blue scrotum and a red penis,[105][106] and male proboscis monkeys have a red penis with a black scrotum.[107]

Male baboons and squirrel monkeys sometimes gesture with an erect penis as both a warning of impeding danger and a threat to predators.[108][109] Genital display among male squirrel monkeys is an important social signal in relation to group hierarchy; it is derived from sexual behavior but is used for social communication.[110] It involves the animal spreading his thighs and having an erect penis.[110]

Humans
Main article: Human penis
Wikimedia Commons has media related to Human penis.

Penis of a male human
The human penis is an external sex organ of male humans. It is a reproductive, intromittent organ that additionally serves as the urinal duct. The main parts are the root of the penis (radix): It is the attached part, consisting of the bulb of penis in the middle and the crus of penis, one on either side of the bulb; the body of the penis (corpus); and the epithelium of the penis consists of the shaft skin, the foreskin, and the preputial mucosa on the inside of the foreskin and covering the glans penis.

The human penis is made up of three columns of tissue: two corpora cavernosa lie next to each other on the dorsal side and one corpus spongiosum lies between them on the ventral side. The urethra, which is the last part of the urinary tract, traverses the corpus spongiosum, and its opening, known as the meatus /miːˈeɪtəs/, lies on the tip of the glans penis. It is a passage both for urine and for the ejaculation of semen.

In males, the expulsion of urine from the body is done through the penis. The urethra drains the bladder through the prostate gland where it is joined by the ejaculatory duct, and then onward to the penis.

An erection is the stiffening and rising of the penis, which occurs during sexual arousal, though it can also happen in non-sexual situations. Ejaculation is the ejecting of semen from the penis, and is usually accompanied by orgasm. A series of muscular contractions delivers semen, containing male gametes known as sperm cells or spermatozoa, from the penis.

The most common form of genital alteration is circumcision: removal of part or all of the foreskin for various cultural, religious, and more rarely medical reasons. There is controversy surrounding circumcision.

While results vary across studies, the consensus is that the average erect human penis is approximately 12.9–15 cm (5.1–5.9 in) in length with 95% of adult males falling within the interval 10.7–19.1 cm (4.2–7.5 in).[citation needed] Neither patient age nor size of the flaccid penis accurately predicted erectile length.

Other mammals
Ambox rewrite.svg
This section may be in need of reorganization to comply with Wikipedia\'s layout guidelines. Please help by editing the article to make improvements to the overall structure. (June 2013)
The penis of the bush hyrax is complex and distinct from that of the other hyrax genera. It has a short, thin appendage within a cup-like glans penis and measures greater than 6 centimetres (2.4 in) when erect. Additionally, it has been observed that the bush hyrax also has a greater distance between the anus and preputial opening in comparison to other hyraxes.[111]

Wikimedia Commons has media related to Elephant penis.
An adult elephant has the largest penis of any land animal.[112][unreliable source?] An elephant\'s penis can reach a length of 100 cm (39 in) and a diameter of 16 cm (6 in) at the base.[citation needed] It is S-shaped when fully erect and has a Y-shaped orifice.[113] During musth, a male elephant may urinate with his penis still in the sheath, which causes the urine to spray on the hind legs.[114][115] An elephant\'s penis is very mobile, being able to move independently of the male\'s pelvis,[116] and the penis curves forward and upward prior to mounting another elephant.[51]

In giant anteaters, the (retracted) penis and testes are located internally between the rectum and urinary bladder.[117]

When the male armadillo Chaetophractus villosus is sexually aroused, species determination is easier. Its penis can be as long as 35 millimetres (1.4 in), and usually remains completely withdrawn inside a skin receptacle.[118] Scientists conducting studies on the C. villosus penis muscles revealed this species\' very long penis exhibits variability. During its waking hours, it remains hidden beneath a skin receptacle, until it becomes erect and it projects outside in a rostral direction. During its slow wave sleep phase, penile protrusion makes some very complex movements. The penis during this phase is not erect, but remains outside of its receptacle. During paradoxical sleep, no erections occur, and the penile muscles share the characteristics of the rest of the body.[119]

Most marsupials, except for the two largest species of kangaroos, have a bifurcated penis, separated into two columns, so that the penis has two ends corresponding to the females\' two vaginas.[120]

Male echidnas have a four-headed penis.[121] During mating, the heads on one side \"shut down\" and do not grow in size; the other two are used to release semen into the female\'s two-branched reproductive tract. The heads used are swapped each time the mammal copulates.[122] When not in use, the penis is retracted inside a preputial sac in the cloaca. The male echidna\'s penis is 7 centimetres (2.8 in) long when erect, and its shaft is covered with penile spines.[123] The male short-beaked echidna has a highly unusual penis with four knobs on the tip,[124] which is nearly a quarter of his body length when erect.[125] Each side of the bilaterally symmetrical, rosette-like, four-headed penis [similar to that of reptiles and 7 centimetres (2.8 in) in length] is used alternately, with the other half being shut down between ejaculations.[126][127]

Monotremes and marsupial moles are the only mammals in which the penis is located inside the cloaca.[128][129]

Other vertebrates
See also: Intromittent organ § Vertebrata
Male turtles and crocodiles have a penis, while male specimens of the reptile order Squamata have two paired organs called hemipenes. Tuataras must use their cloacae for reproduction.[130]

In some fishes, the gonopodium, andropodium, and claspers are intromittent organs (to introduce sperm into the female) developed from modified fins.

Invertebrates
Main article: Intromittent organ § Invertebrates
Arthropods

The spine-covered penis of Callosobruchus analis, a bean weevil.
The record for the largest penis to body size ratio is held by the barnacle. The barnacle\'s penis can grow to up to forty times its own body length. This enables them to reach the nearest female.

A number of invertebrate species have independently evolved the mating technique of traumatic insemination where the penis penetrates the female\'s abdomen and deposits sperm in the wound it produces. This has been most fully studied in bed bugs.

In millipedes that have them, the penis is simply one or two projections on underneath the third body segment that produce a spermatophore or sperm packet. The act of insemination however occurs through specialized legs called gonopods which collect the spermatophore and insert it into the female.

Insects
See also: Intromittent organ § Insects
In male insects, the structure analogous to a penis is known as aedeagus. The male copulatory organ of various lower invertebrate animals is often called the cirrus.[citation needed]

The lesser water boatman\'s mating call, generated by rubbing the penis against the abdomen, is the loudest sound, relative to body size, in the animal kingdom.[131]

In 2010, entomologist Charles Linehard described Neotrogla, a new genus of barkflies. Species of this genus have sex-reversed genitalia. Females have penis-like organs called gynosomes that are inserted into vagina-like openings of males during mating.[132] In 2014, a detailed study of the insects reproductive habits led by Kazunori Yoshizawae confirmed that the organ functions similar to a penis – for example, it swells during sexual intercourse – and is used to extract sperm from the male.[133][134]

Mollusks
The penis in most male Coleoid cephalopods is a long and muscular end of the gonoduct used to transfer spermatophores to a modified arm called a hectocotylus. That, in turn, is used to transfer the spermatophores to the female. In species where the hectocotylus is missing, the penis is long and able to extend beyond the mantle cavity and transfers the spermatophores directly to the female. Deep water squid have the greatest known penis length relative to body size of all mobile animals, second in the entire animal kingdom only to certain sessile barnacles Penis elongation in Onykia ingens may result in a penis that is as long as the mantle, head and arms combined.[135][136] Giant squid of the genus Architeuthis are unusual in that they possess both a large penis and modified arm tips, although it is uncertain whether the latter are used for spermatophore transfer.[135]

Etymology
The word \"penis\" is taken from the Latin word for \"tail.\" Some derive that from Indo-European *pesnis, and the Greek word πέος = \"penis\" from Indo-European *pesos. Prior to the adoption of the Latin word in English the penis was referred to as a \"yard\". The Oxford English Dictionary cites an example of the word yard used in this sense from 1379,[137] and notes that in his Physical Dictionary of 1684, Steven Blankaart defined the word penis as \"the Yard, made up of two nervous Bodies, the Channel, Nut, Skin, and Fore-skin, etc.\"[138]

As with nearly any aspect of the body involved in sexual or excretory functions, the penis is the subject of many slang words and euphemisms for it, a particularly common and enduring one being \"cock\". See WikiSaurus Razz :-Penis for a list of alternative words for penis.

The Latin word \"phallus\" (from Greek φαλλος Wink ;-\) is sometimes used to describe the penis, although \"phallus\" originally was used to describe representations, pictorial or carved, of the penis.[139]

Pizzle, an archaic English word for penis, of Low German or Dutch origin, is now used to denote the penis of a non-human animal.[citation needed]

The adjectival form of the word penis is penile. This adjective is commonly used in describing various accessory structures of male copulatory organs found in many kinds of invertebrate animals.[citation needed]

Human use of animal penises
Main article: Pizzle
Wikimedia Commons has media related to Male genitalia in heraldry.
Pizzles are represented in heraldry, where the adjective pizzled (or vilené[140]) indicates that part of an animate charge\'s anatomy, especially if ed differently.

