(OBS! Det er viktig at mesterverket blir lest med en sørlandsk dialekt. Gjerne med samme toneleie som fortelleren i Hennig Olsen- reklamen. Dette skaper en urovekkende god effekt. Tenk på dette om du også leser inni deg).

Du som bjeffer så høyt. Hva vil du, din snik?
Du skal ikke sette deg der hvor mening tyder så inderlig lite.
Gå heller din egen vei, min venn.
Ta stokken fatt og løp. Løp så langt du bare orker.
Du skal vite at den mann som når sitt mål vil alltid rekke bussen.

Men hvorfor late som man er lykkelig når tidevannet renner over?
Spør deg selv dette hellige spørsmål. Kanskje vil du da oppdage at
bussen aldri går? Innerst inne vil da skogbrannen ta fatt i deg,
reise deg opp, og kaste deg til sjøss. Pakk dine saker og reis.
Kom deg vekk, din heldige satan. Spis opp kjeksen og klask
di hustru på skinka. Si farvell og kom aldri tilbake.

Klipp ditt hår for faen, ja, helt ned til den innerste rot!
Legg så håret i en sardinboks og gi den til nabokjerringa.
Ditt sinn skal renne som en elv fylt med jævelskap.
Så spør du deg igjen; ”Jeg som bjeffer så høyt, hva vil jeg?”

Ikke en dritt.

Nei, ikke en sadistisk dritt. La naturens vindkast puste deg i nakken
og rive tannfeste til helvette. Bussen er bare en illusjon. Den kommer aldri.
Det vet du jo.