See also
Buried penis
Castration anxiety
Diphallia
Dildo
Erogenous zone
Koteka
Micropenis
Penis enlargement
Penis envy
Penis removal
Phallic architecture
Preputioplasty
Pubic hair
Stamen
Stunt cock
Testicle
References
Notes
Jump up ^ Janet Leonard; Alex Cordoba-Aguilar R (18 June 2010). The Evolution of Primary Sexual Characters in Animals. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-971703-3. Retrieved 20 July 2013.
Jump up ^ Marvalee H. Wake (15 September 1992). Hyman\'s Comparative Vertebrate Anatomy. University of Chicago Press. p. 583. ISBN 978-0-226-87013-7. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Julian Lombardi (199 Cool 8-\). Comparative Vertebrate Reproduction. Springer. ISBN 978-0-7923-8336-9. Retrieved 5 December 2012.
Jump up ^ MobileReference (15 December 2009). The Illustrated Encyclopedia of European Birds: An Essential Guide to Birds of Europe. MobileReference. ISBN 978-1-60501-557-6. Retrieved 5 December 2012.
^ Jump up to: a b Frank B. Gill (6 October 2006). Ornithology. Macmillan. pp. 414–. ISBN 978-0-7167-4983-7. Retrieved 5 December 2012.
^ Jump up to: a b Brennan, P. L. R. et al. Coevolution of male and female genital morphology in waterfowl. PloS one 2, e418 (2007).
Jump up ^ McCracken, Kevin G. (2000). \"The 20-cm Spiny Penis of the Argentine Lake Duck (Oxyura vittata)\" (PDF). The Auk 117 (3): 820–825. doi:10.2307/4089612.
Jump up ^ McCracken, Kevin G.; Wilson, Robert E.; McCracken, Pamela J.; Johnson, Kevin P. (2001). \"Sexual selection: Are ducks impressed by drakes\' display?\" (PDF). Nature 413: 128. doi:10.1038/35093160.
Jump up ^ Eastman, p. 23.
Jump up ^ Coddington and Cockburn, p. 366.
Jump up ^ Cabot, J.; Carboneras, C.; Folch, A.; de Juanca, E.; Llimona, F.; Matheu, E. (1992). \"Tinamiformes\". In del Hoyo, J. Handbook of the Birds of the World. I: Ostrich to Ducks. Barcelona, Spain: Lynx Edicions.
Jump up ^ Tim Birkhead (2000). Promiscuity: An Evolutionary History of Sperm Competition. Harvard University Press. p. 102. ISBN 978-0-674-00666-9. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Virginia Douglass Hayssen; Ari Van Tienhoven (1993). Asdell\'s Patterns of Mammalian Reproduction: A Compendium of Species-Specific Data. Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-1753-5. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Reece, William O. (2009). Functional Anatomy and Physiology of Domestic Animals. John Wiley and Sons. ISBN 978-0-8138-1451-3.
Jump up ^ Sue Taylor Parker; Karin Enstam Jaffe (200 Cool 8-\). Darwin\'s Legacy: Scenarios in Human Evolution. AltaMira Press. p. 121. ISBN 978-0-7591-0316-0. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ John A. Byers (1997). American Pronghorn: Social Adaptations and the Ghosts of Predators Past. University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-08699-6. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ John A. Byers (30 June 2009). Built for Speed: A Year in the Life of Pronghorn. Harvard University Press. ISBN 978-0-674-02913-2. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Bart W. O\'Gara; James D. Yoakum; North American Pronghorn Foundation; Cooperative Fish and Wildlife Research Units Program (U.S.) (2004). Pronghorn: ecology and management. University Press of Colorado. ISBN 978-0-87081-757-1. Retrieved 23 July 2013. Cite uses deprecated parameter |coauthors= (help)
Jump up ^ John A. Byers (1997). American Pronghorn: Social Adaptations and the Ghosts of Predators Past. University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-08699-6. Retrieved 15 July 2013.
Jump up ^ John A. Byers (30 June 2009). Built for Speed: A Year in the Life of Pronghorn. Harvard University Press. ISBN 978-0-674-02913-2. Retrieved 15 July 2013.
Jump up ^ R. Yagil (1985). The desert camel: comparative physiological adaptation. Karger. ISBN 978-3-8055-4065-0. Retrieved 5 September 2013.
Jump up ^ Kohler-Rollefson, I. U. (12 April 1991). \"Camelus dromedarius\" (PDF). Mammalian Species (The American Society of Mammalogists) (375): 1–8.
Jump up ^ Malie Marie Sophie Smuts; Abraham Johannes Bezuidenhout (1987). Anatomy of the dromedary. Clarendon Press. ISBN 978-0-19-857188-9. Retrieved 11 June 2013.
Jump up ^ Mukasa-Mugerwa, E. The Camel (Camelus dromedarius): A Bibliographical Review. p. 20. Retrieved 2013-11-08.
Jump up ^ Nomadic Peoples. Commission on Nomadic Peoples. 1992. Retrieved 11 June 2013.
Jump up ^ Sarkar, A. (2003). Sexual Behaviour In Animals. Discovery Publishing House. ISBN 978-81-7141-746-9.
Jump up ^ William O. Reece (2009-03-04). Functional Anatomy and Physiology of Domestic Animals. John Wiley & Sons. ISBN 9780813814513.
Jump up ^ Modern Livestock and Poultry Production - James R. Gillespie, Frank B. Flanders. Books.google.com. Retrieved 2012-12-02.
Jump up ^ William G. Eberhard (1996). Female Control: Sexual Selection by Cryptic Female Choice. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-01084-7. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Geoffrey Miller (21 December 2011). The Mating Mind: How Sexual Choice Shaped the Evolution of Human Nature. Knopf Doubleday Publishing Group. ISBN 978-0-307-81374-9. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Heptner, V. G. ; Nasimovich, A. A. ; Bannikov, A. G. ; Hoffman, R. S. (198 Cool 8-\) Mammals of the Soviet Union, Volume I, Washington, D.C. : Smithsonian Institution Libraries and National Science Foundation, pp. 19-82
Jump up ^ Endangered Wildlife and Plants of the World. Marshall Cavendish. 1 January 2001. pp. 1460–. ISBN 978-0-7614-7194-3. Retrieved 23 January 2013.
Jump up ^ M. R. N. Prasad (1974). Männliche Geschlechtsorgane. Walter de Gruyter. pp. 119–. ISBN 978-3-11-004974-9. Retrieved 23 January 2013.
Jump up ^ Daniel W. Gade (1999). Nature & Culture in the Andes. Univ of Wisconsin Press. pp. 125–. ISBN 978-0-299-16124-8. Retrieved 4 March 2013.
Jump up ^ Jeffrey Quilter (1 April 2004). Cobble Circles and Standing Stones: Archaeology at the Rivas Site, Costa Rica. University of Iowa Press. pp. 181–. ISBN 978-1-58729-484-6. Retrieved 4 March 2013.
Jump up ^ Lilia, K.; Rosnina, Y.; Abd Wahid, H.; Zahari, Z. Z.; Abraham, M. (2010). \"Gross Anatomy and Ultrasonographic Images of the Reproductive System of the Malayan Tapir (Tapirus indicus)\". Anatomia, Histologia, Embryologia 39 (6): 569–575. doi:10.1111/j.1439-0264.2010.01030.x.
Jump up ^ Leonard Lee Rue III, Leonard Lee Rue, III (2004). The Deer of North America: The Standard Reference on All North American Deer Species--Behavior, Habitat, Distribution, and More. LYONS Press. ISBN 9781592284658. Retrieved 2013-05-05.
Jump up ^ Fritz R. Walther (1984). Communication and expression in hoofed mammals. Indiana University Press. ISBN 978-0-253-31380-5. Retrieved 5 July 2013.
Jump up ^ Dale R. McCullough (1969). The tule elk: its history, behavior, and ecology. University of California Press. ISBN 978-0-520-01921-8. Retrieved 22 July 2013.
^ Jump up to: a b c Youngquist, Robert S; Threlfall, Walter R (2006-11-23). \"Current Therapy in Large Animal Theriogenology\". ISBN 9781437713404.
Jump up ^ Jay Houston. Ultimate Elk Hunting: Strategies, Techniques & Methods. Books.google.com. Retrieved 2013-02-10.
Jump up ^ Struhsaker, Thomas T (1967). \"Behavior of elk (Cervus canadensis) during the rut\". Retrieved 2013-11-08.
Jump up ^ Deer of the world: their evolution, behaviour, and ecology. Valerius Geist. Stackpole Books. 1998. Pg. 73-77.
Jump up ^ Sommer, Volker; Vasey, Paul L. (2006-07-27). Homosexual Behaviour in Animals: An Evolutionary Perspective. Cambridge University Press. pp. 166–. ISBN 9780521864466. Retrieved 5 May 2013.
Jump up ^ Lex Hes (1997). Complete Book of Sa Mammals. Struik. ISBN 978-0-947430-55-9. Retrieved 9 January 2013.
Jump up ^ Susan Long (2006). Veterinary Genetics and Reproductive Physiology. Churchill Livingstone Elsevier. ISBN 978-0-7506-8877-2. Retrieved 2013-11-08.
^ Jump up to: a b R. F. Ewer (1973). The Carnivores. Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-8493-3. Retrieved 9 January 2013.
Jump up ^ Szykman, M.; Van Horn, R. C.; Engh, A.L. Boydston; Holekamp, K. E. (2007). \"Courtship and mating in free-living spotted hyenas\" (PDF). Behaviour 144: 815–846. doi:10.1163/156853907781476418.
Jump up ^ Estes 1998, p. 293
Jump up ^ Glickman, SE; Cunha, GR; Drea, CM; Conley, AJ; Place, NJ (2006). \"Mammalian sexual differentiation: lessons from the spotted hyena\" (PDF). Trends Endocrinol Metab 17: 349–356. doi:10.1016/j.tem.2006.09.005. PMID 17010637.
^ Jump up to: a b R. D. Estes (1991). The Behavior Guide to African Mammals: Including Hoofed Mammals, Carnivores, Primates. University of California Press. ISBN 978-0-520-08085-0. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Catherine Blackledge (2003). The Story of V: A Natural History of Female Sexuality. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-3455-8. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Aronson, L. R.; Cooper, M. L. (1967). \"Penile spines of the domestic cat: their endocrine-behavior relations\" (PDF). Anat. Rec. 157 (1): 71–8. doi:10.1002/ar.1091570111. PMID 6030760.
Jump up ^ Cats of Africa. Struik. 2005. ISBN 978-1-77007-063-9. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Philip Caputo (1 June 2003). Ghosts of Tsavo: Stalking the Mystery Lions of East Africa. Adventure Press, National Geographic. ISBN 978-0-7922-4100-3. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ R. F. Ewer (199 Cool 8-\). The Carnivores. Cornell University Press. p. 116. ISBN 978-0-8014-8493-3. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Reena Mathur (2009). Animal Behaviour 3/e. Rastogi Publications. ISBN 978-81-7133-747-7. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ T. M. Caro (15 August 1994). Cheetahs of the Serengeti Plains: Group Living in an Asocial Species. University of Chicago Press. p. 203. ISBN 978-0-226-09433-5. Retrieved 23 July 2013.
^ Jump up to: a b Köhncke, M.; Leonhardt, K. (1986). \"Cryptoprocta ferox\" (PDF). Mammalian Species (254): 1–5. Retrieved 19 May 2010.
Jump up ^ Macdonald, D.W., ed. (2009). The Princeton Encyclopedia of Mammals. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-14069-8.
Jump up ^ Heptner & Sludskii 2002, p. 881
Jump up ^ Leon Fradley Whitney (1952). The Raccoon. Practical Science Publishing Company. Retrieved 24 July 2013.
Jump up ^ Samuel I. Zeveloff (2002). Raccoons: A Natural History. UBC Press. pp. 5–. ISBN 978-0-7748-0964-1. Retrieved 25 July 2013.
Jump up ^ Julie Feinstein (January 2011). Field Guide to Urban Wildlife. Stackpole Books. ISBN 978-0-8117-0585-1. Retrieved 22 July 2013.
Jump up ^ Fay, F.H. (1985). \"Odobenus rosmarus\". Mammalian Species 238 (23 Cool 8-\): 1–7. doi:10.2307/3503810. JSTOR 3503810.
Jump up ^ Born, E. W., Gjertz, I., and Reeves, R. R. (1995). Population assessment of Atlantic Walrus (Odobenus rosmarus rosmarus L.). Oslo, Norway: Meddelelser. Norsk Polarinstitut. p. 100.
Jump up ^ Feldhamer, Thompson & Chapman 2003, pp. 663–664
Jump up ^ American Institute of Biological Sciences (1977). Whales, Dolphins, and Porpoises. University of California Press. GGKEY:T3BKXB87GHT. Retrieved 8 August 2013.
Jump up ^ \"Reproduction\". University of Wisconsin. Retrieved 3 October 2012.
Jump up ^ \"The Largest Penis in the World – Both for humans and animals, size does matter! – Softpedia\". News.softpedia.com. 2007-01-05. Retrieved 2011-05-28.
Jump up ^ Feldhamer, George A.; Thompson, Bruce C.; Chapman, Joseph A. (2003). Wild mammals of North America : biology, management, and conservation (2nd ed.). Baltimore, Md.: Johns Hopkins University Press. p. 432. ISBN 9780801874161. Retrieved 2013-11-08.
Jump up ^ William F. Perrin; Bernd Wursig; J. G.M. Thewissen (26 February 2009). Encyclopedia of Marine Mammals. Academic Press. ISBN 978-0-08-091993-5. Retrieved 28 June 2013.
Jump up ^ Dolphin Chronicles - Carol J. Howard. Books.google.com. Retrieved 2012-11-22.
Jump up ^ The Dusky Dolphin: Master Acrobat Off Different Shores - Bernd G. Würsig, Bernd Wursig, Melany Wursig. Books.google.com. Retrieved 2012-11-22.
Jump up ^ Conservation Endangered Spe: An Interdisciplinary Approach - Edward F. Gibbons, Jr., Barbara Susan Durrant, Jack Demarest. Books.google.com. Retrieved 2012-11-22.
Jump up ^ Unwin, Brian (2008-01-22). \"\'Tougher laws\' to protect friendly dolphins\". London: The Telegraph.
Jump up ^ Wells, R.S. (1995). \"Community structure of Bottlenose Dolphins near Sarasota, Florida\". Paper presented at the 24th International Ethological Conference, Honoluly, Hawaii.
Jump up ^ Bates et al., 2006, p. 304
Jump up ^ Bates et al., 2006, pp. 306–307
Jump up ^ Bates et al., 2006, table 1
Jump up ^ Tan, Min; Gareth Jones; Guangjian Zhu; Jianping Ye; Tiyu Hong; Shanyi Zhou; Shuyi Zhang; Libiao Zhang (October 28, 2009). Hosken, David, ed. \"Fellatio by Fruit Bats Prolongs Copulation Time\". PLoS ONE 4 (10): e7595. Bibcode:2009PLoSO...4.7595T. doi:10.1371/journal.pone.0007595. PMC 2762080. PMID 19862320. Retrieved October 28, 2009.
^ Jump up to: a b c Hooper and Musser, 1964, p. 13
Jump up ^ Hooper and Musser, 1964, table 1
Jump up ^ Weksler, 2006, pp. 55–56
Jump up ^ Hooper and Musser, 1964, p. 13; Weksler, 2006, p. 57
Jump up ^ Hooper and Musser, 1964, p. 7
Jump up ^ Weksler, 2006, p. 57
Jump up ^ Weksler, 2006, pp. 56–57
Jump up ^ Described by Voss and Linzey (1981). Noted in Weksler, 2006, p. 58, footnote 10
Jump up ^ Weksler, 2006, pp. 57–58; Voss and Linzey, 1981, p. 13
Jump up ^ Weksler, 2006, pp. 55–56
Jump up ^ Percequillo, Weksler & Costa 2011, p. 367.
Jump up ^ Voss, 2003, p. 11
Jump up ^ Skurski, D.; Waterman, J. (2005). \"Xerus inauris\". Mammalian Species 781: 1–4. doi:10.1644/781.1.
Jump up ^ Kim Long (1995). Squirrels: A Wildlife Handbook. Big Earth Publishing. p. 127. ISBN 978-1-55566-152-6. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Charles A. Long (200 Cool 8-\). The Wild Mammals of Wisconsin. Pensoft Publishers. p. 341. ISBN 978-954-642-313-9. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Bradley, R.D. & Schmidley, D.J. (1987). \"The glans penes and bacula in Latin American taxa of the Peromyscus boylii group\". Journal of Mammalogy 68 (3): 595–615. doi:10.2307/1381595.
Jump up ^ José Roberto Moreira; Katia Maria P.M.B. Ferraz; Emilio A. Herrera (15 August 2012). Capybara: Biology, Use and Conservation of an Exceptional Neotropical Species. Springer. ISBN 978-1-4614-4000-0. Retrieved 25 July 2013.
Jump up ^ Shackelford, T. K.; Goetz, A. T. (2007). \"Adaptation to Sperm Competition in Humans\". Current Directions in Psychological Science 16: 47–50. doi:10.1111/j.1467-8721.2007.00473.x.
Jump up ^ Alan F. Dixson (26 January 2012). Primate Sexuality: Comparative Studies of the Prosimians, Monkeys, Apes, and Humans. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-150342-9. Retrieved 6 September 2013.
^ Jump up to: a b Anderson, MJ (199 Cool 8-\). \"Comparative Morphology and Speciation in Galagos\". Folia Primatol 69: 325–331. doi:10.1159/000052721.
^ Jump up to: a b Dixson, AF (1989). \"Sexual Selection, Genital Morphology, and Copulatory Behavior in Male Galagos\". International Journal of Primatology. 1 10: 47–55. doi:10.1007/bf02735703.
^ Jump up to: a b Anderson, MJ (2000). \"Penile Morphology and Classification of Bush Babies (Family Galagoninae)\". International Journal of Primatology. 5 21: 815–836. doi:10.1023/A:1005542609002.
Jump up ^ Wilson, D.E.; Hanlon, E. (2010). \"Lemur catta (Primates: Lemuridae)\" (PDF). Mammalian Species 42 (854): 58–74. doi:10.1644/854.1.
Jump up ^ Fedigan L, Fedigan LM. (198 Cool 8-\). Cercopithecus aethiops: a review of field studies. Cambridge (UK): Cambridge University Press. pp. 389–411.
Jump up ^ Peter Apps (2000). Wild Ways: Field Guide to the Behaviour of Southern African Mammals. Struik. ISBN 978-1-86872-443-7. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Friderun Ankel-Simons (27 July 2010). Primate Anatomy: An Introduction. Academic Press. ISBN 978-0-08-046911-9. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Nasaw, Daniel (February 6, 2012). \"When did the middle finger become offensive?\". BBC News Magazine (BBC). Retrieved February 7, 2012.
Jump up ^ Oricchio, Michael (June 20, 1996). \"Davis\' Infamous Finger Salute Has Had a Big Hand in History; Folklorists: Roots Go Back At Least 2,000 Years To Ancient Rome\". San Jose Mercury News. p. 16A. Retrieved July 9, 2012. (subscription required)
^ Jump up to: a b Blitz J., Ploog D.W., Ploog F. (1963). \"Studies on the social and sexual behavior of the squirrel monkey (Saimiri sciureus)\". Folia Primatologica 1: 29–66. doi:10.1159/000164879.
Jump up ^ Barry, R.E.; Shoshani, J. (2000). \"Heterohyrax brucei\". Mammalian Species 645: 1–7. doi:10.1644/1545-1410(2000)6452.0.co;2.
Jump up ^ Giustina, Anthony (31 December 2005). Sex World Records. Lulu.com. p. 152. ISBN 978-1-4116-6774-7. Retrieved 3 October 2012.
Jump up ^ Shoshani, p. 80.
Jump up ^ Smithers\' Mammals of Southern Africa: A Field Guide. Books.google.com. Retrieved 2013-06-22.
Jump up ^ Sukumar, pp. 100–08.
Jump up ^ Murray E. Fowler; Susan K. Mikota (2 October 2006). Biology, Medicine, and Surgery of Elephants. John Wiley & Sons. pp. 353–. ISBN 978-0-8138-0676-1. Retrieved 4 May 2013.
Jump up ^ Naugher, K. B. (2004). \"Anteaters (Myrmecophagidae)\". In Hutchins, M.; Kleiman, D. G; Geist, V.; McDade, M. С. Grzimek\'s Animal Life Encyclopedia 13 (2nd ed.). Gale. pp. 171–79. ISBN 0-7876-7750-7.
Jump up ^ \"New data on armadillos (Xenarthra: Dasypodidae) for Central Patagonia, Argentina.\" Agustin M. Abba, et al.
Jump up ^ Affanni, J. M.; Cervino, C. O.; Marcos, H. J. A. (2001). \"Absence of penile erections during paradoxical sleep. Peculiar penile events during wakefulness and slow wave sleep in the armadillo\". Journal of Sleep Research 10 (3): 219–228. doi:10.1046/j.1365-2869.2001.00259.x. PMID 11696075.
Jump up ^ Renfree, Marilyn; Hugh Tyndale-Biscoe (1987-01-30). Reproductive Physiology of Marsupials. Cambridge University Press. ISBN 9780521337922. Retrieved 5 May 2013.
Jump up ^ Michael L. Augee; Brett A. Gooden; Anne Musser (January 2006). Echidna: Extraordinary Egg-laying Mammal. Csiro Publishing. ISBN 978-0-643-09204-4. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Shultz, N. (26 October 2007). \"Exhibitionist spiny anteater reveals bizarre penis\". New Scientist. Retrieved 27 October 2006.
Jump up ^ Larry Vogelnest; Rupert Woods (18 August 200 Cool 8-\). Medicine of Australian Mammals. Csiro Publishing. ISBN 978-0-643-09928-9. Retrieved 23 July 2013.
Jump up ^ Augee, Gooden and Musser, p. 79.
Jump up ^ Mammalogy. Jones & Bartlett Learning. 21 April 2011. pp. 389–. ISBN 978-0-7637-6299-5. Retrieved 5 May 2013.
Jump up ^ Augee, Gooden and Musser, p. 81.
Jump up ^ Johnston, S.D.; Smith, B.; Pyne, M.; Stenzel, D.; Holt, W.V. (2007). \"One-Sided Ejaculation of Echidna Sperm Bundles (Tachyglossus aculeatus)\". Am. Nat. 170: E000. doi:10.1086/522847.
Jump up ^ Gadow, H. On the systematic position of Notoryctes typhlops. Proc. Zool. Soc. London 1892, 361–370 (1892).
Jump up ^ Riedelsheimer, B., Unterberger, P., Künzle, H. and U. Welsch. 2007. Histological study of the cloacal region and associated structures in the hedgehog tenrec Echinops telfairi. Mammalian Biology 72(6): 330-341.
Jump up ^ Lutz, Dick (2005), Tuatara: A Living Fossil, Salem, Oregon: DIMI PRESS, ISBN 0-931625-43-2
Jump up ^ \"So Small, So Loud: Extremely High Sound Pressure Level from a Pygmy Aquatic Insect (Corixidae, Micronectinae)\". Plos One. Retrieved 2013-06-16.
Jump up ^ Lienhard, Charles; Oliveira do Carmo, Thais; Lopes Ferreira, Rodrigo (2010). \"A new genus of Sensitibillini from Brazilian caves (Psocodea: \'Psocoptera\': Prionoglarididae)\". Revue Suisse de Zoologie 117 (4): 611–635. ISSN 0035-418X.
Jump up ^ Kazunori Yoshizawae; Rodrigo L. Ferreira; Yoshitaka Kamimura; Charles Lienhard (17 April 2014). \"Female Penis, Male Vagina, and Their Correlated Evolution in a Cave Insect\". Current Biology 24: 1006–1010. doi:10.1016/j.cub.2014.03.022. Retrieved 27 April 2014.
Jump up ^ Cell Press (17 April 2014). \"In sex-reversed cave insects, females have the penises.\". Science Daily. Retrieved 27 April 2014.
^ Jump up to: a b Arkhipkin, A.I. & V.V. Laptikhovsky 2010. Observation of penis elongation in Onykia ingens: implications for spermatophore transfer in deep-water squid. Journal Molluscan Studies, published online on June 30, 2010. doi:10.1093/mollus/eyq019
Jump up ^ Walker, M. 2010. Super squid sex organ discovered. BBC Earth News, July 7, 2010.
Jump up ^ Simpson, John; Weiner, Edmund, eds. (1989). \"yard, n.2\". Oxford English Dictionary (2nd ed.). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-861186-8.[dead link]
Jump up ^ Simpson, John, ed. (1989). \"penis, n.\". Oxford English Dictionary (second ed.). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-861186-8.[dead link]
Jump up ^ \"Online Etymology Dictionary\". Etymonline.com. Retrieved 2011-05-28.
Jump up ^ Rietstap, J. B. (1884). \"Armorial général ; précédé d\'un Dictionnaire des termes du blason\". G. B. van Goor zonen: XXXI. Vilené: se dit un animal qui a la marque du sexe d\'un autre émail que le corps
Bibliography
Horses
Walker, Donald F.; Vaughan, John T. (1 June 1980). Bovine and equine urogenital surgery. Lea & Febiger. ISBN 978-0-8121-0284-0. Retrieved 23 July 2013.
\"The Stallion: Breeding Soundness Examination & Reproductive Anatomy\". University of Wisconsin-Madison. Archived from the original on 2007-07-16. Retrieved 7 July 2007.
Munroe, Graham; Weese, Scott (15 March 2011). Equine Clinical Medicine, Surgery and Reproduction. Manson Publishing. ISBN 978-1-84076-608-0. Retrieved 18 February 2014.
Budras, Klaus Dieter; Sack (1 March 2012). Anatomy of the Horse. Manson Publishing. ISBN 978-3-8426-8368-6. Retrieved 1 July 2013.
England, Gary (15 April 200 Cool 8-\). Fertility and Obstetrics in the Horse. John Wiley & Sons. ISBN 978-0-470-75041-4. Retrieved 18 February 2014.
Equine Research (2004). Horse Conformation: Structure, Soundness, and Performance. Lyons Press. ISBN 978-1-59228-487-0. Retrieved 23 July 2013.
Evans, James Warren (15 February 1990). The Horse. W. H. Freeman. ISBN 978-0-7167-1811-6. Retrieved 23 July 2013.
Hayes, M. Horace; Rossdale, Peter D. (March 198 Cool 8-\). Veterinary Notes for Horse Owners: An Illustrated Manual of Horse Medicine and Surgery. Simon & Schuster. ISBN 978-0-671-76561-3. Retrieved 1 July 2013.
McBane, Susan (2001). Modern Horse Breeding: A Guide for Owners. Globe Pequot Press. ISBN 978-1-58574-389-6. Retrieved 18 February 2014.
Marsupials
Parker, Rick (13 January 2012). Equine Science (4 ed.). Cengage Learning. ISBN 1-111-13877-X. Retrieved 18 February 2014.
Flannery, Tim (200 Cool 8-\). Chasing Kangaroos: A Continent, a Scientist, and a Search for the World\'s Most Extraordinary Creature. Grove/Atlantic, Incorporated. pp. 60–. ISBN 9780802143716. Retrieved 5 May 2013.
Hunsaker, Don II (2 December 2012). The Biology of Marsupials. Elsevier Science. ISBN 978-0-323-14620-3. Retrieved 18 February 2014.
Jones, Menna E.; Dickman, Chris R.; Archer, Mike; Archer, Michael (2003). Predators With Pouches: The Biology of Carnivorous Marsupials. Csiro Publishing. ISBN 9780643066342. Retrieved 5 May 2013.
King, Anna (2001). \"Discoveries about Marsupial Reproduction\". Iowa State University Biology Dept. Archived from the original on September 5, 2012. Retrieved 2012-11-22.
Stonehouse, Bernard; Gilmore, Desmond (1977). The Biology of marsupials. University Park Press. ISBN 978-0-8391-0852-8. Retrieved 25 July 2013.
Tyndale-Biscoe, C. Hugh (2005). Life of Marsupials. Csiro Publishing. ISBN 978-0-643-06257-3. Retrieved 18 February 2014.
Other animals
Austin, Colin Russell; Short, Roger Valentine (21 March 1985). Reproduction in Mammals: Volume 4, Reproductive Fitness. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-31984-3. Retrieved 22 July 2013.
Bassert, Joanna M.; McCurnin, Dennis M. (1 April 2013). McCurnin\'s Clinical Textbook for Veterinary Technicians. Elsevier Health Sciences. ISBN 1-4557-2884-5. Retrieved 18 February 2014.
Beck, Benjamin B.; Wemmer, Christen M. (1983). The Biology and management of an extinct species: Père David\'s deer. Noyes Publications. ISBN 978-0-8155-0938-7. Retrieved 5 July 2013.
Burns, Eugene (1953). The sex life of wild animals: a North American study. Rinehart. Retrieved 23 July 2013.
Carnaby, Trevor (22 January 2007). Beat About the Bush: Mammals. Jacana Media. ISBN 978-1-77009-240-2. Retrieved 19 July 2013.
Brehm, Alfred Edmund (1895). \"Brehm\'s Life of Animals\". Chicago: A. N. Marquis & Company. Retrieved 2013-11-08.
Elbroch, Lawrence Mark; Kresky, Michael Raymond; Evans, Jonah Wy (7 April 2012). Field Guide to Animal Tracks and Scat of California. University of California Press. ISBN 978-0-520-95164-8. Retrieved 5 July 2013.
Eltringham, Stewart Keith (1979). The ecology and conservation of large African mammals. Macmillan. ISBN 978-0-333-23580-5. Retrieved 20 July 2013.
Frandson, Rowen D.; Wilke, W. Lee; Fails, Anna Dee (30 June 2009). Anatomy and Physiology of Farm Animals. John Wiley & Sons. ISBN 978-0-8138-1394-3. Retrieved 1 July 2013.
Geist, Valerius (1993). Elk Country. T&N Children\'s Publishing. ISBN 978-1-55971-208-8. Retrieved 5 July 2013.
Hayssen, Virginia Douglass; Tienhoven, Ari Van (1993). Asdell\'s Patterns of Mammalian Reproduction: A Compendium of Species-Specific Data. Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-1753-5. Retrieved 23 July 2013.
Heptner, V. G.; Sludskii, A. A. (2002). Mammals of the Soviet Union. Vol. II, part 1b, Carnivores (Mustelidae and Procyonidae). Washington, D.C. : Smithsonian Institution Libraries and National Science Foundation. ISBN 90-04-08876-8. Retrieved 2013-11-08.
Hoffmeister, Donald F. (2002). Mammals of Illinois. University of Illinois Press. ISBN 978-0-252-07083-9. Retrieved 22 July 2013.
Horowitz, Barbara N.; Bowers, Kathryn (12 June 2012). Zoobiquity: What Animals Can Teach Us About Being Human. Doubleday Canada. ISBN 978-0-385-67061-6. Retrieved 25 July 2013.
Horwich, =Robert H. (June 1972). The ontogeny of social behavior in the gray squirrel (Sciurus carolinensis). P. Parey. ISBN 978-3-489-68036-9. Retrieved 23 July 2013.
Jackson, Hartley H. (January 1961). Mammals of Wisconsin. Univ of Wisconsin Press. ISBN 978-0-299-02150-4. Retrieved 22 July 2013.
Journal of the Mammalogical Society of Japan. The Society. 1986. Retrieved 5 July 2013.
Khanna, Dev Raj; Yadav, P. R. (1 January 2005). Biology Of Mammals. Discovery Publishing House. ISBN 978-81-7141-934-0. Retrieved 20 July 2013.
Kingdon, Jonathan (January 1984). East African Mammals: An Atlas of Evolution in Africa. Vol. I. University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-43718-7. Retrieved 22 July 2013.
Kingdon, Jonathan; Michael Hoffmann, Meredith Happold, Jan Kalina, David+last2=Happold; Butynski, Thomas (23 May 2013). Mammals of Africa. A&C Black. ISBN 978-1-4081-8996-2. Retrieved 20 July 2013.
König, Horst Erich; Liebich, Hans-Georg (2007). Veterinary Anatomy of Domestic Mammals: Textbook and Atlas. Schattauer Verlag. ISBN 978-3-7945-2485-3. Retrieved 23 July 2013.
Kotpal, R. L. (2010). Modern Text Book Of Zoology Vertebrates. Rastogi Publications. ISBN 978-81-7133-891-7. Retrieved 23 July 2013.
Krause, William J. (1 March 200 Cool 8-\). An Atlas of Opossum Organogenesis. Universal-Publishers. ISBN 978-1-58112-969-4. Retrieved 20 July 2013.
Linzey, Donald W. (28 December 2011). Vertebrate Biology. JHU Press. ISBN 978-1-4214-0040-2. Retrieved 20 July 2013.
Lukefahr, Steven D.; Cheeke, Peter R.; Patton, Nephi M. (2013). Rabbit Production. CABI. ISBN 978-1-78064-012-9. Retrieved 20 July 2013.
Natural History Bulletin of the Siam Society. 1975. Retrieved 5 July 2013.
Rose, Kenneth D.; Archibald, J. David (22 February 2005). The Rise of Placental Mammals: Origins and Relationships of the Major Extant Clades. JHU Press. ISBN 978-0-8018-8022-3. Retrieved 22 July 2013.
Roze, Uldis (2009). The North American Porcupine. Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-4646-7. Retrieved 25 July 2013.
Sarkar, Amita (1 January 2003). Sexual Behaviour In Animals. Discovery Publishing House. ISBN 978-81-7141-746-9. Retrieved 20 July 2013.
Schatten, Heide; Constantinescu, Gheorghe M. (21 March 200 Cool 8-\). Comparative Reproductive Biology. John Wiley & Sons. ISBN 978-0-470-39025-2. Retrieved 23 July 2013.
Small, Meredith F. (1993). Female Choices: Sexual Behavior of Female Primates. Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-8305-9. Retrieved 23 July 2013.
Skinner, J. D.; Chimimba, Christian T. (15 November 2005). The Mammals of the Southern African Sub-region. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-84418-5. Retrieved 19 July 2013.
Staker, Lynda (2006). The Complete Guide to the Care of Macropods: A Comprehensive Guide to the Handrearing, Rehabilitation and Captive Management of Kangaroo Species. ISBN 978-0-9775751-0-7. Retrieved 19 July 2013.
Strum, Shirley C.; Fedigan, Linda Marie (15 August 2000). Primate Encounters: Models of Science, Gender, and Society. University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-77754-2. Retrieved 22 July 2013.
Sturtz, Robin; Asprea, Lori (30 July 2012). Anatomy and Physiology for Veterinary Technicians and Nurses: A Clinical Approach. John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-40585-7. Retrieved 22 July 2013.
Towsley, Bryce (13 August 200 Cool 8-\). Big Bucks The Benoit Way: Secrets From America\'s First Family of Whitetail Hunting. Krause Publications. p. 57. ISBN 978-1-4402-2631-1. Retrieved 5 July 2013.
Verts, B. J.; Carraway, Leslie N. (199 Cool 8-\). Land Mammals of Oregon. University of California Press. p. 41. ISBN 978-0-520-21199-5. Retrieved 20 July 2013.
Wilson, Don E.; Reeder, DeeAnn M. (16 November 2005). Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference. JHU Press. ISBN 0801882214. Retrieved 20 July 2013.
External links
Look up penis in Wiktionary, the free dictionary.
Media related to Penis at Wikimedia Commons
Kinsey Institute on the penis
Nuvola apps kpdf2.png Topics related to Penis
[hide] v t e
Male reproductive system
Internal
Seminal tract
Testes
layers Tunica vaginalis Tunica albuginea Tunica vasculosa Appendix Mediastinum Lobules Septa Leydig cell Sertoli cell Blood–testis barrier
Spermatogenesis
Spermatogonium Spermatocytogenesis Spermatocyte Spermatidogenesis Spermatid Spermiogenesis Spermatozoon
Other
Seminiferous tubules Tubuli seminiferi recti Rete testis Efferent ducts Epididymis Appendix Stereocilia Paradidymis Spermatic cord Vas deferens Ampulla Ejaculatory duct
Accessory glands
Seminal vesicles excretory duct Prostate Urethral crest Seminal colliculus Prostatic utricle Ejaculatory duct Prostatic sinus Prostatic ducts Bulbourethral glands
External
Penis
root Crus Bulb Fundiform ligament Suspensory ligament body Corpus cavernosum Corpus spongiosum glans Foreskin Frenulum Corona fascia superficial deep Tunica albuginea Septum of the penis
Urinary tract
Internal urethral orifice Urethra Prostatic Intermediate Spongy Navicular fossa External urethral orifice Lacunae of Morgagni Urethral gland
Scrotum
layers skin Dartos External spermatic fascia Cremaster Cremasteric fascia Internal spermatic fascia Perineal raphe Scrotal septum
Authority control
GND: 4115528-2
Categories: PenisAnimal male reproductive systemSex organs
Navigation menu
Not logged inTalkContributionsCreate accountLog inArticleTalkReadView sourceView history

Search
Go
Main page
Contents
Featured content
Current events
Random article
Donate to Wikipedia
Wikipedia store
Interaction
Help
About Wikipedia
Community portal
Recent changes
Contact page
Tools
What links here
Related changes
Upload file
Special pages
Permanent link
Page information
Wikidata item
Cite this page
Print/export
Create a book
Download as PDF
Printable version
In other projects
Wikimedia Commons
Languages
Afrikaa- ns
Alemannisch
العرب- 610;ة
Aragonés
Asturianu
Avañe\'ẽ
Aymar- aru
Azərbaycanca
বাংল&#- 2494;
Bahasa Banjar
Bân-lâm-gú
Бел- аруская
Biko- l Central
Българ&#- 1089;ки
Boarisch
Bosanski
Brezhoneg
Cat- alà
Cebuano
Čeština
ChiShona
Cymraeg
Dansk
D- eutsch
ދިވެހިÀ- 4;ަސް
Eesti
Ελλη- ;νικά
Español
Esperanto
Euskara
-
فارسی
Français
Gaeilge-
Gàidhlig
Galego
贛語
한국&- #50612;
हिन्दी
Ho- rnjoserbsce
Hrvatski
Ido
Ilokano
Bahasa Indonesia
- Interlingue
ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ- /inuktitut
Iñupiak
Íslenska
Italiano
Basa Jawa
- 221;ನ್ನಡ
Қаз- ақша
Kinyarwanda
Kiswahili
K- urdî
Latina
Latviešu
Lietuvių
Lingála
La .loj- ban.
Magyar
Македо- ;нски
മലയ- 390;ളം
मराठी-
مصرى
Bahasa Melayu
Mìng-d&#- 277;̤ng-ngṳ̄
မြန)- 54;မာဘာသာ
Nāh- uatl
Nederlands
Nedersaksies
नेप&#- 2366;ली
日本語
Norsk bokmål
Norsk ny- norsk
Novial
ꆇꉙ
Occitan
Oʻzbekch- a/ўзбекча
&#- 2602;ੰਜਾਬੀ
Plattdüütsch
-
Polski
Português
Ripoarisch
Română
Romani
Ru- na Simi
Русски - 81;
संस्कृत&- #2350;्
Scots
Shqip
Sicilianu
සි&- #3458;හල
Simple English
Slovenčina
- Slovenščina
Ślůnski
کو- 85;دیی ناوە&#- 1606;دی
Српск- ;и / srpski
Srpskohrvatski / српско - 93;рватски
B- asa Sunda
Suomi
Svenska
Tagalog
தமĬ- 7;ழ்
తెలుగ&#- 3137;
ไทย
ትግር/- 63;
ᏣᎳᎩ
Türkçe
Укl- 8;аїнська
&#- 1575;ردو
Vahcuengh
Tiếng Vi&#- 7879;t
Võro
Walon
Winaray
ייִ- 91;יש
粵語
中文
- Edit links
This page was last modified on 4 March 2016, at 09 Surprised :-o0.
Text is available under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License; additional terms may apply. By using this site, you agree to the Terms of Use and Privacy Policy. Wikipedia® is a registered trademark of the Wikimedia Foundation, Inc., a non-profit organization.


23.09.2016 12:47

Bra!
1
anbefalinger
Hei,

Dette er en melding til redaksjonen på daria.no. Under denne oppgaven er mine tekster gjentatte ganger postet som kommentarer fra ulike brukere, hvor til og med navnet mitt er publisert, klippet og limt fra: http://www.skriv.no/2014/08/stillheten-mellom-stjernen- e-en-midtsommernatt-del-2-uferdig/ og fra: http://www.skriv.no/2014/08/mea-memoriae/

Jeg ber om at disse kommentarene slettes, da det regnes som plagiat.

Liv-Christine Hoem

nynorsk e pikk
17.03.2016 12:50

Bra!
0
anbefalinger
nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t..\"
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint..\"
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: \"de fyller hodet mitt me..\"
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o..\"
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger..\"
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!..\"
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø..\"
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me..\"
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg..\"
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p..\"
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h..\"
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette..\"
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s..\"
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e..\"
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på..\"
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no..\"
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive..\"
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig..\"
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s..\"
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d..\"

Tore søge
17.03.2016 12:50

Bra!
0
anbefalinger
Advarsel: Hent deg en kopp kaffe og len deg tilbake. Dette ble lenger enn jeg trodde.

"Hva har skjedd med armen din?"

Ord kan ikke beskrive hvor lei jeg er av det spørsmålet. Jeg vet ikke lenger hvor mange ganger jeg har svart på det. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ikke har svart på det. Men jeg tror det er på tide å ta et oppgjør med det.

Jeg husker fremdeles hvordan det var å være femten år med langermet genser hele sommeren. Jeg ville ikke prate om det, ikke med noen. Det å skjære seg var veldig personlig. Det var den ene tingen jeg hadde kontroll over selv og som ingen kunne ta fra meg. Ikke barnevernet, ikke bup, ikke familien min og ikke de gudsforlatte miljøterapeutene som stort sett bare gjorde ting verre. For en gangs skyld var det jeg som hadde kontroll. Ingen skulle vite om det, og derfor visste selvfølgelig alle det. Det ble ikke snakket så mye om, for ved å vise en selvskader oppmerksomhet oppfordrer du personen indirekte til å fortsette. Visstnok. Jeg ble gående taus om selvskadingen lenge. Jeg stelte stort sett sårene mine selv og gjemte dem bort. Jeg unngikk temaet i samtaler og svarte surt at "det kan du faen meg drite i" hvis noen spurte om det. Det hendte jeg måtte spørre noen på institusjonene om plaster eller bandasjer, men reaksjonene deres fikk meg til å slutte med det. Jeg orket ikke få mer kjeft, så jeg kjøpte min egen pyrisept, gasbind, sårteip og plaster. Jeg kvier meg fremdeles for å få hjelp med sårene mine. Skammen sitter så altfor dypt. En del av reaksjonene jeg har fått er bare utrolige. På Ullevål lukket akutt avdeling sa det forbanna kvinnemennesket av en sykepleier at jeg burde slutte å skjære meg, for jeg vil vel ikke være stygg når jeg gifter meg? Ja, for det er akkurat det jeg bekymrer meg for. På den samme avdelingen, et halvt år senere skjedde det samme. Jeg hadde klart å smugle med meg en blyantspisser inn. Jeg var frustrert og lei meg. Vi gjør en lang historie kort, en av de ansatte kom inn og så hva som hadde skjedd. Jeg satt i sengen med et håndkle rundt armen, dype sår og ansiktet fullt av tårer og mascara. Vi renset sårene med pyrisept og de forsøkte å plastre det sammen best mulig. Det gikk ikke. Sårene var for dype og for brede, blodet rant og plasteret ville ikke sitte. "Jeg tror kanskje de må bli sydd sammen" hvisket jeg. Sykepleieren så på meg som om jeg spurte etter en milliard på konto og hodet hennes på et sølvfat; sjokk, vanntro og en anelse avsky. For det er ikke mulig å få sårene sine sydd på Ullevål sykehus. Det har ikke legene tid til. Smak på setningen; legene har ikke tid til å sy pasientene på Ullevål sykehus. Det ble første og siste gangen jeg spurte om få sårene mine sydd. Jeg satt igjen med maktesløshet og en brennende skamfølelse. Hvem var jeg til å tro at noen skulle ha tid til mine problemer? Jeg fortsatte å gjemme sårene og ble kvalm hver gang noen nevnte "selvskading" eller om noen oppdaget at jeg var "en sånn en".

Den vanligste reaksjonen var blikket. Det som sier "hvorfor plager du meg med de ubetydelige problemene dine? Dette er ikke et ordentlig problem, du vil bare ha oppmerksomhet". Hvis jeg vil ha oppmerksomhet kan jeg løpe ned Karl Johan i en rosa tutu mens jeg skriker dødshylet mitt. Akkurat nå vil jeg bare at du hjelper meg å legge plasteret riktig, jeg har bare én fungerende hånd. Sammen med blikket kom det ofte noen spørsmål som ble fremført med matthet og kun fordi de var obligatoriske. "Hvorfor gjorde du dette da, Marthe? Var dette noe smart?". Jeg orket ikke svare. Jeg visste jo at det ikke var smart. Jeg følte meg som et lite barn. Skam og nedverdigelse. "Hvorfor prøvde du ikke å snakke med noen om det? Du må komme hit og spørre oss om hjelp, vet du. Vi er her for deg". Ordene klang hult og jeg trodde ikke på dem. En kveld bestemte jeg meg likevel for å prøve. Jeg bodde på en institusjon i Son. Det var sent, muligens etter midnatt. Jeg brukte en halvtime på å overtale meg selv til å spørre om den hjelpen de så gjerne vil gi. Jeg dro på meg en genser, joggebukse og tøfler. Gikk ut fra soverommet, opp trappen og bort til kontoret. Jeg hyperventilerte allerede og kjente tårene sprenge. Jeg banket forsiktig på døren til kontoret. Jeg antok at sosialarbeideren sov, for hun svarte ikke. Jeg banket litt hardere og hvisket navnet hennes. Jeg hørte mumling fra den andre siden. Jeg banket en tredje gang og endelig svarte hun. Hun spurte om hva som foregikk. Jeg hvisket at jeg trengte noen å snakke med. Jeg trenger hjelp, hvisket jeg, for ikke å vekke noen andre. "Marthe, det er midt på natten og du skal sove nå. Gå ned og legg deg". Jeg sa en gang til at jeg trenger hjelp. Jeg må ha noen å snakke med. Vær så snill. Vær så snill, jeg er redd. "Det må vente til i morgen. Jeg sover nå. Gå ned og legg deg igjen". Jeg snudde meg igjen, gikk ned trappen og inn på rommet mitt. I hodet hørte jeg tusen hyl og angsten rev gjennom hjertet. Det er så enkelt å få det til å slutte. Det er så enkelt å stoppe det. Jeg gjorde det jeg måtte. Åpnet skuffen og løftet ut en liten tøypose. Jeg følte meg bedre bare av å holde barberbladene i hånda. Jeg skal spare dere for detaljene.

En uke senere legger en av de andre merke til at jeg har nye sår på armen. Hun ser oppgitt på meg og sukker høylydt. Hun spør meg om hvorfor jeg ikke har sagt noe. Hvorfor jeg ikke spurte om hjelp. Jeg sier ingenting. Ser hardt ut vinduet og klyper meg selv for å ikke gråte. Det nytter ikke å spørre noen om hjelp før det skjer, og de harde ordene jeg må høre etterpå gjør bare alt verre.

Så hvorfor? Hva er det som får et menneske til å skade seg selv? Hvorfor sitter det unge mennesker på soverommene sine og kutter seg (jeg vet at en del fagfolk sier "rispe seg i armen", føkk off, det er ikke et lite overflatesår vi snakker om her)? Hvorfor velger noen å brenne seg, klype seg selv, eller å dunke hodet i veggen fremfor å snakke med noen? Jeg kan ikke snakke på vegne av noen andre enn meg selv. Jeg trengte å straffe meg selv. Jeg trengte også å føle meg levende. Ettersom at det ikke ble snakket om før jeg spurte om hjelp, antok jeg også at det var greit. Det var ingen som brydde seg, uansett. Jeg visste ikke hvor alvorlig det kom til å bli. Jeg visste ikke hvor avhengig jeg skulle bli. Jeg fikk et kick av selvskadingen. Endorfinene strømmet gjennom kroppen. Jeg hadde straffet meg selv, jeg følte meg levende, jeg flyttet fokuset vekk fra angsten og jeg hadde kontrollen.

En vanlig oppfatning er at man skader seg selv for å få oppmerksomhet. "Jævla emo, liksom. Se på meg, jeg skader meg selv fordi det er så synd på meg! Forbanna tapere". Jeg hater denne påstanden av to grunner:

For det første er det utrolig sjeldent at det faktisk er sant. Jeg har møtt ytterst få som skader seg selv for oppmerksomhetens skyld.
For det andre så er det forferdelig ting å si om de som faktisk gjør det. Om noen faktisk er nødt til å skade seg selv for å få den hjelpen de trenger, kan de umulig ha det noe godt. Jeg vil anta at det ikke er det første de har prøvd: "hm, ingen hører meg, det første jeg tenker er at jeg burde ta en kniv og skjære dype kutt i armen min". Når ble det greit å generalisere en stor gruppe mennesker på den måten? Når ble det greit å gjøre narr av og henge ut en gruppe mennesker som umulig kan ha det godt med seg selv? Hvor mye tenker du deg egentlig om når du slenger ut det du tror er en morsom kommentar om selvskadere? Å si at "jammen, jeg visste ikke, jeg tenkte meg ikke om" er ikke et godt argument. Det betyr ikke noe at du ikke visste at noen rundt bordet sliter med selvskading. Du tror likevel at det er greit å vitse om det så lenge ingen selvskadere hører det. Vitser som viser andre at det er greit å gjøre narr av problemet. Det er det ikke, og det har det heller aldri vært.

Etter nesten ti år med selvskading sitter jeg igjen med mange arr. Både på armene, brystet og bena. Folk stirrer ofte på dem. Det hender folk kommer bort ute på byen og vil prate om det. Det er plagsomt, og en del av tingene jeg blir spurt om og som blir sagt er sårende. De siste årene har jeg lært meg å se bort fra det. Om jeg skal ta til meg alt som blir sagt om selvskadere kommer jeg meg aldri ut av dette. Aldri over det. Jeg har blitt tilbudt å fjerne arrene. Jeg takket ja til det, også. Så gikk det lite lys opp for meg; hvorfor vil jeg fjerne arrene? Fordi folk stirrer på dem og fordi jeg føler meg unormal med dem. Derfor valgte jeg å la dem være. Grunnen til at jeg vil fjerne dem, er den samme grunnen som at jeg lar dem bli. Fordi jeg håper og satser på at om flere er ærlig om arr og selvskading, slutter det å være tabu. Hvis flere er åpne og ærlige om det, så kanskje det blir lettere for andre å be om hjelp. Om flere er åpne og ærlige om det så kanskje vi kan få mer kunnskap om det. Kanskje fremtidige selvskadere slipper å sitte på legevakta og høre ordene "hun har gjort det selv, det er ikke noe vits i sy sårene. Neste uke er hun sikkert tilbake med nye". For de ordene spikret fast skyldfølelsen, skammen og maktesløsheten. Jeg har aldri sydd sårene mine, fordi ingen tok seg bryet. Det var ikke verdt det. Selvskadere var ikke verdt det. Jeg har brede, tykke arr istedenfor.

Dette ble veldig langt, men det er en samling av alt jeg har hatt lyst til å si om selvskading i noen år. Jeg kunne skrevet i flere timer. Dette holder for nå. Jeg har forresten ikke skadet meg siden før jul, og kun skadet meg fire eller fem ganger i løpet av 2010. Jeg krysser fingrene og satser på at det aldri skjer igjen. Tiden leger tross alt alle sår. Bortsett fra de det gror betennelse i.

Pst: Om du havnet her fordi du føler deg nedbrutt, kan du finne hjelp hos en av disse hjelpetelefonene. Jeg har ringt flere av dem, flere ganger og jeg har aldri angret. Du trenger ikke si mer enn du vil, du kan snakke om været og du kan også si ha det bra om du ikke vil snakke med dem mer.

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
Kirkens SOS: 815 33 300
Røde Kors-telefonen for barn og ungdom: 800 33 321
Lagt inn av Kit kl. 13.40
Etiketter: barnvern, Kit er frustrert, psykdom, teit, vondt
10 kommentarer:

tetrisorgasme31. januar 2011 kl. 21.55
Så fint skrevet, Marthe.  Smile :-\)

Selv skal jeg ærlig innrømme at jeg ofte gjør narr av selvskading, til mitt forsvar er det fordi jeg stort sett gjør narr av alt. Dessuten gjør jeg jo til en viss grad narr av meg selv, og litt selvironi skader ingen. Tenker jeg da. Jeg tror det kommer ann på hvordan man gjør det. For hvis man ikke kan tulle med det, så forblir et jo enda mer tabu.

Og ja, folk som tror at man gjør det for oppmerksomhet. Akk. Hva skal jeg si? Nei, jeg tror ikke jeg skal gå inn på det jeg.

Svar

stokkefot1. februar 2011 kl. 03.27
Word! Jeg er så lei av spørsmål om arrene mine, og mine arr er tross alt laserbehandla for fem år siden, de synes knapt nok, og allikevel har jeg til tider lyst til å gå med langerma genser selv om det er for varmt til det. Jeg er drittlei av å måtte forklare, og jeg er drittlei av at underarmen min liksom skal si så mye om hvem jeg er, for jeg er tross alt ganske mye mer enn hun som har kutta seg selv i armen.

Og ja, jeg kan tulle med selvskading, men da er det kun sammen med folk jeg kjenner godt nok til at jeg vet det er greit, både for meg selv og for dem. Men så er jo jeg litt som Karina, jeg tuller med alt, det er min måte å blåse ut frustrasjon på.  Wink ;-\)

Men uansett, det jeg skulle fram til: Godt skrevet, jeg kjenner meg utrolig godt igjen, og jeg kjenner jeg får lyst til å gå ut og denge sykepleiere og legepersonale. Det er jo tross alt mer konstruktivt enn å skjære seg selv i armen.  Razz :-P

Svar

Anonym1. februar 2011 kl. 05.51
Takk for at du skrev dette Marthe...  Smile :-\)

Svar

Knut Roger1. februar 2011 kl. 06.02
Jeg fikk litt lyst til å bli sosialabreider nå. For å vise folk som trenger det at det finnes noen som bryr seg. Kontra de mange sosialarbeiderne som ikke gjør det, mener jeg...

(Ikke det det at jeg er verdens navle av godhet, men du kjenner meg, Marthe)

Svar

Kit2. februar 2011 kl. 04.51
Det er en stor forskjell på å ha selvironi og på å direkte henge ut en hel gruppe mennesker, totalt uten grunn. Man trenger ikke drite ut folk for at et emne skal slutte å være tabu.

Når det er sagt: takk for de fine kommentarene  Smile :-\)

Svar

Anonym9. februar 2011 kl. 07.52
Tusen takk for at du skrev dette.
Jeg er ikke sterk nok selv.

Svar

Sissel9. februar 2011 kl. 09.08
Utrolig bra skrevet. Jeg kjenner så godt igjen skamfølelsen. Jeg har visstnok aldri dratt på legevakta, kanskje nettopp pga den følelsen... Og som Knut Roger skrev, jeg får så lyst til å bli sosialarbeider når jeg leser slikt som dette, men jeg vet jeg hadde blitt FOR følelsesmessig innvolvert...

Uansett.. Takk for at du skrev dette. Det satte ord på så utrolig mange følelser som jeg selv har, men ikke har klart å sette fingeren på.

Svar

Anonym16. april 2012 kl. 19.54
Fantastisk bra skrevet! Jeg har selv en del arr som snart er 10år gammel,og sliter fortsatt m å vise dem..går heller og svetter i langarma enn å måtte vise arrene mine. Er utrolig slitsomt. Jeg ønsker å få arrene mine fjernet,men dine tanker om hvorfor du har valgt å ikke fjerne dine,stakk meg litt..på en bra måte Smile :-\) Kjæresten min sier alltid når jeg er redd for å gå i kortarma,at arrene ikke forteller hvilken dårlig person jeg er,men heller hvilken sterk person jeg er siden jeg har kommet meg ut av dette. Jeg synes d er veldig trist at du har opplevd så mye negativt både fra helsepersonell,men også fra utenomstående som må kommentere arrene dine. Men du virker for meg som en sterk person som klarer å heve deg over sånt. Så flink du er som nesten har klart å slutte m selvskadinga! D er en tøff jobb,men jeg vet at d går an for man klarer alt man bestemmer seg for! Man er alltid sterkere enn man tror. Så lenge man ikke gir opp og fortsetter å prøve så vil man seire tilslutt Smile :-\)

Svar
Svar

Kit17. april 2012 kl. 00.30
Det første året jeg gikk med t-skjorte og singlet var vanskelig, men på en eller annen måte gikk det seg liksom til. Nå tenker jeg ikke over det engang. Arrene er nå der, på samme måte som føflekken jeg har på kinnet eller fødselmerket jeg har på leggen.

Du har rett i at man er sterkere enn man tror, og om du leser din egen kommentar så kan du kanskje hente mer ut av den enn du først mente  Smile :-\) Om du vil fjerne arrene dine har jeg full forståelse for det. Bare fordi jeg valgte å la være betyr ikke det at jeg ser ned på de som velger å fjerne dem. Alle må få være komfortable i sin egen kropp. Å slutt med selvskading er ufattelig vanskelig, men det er så utrolig verdt det. Det er så godt å kunne krysse av enda en dag på kalenderen og se kryssene vokse. Plutselig har det gått et år uten at du vet det engang.

Tusen takk for en fin kommentar. Og lykke til, ikke gi opp du heller!  Smile :-\)


Anonym17. april 2012 kl. 17.58
Tenkte du på at jeg skrev at man er sterkere enn man tror,og klarer alt man bestemmer seg for, men selv tør jeg ikke gå i kortarma?? Jeg så det nå da jeg leste d igjen. Uansett om d var d du tenkte på så fikk hvertfall jeg opp øynene! Takk Smile :-\)

nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smile
17.03.2016 12:50

Bra!
0
anbefalinger
www

Kølleministeren
30.03.2016 10:25

Bra!
0
anbefalinger
Norsksskriftspråk skulle deles opp i to ulike retningar. Den eine retninga var at det skulle bli bygd opp et eiget sjølvstendig norskskriftspråk på grunnlag av dialektane. Den andre retninga var at det danskeskriftspråket skulle bli fornorska, det skulle gjeres ved at det gradvis ble blanda inn norske ord.

Nynorsk
Nynorsk var eit norskskriftspråk som vart grunnlagt av Ivar Aasen, han var ein bygde gut frå sunnmøre. Det var naudsynt med ei grundig undersøking i dei ulike dialektane i ulike dele av Noreg, det fann Ivar Aasen raskt ut. Ivar Aasen gjorde ei bra undersøking av grammatikken då han reiste rundt i landet med eit offentleg granskingsstipend 1842 tida tel 1846 tida. I 1848 lagde han ein samanlikande grammatikk over dei. Og i 1850 ei ordbok. Det ble gitt et stipend til Ivar Aasen for at han skulle granske det vidare. Ivar Aasen hadde ein liten bok der han samla tekstar på ulike dialektar og skrev de ned for å følje opp. Han hadde også laget nokre tekstar på ein foreslått fellesmåte for dialektane. I 1848 laga han ein samanliknande grammatikk over dei. Og i 1850 ei ordbok. Det vart gjeve eit stipend til Ivar Aasen for at han skulle granske det vidare. Ivar Aasen hadde ei lita bok der han samla tekster på ulike dialektar og skrev dei ned for å følgde opp. Han hadde og laga nokre tekster på ein felles måte for dialektane. Ivar Aasen bygde ut dette landsmålet ut i åra. Det gjorde han ved å både gi ut ein grammatikkbok og ein ordbok. Folk starta og skrive dette landsmålet i 1850, og etter berre 10 år vart det undervist på ein høgskule. Dette landsmålet vart jamstilt med dansk i 1885 og vart godkjent til undervisning på barneskuler i 1892. landsmålet ble ekspandert som skolespråk og allment bruksspråk i fleire delar av Noreg i 1890 til 1930. men berre på landsbygda. I 1929 kom det et stortingsvedtak om at landsmålet fikk namnet nynorsk.



Nynorsk i dag
Nynorsk blir brukt i skrift av 10-15% nynorsk er mest konsentrert på vestlandet og tilgrensene områder.

Bokmål
Dette riksmålet vart grunnlagt av Knud Knutsen. Der dansk har vorre sett på som finare ønsket Knud Knudsen og få godtkjente norske utaler. Knud Knudsen ville også basere uttalen i bokmål på en uformelle talemålet til høgare klasse. I ord som bage, gabe og lede ønsket Knud Knudsen harde konsonantar. Som har vorre vanleg i daglegtalen. Høgtidstalen og skrifta hadde bage, gabe og lede. Det ble vedtatt stortinget i 1887 at leseutalen i norske skular skulle vere fonetisk. Ikkje berre når det gjeld desse konsonantane, men også skriftene hadde danske former. I 1893 ble det tillat med norske stavemåtar i slike ord i lesebøker. Dansken i Noreg omforma seg slik at de sentrale norske rekka var gjorde obligatoriske, det skjedd i 1907. I tillegg til dei harde konsonantane, gjaldt det også fleirtalsformer

Her er to eksemplar på det
Riksmål \ bokmål
Dansk
Hester
Heste
Trodde
Troede
Dette språket ble nå kalt riksmål men i 1929 ble omgjort til bokmål av stortinget.

Bokmål i dag
Bokmål er fleirtalsmålforma og brukast i skrift av 85-90% i Noreg. Bokmål dominerer på de aller fleste samfunnsområder.



Kommentarer fra brukere

En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Kåre sin psykolog
11.03.2016 11:42
Bra!161
anbefalingerKåre sliter med alle damene som strømmer rundt han, selv om han har kjæreste. Når Kåre tenker over livet, så kjenner han at det blir vanskelig med tanke på alle damene. Somregel når denne tanken slår han, så løper han opp på badet fyller badekaret med brennende varmt vann, og setter seg rolig nedi mens kaka står vedsiden av ham. Kåre forlater ikke badet eller badekaret før han har spist opp kaka. Derfor kan vi merke at vekta hans stiger og stiger, men sånn får det bare være. Jeg har gjort mitt beste på og fjerne dette problemet uten noe hell Useriøst? Varsle red.

daunakke
17.03.2016 12:41
Bra!71
anbefalingerPenisen min er stor og fin,
å suger du godt kan den bli din.

Den har ingen navn, jeg kaller den Kåre,
nå ligger han pent nedover låre.

Den har gitt meg glede, den har gjort meg til far,
ja han Kåre er vel det beste jeg har.

I kveld skal jeg ut å drikke rusbrus,
mens kåre tenker mest på å få seg litt mus.

Å oddsen er bra, for kvinner er kåte,
å kan ikke skjule det når de er våte.

Så i kveld skal Kåre bade å svømme,
før han til slutt lar seg tømme.
Useriøst? Varsle red.

daunakke
17.03.2016 12:37
Bra!59
anbefalingerJeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass. Useriøst? Varsle red.

kåre
16.11.2015 10:41
Bra!51
anbefalingerjeg liker å spise kake i badekaret Useriøst? Varsle red.

suck me dik m8
17.03.2016 12:45
Bra!50
anbefalingerDu er den største tosk på jord!
helt uten mål og mening
du sitter der og glor og glor
når du ikke er på trening

Du er så dum som det går an!
tror du det er slik man gjør?
du har satt hjertet mitt i brann!
og så stikker du på dør?

Ingen andre er som du
du driter i at hjertet blør!
du din dumme, dumme, dumme ku!
så nå ligger jeg og dør!
Useriøst? Varsle red.

Gadonk
04.01.2016 13:12
Bra!49
anbefalingerGrrrr Useriøst? Varsle red.

kjæresten til kåre
16.11.2015 10:47
Bra!32
anbefalingerjeg liker å se på at kåre spiser kake i badekaret Useriøst? Varsle red.

Kåre sin ex
08.01.2016 10:29
Bra!22
anbefalingerKåre jeg savner deg jeg liker å spise kake i badekaret sammen med deg Useriøst? Varsle red.

pietro
01.08.2012 21:45
Bra!21
anbefalingernow can i understand why all road tables on west coast sounded weird to my "norwegian" Smile :-\) Useriøst? Varsle red.

kåre
29.01.2016 12:38
Bra!17
anbefalingerTil exen til kåre sin ex ex. Du har aldri spist kake med meg i badekaret bare jeg har det så no hold dutåta di! Useriøst? Varsle red.

kåre sin ex ex
08.01.2016 10:33
Bra!16
anbefalingerjeg savner å spise gullerøtter i senga Smile :-\) og danse naken i gata Smile :-\) Useriøst? Varsle red.

Piv
08.01.2016 10:30
Bra!9
anbefalingerfaensåbra ej jo de beste ever Smile :-\)
men ivar åsen levde i 999 Useriøst? Varsle red.

Piv
11.01.2016 09:29
Bra!7
anbefalingerEg trnge hjelp eg suge i nynorsk Smile :-\)

Useriøst? Varsle red.

wereasdasdasdasdasd
17.03.2016 12:51
Bra!7
anbefalingernonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som

vårløk
30.03.2016 10:26

Bra!
0
anbefalinger
Norsksskriftspråk skulle deles opp i to ulike retningar. Den eine retninga var at det skulle bli bygd opp et eiget sjølvstendig norskskriftspråk på grunnlag av dialektane. Den andre retninga var at det danskeskriftspråket skulle bli fornorska, det skulle gjeres ved at det gradvis ble blanda inn norske ord.

Nynorsk
Nynorsk var eit norskskriftspråk som vart grunnlagt av Ivar Aasen, han var ein bygde gut frå sunnmøre. Det var naudsynt med ei grundig undersøking i dei ulike dialektane i ulike dele av Noreg, det fann Ivar Aasen raskt ut. Ivar Aasen gjorde ei bra undersøking av grammatikken då han reiste rundt i landet med eit offentleg granskingsstipend 1842 tida tel 1846 tida. I 1848 lagde han ein samanlikande grammatikk over dei. Og i 1850 ei ordbok. Det ble gitt et stipend til Ivar Aasen for at han skulle granske det vidare. Ivar Aasen hadde ein liten bok der han samla tekstar på ulike dialektar og skrev de ned for å følje opp. Han hadde også laget nokre tekstar på ein foreslått fellesmåte for dialektane. I 1848 laga han ein samanliknande grammatikk over dei. Og i 1850 ei ordbok. Det vart gjeve eit stipend til Ivar Aasen for at han skulle granske det vidare. Ivar Aasen hadde ei lita bok der han samla tekster på ulike dialektar og skrev dei ned for å følgde opp. Han hadde og laga nokre tekster på ein felles måte for dialektane. Ivar Aasen bygde ut dette landsmålet ut i åra. Det gjorde han ved å både gi ut ein grammatikkbok og ein ordbok. Folk starta og skrive dette landsmålet i 1850, og etter berre 10 år vart det undervist på ein høgskule. Dette landsmålet vart jamstilt med dansk i 1885 og vart godkjent til undervisning på barneskuler i 1892. landsmålet ble ekspandert som skolespråk og allment bruksspråk i fleire delar av Noreg i 1890 til 1930. men berre på landsbygda. I 1929 kom det et stortingsvedtak om at landsmålet fikk namnet nynorsk.



Nynorsk i dag
Nynorsk blir brukt i skrift av 10-15% nynorsk er mest konsentrert på vestlandet og tilgrensene områder.

Bokmål
Dette riksmålet vart grunnlagt av Knud Knutsen. Der dansk har vorre sett på som finare ønsket Knud Knudsen og få godtkjente norske utaler. Knud Knudsen ville også basere uttalen i bokmål på en uformelle talemålet til høgare klasse. I ord som bage, gabe og lede ønsket Knud Knudsen harde konsonantar. Som har vorre vanleg i daglegtalen. Høgtidstalen og skrifta hadde bage, gabe og lede. Det ble vedtatt stortinget i 1887 at leseutalen i norske skular skulle vere fonetisk. Ikkje berre når det gjeld desse konsonantane, men også skriftene hadde danske former. I 1893 ble det tillat med norske stavemåtar i slike ord i lesebøker. Dansken i Noreg omforma seg slik at de sentrale norske rekka var gjorde obligatoriske, det skjedd i 1907. I tillegg til dei harde konsonantane, gjaldt det også fleirtalsformer

Her er to eksemplar på det
Riksmål \ bokmål
Dansk
Hester
Heste
Trodde
Troede
Dette språket ble nå kalt riksmål men i 1929 ble omgjort til bokmål av stortinget.

Bokmål i dag
Bokmål er fleirtalsmålforma og brukast i skrift av 85-90% i Noreg. Bokmål dominerer på de aller fleste samfunnsområder.



Kommentarer fra brukere

En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Kåre sin psykolog
11.03.2016 11:42
Bra!161
anbefalingerKåre sliter med alle damene som strømmer rundt han, selv om han har kjæreste. Når Kåre tenker over livet, så kjenner han at det blir vanskelig med tanke på alle damene. Somregel når denne tanken slår han, så løper han opp på badet fyller badekaret med brennende varmt vann, og setter seg rolig nedi mens kaka står vedsiden av ham. Kåre forlater ikke badet eller badekaret før han har spist opp kaka. Derfor kan vi merke at vekta hans stiger og stiger, men sånn får det bare være. Jeg har gjort mitt beste på og fjerne dette problemet uten noe hell Useriøst? Varsle red.

daunakke
17.03.2016 12:41
Bra!71
anbefalingerPenisen min er stor og fin,
å suger du godt kan den bli din.

Den har ingen navn, jeg kaller den Kåre,
nå ligger han pent nedover låre.

Den har gitt meg glede, den har gjort meg til far,
ja han Kåre er vel det beste jeg har.

I kveld skal jeg ut å drikke rusbrus,
mens kåre tenker mest på å få seg litt mus.

Å oddsen er bra, for kvinner er kåte,
å kan ikke skjule det når de er våte.

Så i kveld skal Kåre bade å svømme,
før han til slutt lar seg tømme.
Useriøst? Varsle red.

daunakke
17.03.2016 12:37
Bra!59
anbefalingerJeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass. Useriøst? Varsle red.

kåre
16.11.2015 10:41
Bra!51
anbefalingerjeg liker å spise kake i badekaret Useriøst? Varsle red.

suck me dik m8
17.03.2016 12:45
Bra!50
anbefalingerDu er den største tosk på jord!
helt uten mål og mening
du sitter der og glor og glor
når du ikke er på trening

Du er så dum som det går an!
tror du det er slik man gjør?
du har satt hjertet mitt i brann!
og så stikker du på dør?

Ingen andre er som du
du driter i at hjertet blør!
du din dumme, dumme, dumme ku!
så nå ligger jeg og dør!
Useriøst? Varsle red.

Gadonk
04.01.2016 13:12
Bra!49
anbefalingerGrrrr Useriøst? Varsle red.

kjæresten til kåre
16.11.2015 10:47
Bra!32
anbefalingerjeg liker å se på at kåre spiser kake i badekaret Useriøst? Varsle red.

Kåre sin ex
08.01.2016 10:29
Bra!22
anbefalingerKåre jeg savner deg jeg liker å spise kake i badekaret sammen med deg Useriøst? Varsle red.

pietro
01.08.2012 21:45
Bra!21
anbefalingernow can i understand why all road tables on west coast sounded weird to my "norwegian" Smile :-\) Useriøst? Varsle red.

kåre
29.01.2016 12:38
Bra!17
anbefalingerTil exen til kåre sin ex ex. Du har aldri spist kake med meg i badekaret bare jeg har det så no hold dutåta di! Useriøst? Varsle red.

kåre sin ex ex
08.01.2016 10:33
Bra!16
anbefalingerjeg savner å spise gullerøtter i senga Smile :-\) og danse naken i gata Smile :-\) Useriøst? Varsle red.

Piv
08.01.2016 10:30
Bra!9
anbefalingerfaensåbra ej jo de beste ever Smile :-\)
men ivar åsen levde i 999 Useriøst? Varsle red.

Piv
11.01.2016 09:29
Bra!7
anbefalingerEg trnge hjelp eg suge i nynorsk Smile :-\)

Useriøst? Varsle red.

wereasdasdasdasdasd
17.03.2016 12:51
Bra!7
anbefalingernonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det blåser jeg i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør ikke Carl Berners plass heller. Forbanna drittplass.
STILLHETEN MELLOM STJERNENE EN MIDTSOMMERNATT (DEL 2, UFERDIG)
av Liv-Christine Hoem den 30. august 2014
Jeg har sett henne i lyset av gatelyktene, tror jeg, men noen ganger er jeg ikke sikker. Kanskje er det bare ønsketenkning fra min side, men jeg har sett henne. Jeg har det. Jeg lover. Hun har stått der med hodet vendt mot vinduet mitt, i flere timer av gangen, med hendene hengende nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som jeg vil se henne igjen. Jeg hadde gjort hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare jeg kunne lagt hodet mitt på skulderen hennes igjen, bare jeg kunne kjent hendene hennes rundt meg, bare jeg kunne latt meg selv falle igjen. En gang til, bare en gang til.

Hun er ikke borte, men tilstede. Her, sammen med meg. Jeg åpner døra ut til verandaen, går ut, fisker opp en røyk fra bukselomma, på den samme jeansen jeg hadde på meg den dagen alt forandret seg. Jeg tar opp lighteren og tenner sigaretten. Puster inn nikotinen, kjenner hvordan den går helt ned i lungene, og jeg blåser røyken ut mellom leppene, slik at det dannes noe som ligner på røykringer. Faen, faen, faen, skriker jeg så høyt jeg klarer, og det er først når jeg hører den hese, skingrende stemmen min, at det går opp for meg hvor gal jeg høres ut. Hvis hun bare hadde vært her, kunne hun trøstet meg, løftet meg ut av dette jævla hullet, som aldri ser ut til å fylles. Jeg skulle ønske det gikk an å gå tilbake i tid, forandre, gjøre det jeg aldri fikk gjort. Høre de tre ordene, som betyr alt, igjen og igjen. Men det skjer ikke, det skjer ikke, det skjer ikke. Hvorfor måtte dette skje meg? Hvorfor? roper jeg så høyt, at hele Oslo må høre meg, men det gir jeg faen i. Jeg bryr meg ikke om noe som helst lenger.

Jeg tar røyken opp til munnen igjen, tar ett drag, to drag, tre drag, men puster ikke ut røyken, og får et massivt hosteanfall. For et jævla røykesvin jeg er, tenker jeg, og kikker utover Carl Berners plass, som nå er badet i mørke. Den irriterende og øredøvende lyden av sirener kommer nærmere og nærmere. De vante bylydene natt til lørdag. Biler som tuter. Mennesker på by’n som hoier og skriker. Ufyselig dunkemusikk som kan høres på flere kilometers avstand. Folk sier at New York aldri sover, men det gjør faen ikke Carl Berners plass, midt i Oslo heller. Forbanna drittplass.
MEA MEMORIAE
av Liv-Christine Hoem den 10. august 2014
I do not know where I am or where I have ended up. All I know is that I meant something to someone.

To them.

This is how my story starts. I see my life in replay and my childhood flies by. In particular, one memory is stronger than the others. There is a woman with blond hair and a floral dress, who laughs with a crystal clear laughter. She smiles when I come running towards her, and I throw myself into her embrace. The embrace only lasts for a few seconds, but I remember this incident as one of my earliest childhood memories. I cannot have been more than two and a half, yet this woman was one of the dearest things I had.

At the time her face was bright, I remember how she smiled and how she hugged me when I needed it. One day her smile was no longer there, her skin was pale, she was thin, her hands were shaking. When I tried to hug her, it smelled strongly of alcohol. One day when my father had picked me up from kindergarten, she lied on the couch with bottles of beer and wine all over the place. I ran up to her and tried to wake her up, but I failed. I shaked her shoulders, almost hit her in the face, but she did not wake up. My father tried to pull me away, at first he did not manage, but then he took a strong grip around me and sat me down in my bedroom. I remember my father trying to wake up my mother several times, he tried to talk to her, but it did not work. I did not know then that she was gone, but the years that has gone by afterwards, I have been told what really happened.

It feels a long time ago, as if all that is left of her is a shadow, or not even that. She is not here anymore, and it feels like I am not either. I remember when this woman took me to my very first day of preschool. She held my hand and squeezed it hard. I think she must have been more nervous than me. When we were separated she hugged me, and I could see that her lip trembled.

“It is all good. Just go,” she said and smiled nervously.

I smiled back and waved before I ran to the other children. It was suddenly quiet when I came running into the classroom. I could not really see why. Some children in the back row giggled quietly as they glanced mischievously at me. I stood there for a while, until I saw an empty desk and sat down. The clock on the wall ticked slowly towards half past eight when the hour was supposed to start. I was quickly pulled out of my own thoughts, when the teacher came in and closed the door behind her.

“Good morning, children,” she greeted as she looked over the class.

“Today is your first day at school, and I think that we should use this day to get to know each other.”

I noticed that the children around me began to talk. I looked up at the teacher; she stood there quietly and shushed on the children who were yelling.

“Now it is enough with all this trouble,” she shushed.

“Let us rather make a name game, and get to know each other.”

All the children went out on the floor and stood in a ring. I remember it particularly well. I came next to a girl with pigtails and a bright red dress. She took my hand and smiled. I smiled back.

“Everyone should say their names one by one,” the teacher said:
“Ine, Henriette, Ole, Anna Bella, Sophie, Nils, Thomas …”

I remember my stomach knotted up, when it was approaching my turn. My hands began to tremble, I tried as best I could to keep it in check. I would really not want anyone to notice that I was nervous. The teacher pulled me abruptly out of my own thoughts again.

“May you say your name?” she asked friendly.

“Who, what, I …?” I replied, confused.
The other children started laughing. The teacher nodded at me.

“Yes, it is your turn.”

As I was saying my name, I did not produce a sound. My voice was gone. I tried to clear my throat and cough, but it did not come back. Several of the children broke out into laughter.

Fifteen years later we met again at a reunion party. They recognised me, but did not meet my gaze. Some of them came up to me and it is rare I see adult men to tears, but it happened that is.

“I am truly sorry for everything and wish I could take it back, but I cannot. Nonetheless, I hope you will forgive me,” they said in turn.

I must admit I was overwhelmed and I really had not expected them to come over to ask for forgiveness. I had one voice inside that said that I should forgive them, yet there was another voice that said I should not. I thanked them for their words and never saw them again. In a way I thought it was too late coming back fifteen years later, because they wanted to be friends. On the other hand, I think it was brave of them. The rest of the evening I hung out with my real friends; those who always had been there for me and who supported me through the ups and downs.

It was night. The party was long over, and I went out on the porch with a glass of champagne in my left hand. The moon shone bright and clear. I sipped champagne and thought of the evening’s events. How my life had been and what I had achieved. Even with my experiences I could feel tingling in my body of bliss. Whether it only lasted for a few seconds, I knew that I had meant something to someone.

To them.

I do not know where I am or where I have ended up. I do not know whether I am alive or whether I am dead. My eyes are open and I see the world in a whole new perspective. The voices are silent. It is bright.

I wake up and it is dark. I hear the song from my own funeral. Every bench in the church is full of people who once meant something to me, and people I have meant something to. I do not know how long I have been here, or how long it will be. There is no time or place.

The sound of singing grows from the floor and up in every corner of the church, through their tear-stained faces and down in my cabin. The priest faces the assembly. I see all the flowers, eyes closing; I hear the sound of singing being slowly erased.
alkohol angst By-dikt Bydikt depresjon dikt død Engelsk familie fanget filosofisk følelser historie kanskje kaos kjærlighet kjærlighetssorg Lang tekst livet livsspørsmål løgn mareritt minner Musikk Nynorsk personlig Poetry Prosjekt Romanprosjekt rus savn skade skyld smerte sorg stillhet sykdom tanker tap tomhet tårer ungdom Utdrag veikryss vennskap
DISKUSJON
STOLPAADINMOR 29. FEBRUAR 2016 14.08 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
takk, pedro! ha ha, gøy tilbakemelding - veldig glad du er konstruktiv t.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.53 TIL TEKSTEN BEDREVITERE
dette er fint, jeg vil så gjerne vite mer! kanskje du kan forsøke å hint.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.47 TIL TEKSTEN EN UKE OPP I RØYK
fint! disse setningene likte jeg spesielt godt: "de fyller hodet mitt me.."
ELINELUNDFJ 29. FEBRUAR 2016 12.29 TIL TEKSTEN VENNSKAP SOM VISNER
kult! i hodet mitt høres dette ut som en sang. kanskje du lager musikk o.."
LUCIA 23. FEBRUAR 2016 18.52 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
Tusen takk for positivt feedback! Utrolig hyggelig med tilbake meldinger.."
LIV-CHRISTINE HOEM 23. FEBRUAR 2016 16.45 TIL TEKSTEN GJENFERD
Tusen takk for en kjempe fin tilbakemelding!.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.42 TIL TEKSTEN UTEN TITTEL
denne teksten var både trist og morsom! jeg liker stemningen, eller humø.."
ELINELUNDFJ 22. FEBRUAR 2016 13.31 TIL TEKSTEN GJENFERD
dette likte jeg godt! skildringene gjør at jeg kan se det tydelig for me.."
SIR. TIMOTHEUS 19. FEBRUAR 2016 15.45 TIL TEKSTEN ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (VELKOMMEN!!!)
Velkommen til oss, Eline ..! Håper jeg får høre tilbakemeldinger fra deg.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 22.16 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
å ja! Cohen er en badass-poet! sjekk PKDick og. det er verdt det! p.."
SIR. TIMOTHEUS 11. FEBRUAR 2016 16.38 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
Åh fantastik å høre ..! Nei jeg har ikke lest noe av han enda, men jeg h.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.43 TIL TEKSTEN DU SYNKER
kjempefin tekst! sovende steiner som våkner når inge ser og svømmer ette.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 15.41 TIL TEKSTEN SKILSMISSEBARNPOSTEI
HERLIG, RETT OG SLETT! digger måten du skriver på, hvordan du bare lar s.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.47 TIL TEKSTEN I ET ØYEBLIKKS STILLHET
synes tekstene dine på engelsk er fine, men når jeg leser deg på norsk e.."
PEDRO 11. FEBRUAR 2016 13.40 TIL TEKSTEN ELECTRIC SHEEP
hei! takk for fin tekst! som du jo sikkert vet er blade runner basert på.."
PEDRO 10. FEBRUAR 2016 11.52 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
kjempefint at du får noe ut av tilbakemeldingene. bare spør om det er no.."
LUCIA 10. FEBRUAR 2016 10.42 TIL TEKSTEN FINNES DET EN, FINNES DET FLERE
Tusen tusen takk!! Takk for fine kommentarer og tilbakemelding på skrive.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.53 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Så bra. Kjekt at folk kan tolke det jeg skriver og at det forstås riktig.."
PEDRO 26. JANUAR 2016 19.51 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
nei, det var ikke egentlig ment som en kritisk innvending, nei! det er s.."
KATREFALL 26. JANUAR 2016 19.17 TIL TEKSTEN DET ER IKKE MER
Takk for tilbakemelding! Kjekt at folk setter pris på det jeg skriver, d.."nonchalant langs sidene, og bare sett mot meg. Øynene våre har møttes, og jeg har kjent hvordan hjertet galopperer i 110 kilometer i timen. Alt jeg vil er å kunne stå slik for alltid, slik at jeg kan se ansiktet hennes som åpner seg, og det vibrante smilet jeg aldri glemmer. Kjenne de myke leppene hennes inntil mine, kjenne det brunbølgede håret kile meg i ansiktet, og det å kunne se rett inn i henne, gjennom de dypgrønne øynene. Faen, som


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.470 sec - 1 pageviews