Denne historien er ganske ulik alle andre historier du har hørt før. Kanskje. Den har ikke mye moral, og den inneholder stort sett løgner. Før jeg begynner med selve historien, vil jeg fortelle deg litt om de forskjellige personene i denne historien.

La oss begynne med Thor Christen. Eller TC som han helst vil bli kalt. TC bor hjemme hos mamma Mona, og pappa Per. Han er egentlig ganske så pinglete. Det tynne, pistrete, brune håret ser helt malplassert ut i forhold til øynene hans som faktisk er nydelig grønne. Bare synd han skjuler de bak brilleglassene. TC er en ganske slapp datafreak som tilbringer masse tid foran plastikkskjermen. At han gidder, sier bare jeg. Når han sitter der, gjør han stort sett ikke annet enn å chatte på mIRC. Det var her han traff Marie Charlotte.

Marie Charlotte, eller Marie, er ei typisk gjennomsnittsjente. Ikke spesielt høy, men ikke spesielt lav heller. Ikke fet, men heller ikke tynn. Hun har mørkeblondt hår som rekker henne til de hengslete skuldrene. Øynene hennes er dype blå. Så dype at andre tror de er brune. Moren og faren hennes er skilt, og Marie bor sammen med faren sin og hans nye kone, Madelene. I motsetning til alle eventyr, er Madelene en snill stemor. Veldig snill. Nesten snillere enn Maries ordentlige mamma. Men bare nesten. På fritiden er Marie mye sammen med venninnen Ide Kristine. De henger sammen støtt og stadig, og når de er sammen, hører de på musikk og pusler puslespill. Marie liker også veldig godt å gå på fest, men det liker ikke Ide Kristine så godt, så det gjør de ikke så ofte.

Ide Kristine har ingen far. Han døde av kreft da Ide Kristine var liten. Hun og moren bor sammen med butleren, Thomas, i et stort hus ved vannet. Grunnen til at de har så masse penger er den, at da faren døde, viste det seg at han hadde masse penger som han hadde gjemt bort. Ide Kristine har rødt hår. Ikke naturlig, selvfølgelig. Det hadde jo vært krise. Ide Kristine vet ikke riktig hva slags farge hun har på håret, for hun har farget det så mye. Hver gang noen spør, sier hun bare: ”Ser du ikke det da? Det er den fargen jeg har. I hvertfall nå for øyeblikket.” Ide Kristine har gule linser, regulering og en usannsynlig høy del av telefonregningen. Hun sitter mye i telefon, og enda mer på Internett. På Internett chatter hun mest med.. Ja, riktig.. Med TC!

Historien begynner en tirsdags ettermiddag i begynnelsen av oktober:
”Æsj, ikke nå igjen!” utbrøt Ide Kristine da hun åpnet døren til huset. Stanken stod i mot henne og hun kunne ikke gjøre annet enn å holde seg for nesen. Hun la fra seg skolesekken, og gikk inn på kjøkkenet. Der stod Thomas på alle fire og vasket gulvet. ”Pus?” sa Ide Kristine likegyldig. ”M-m” svarte Thomas kort. ”At han ikke blir lei av å krabbe rundt sånn” tenkte Ide Kristine med seg selv. Hun løftet det svarte bustetrollet av en kattunge opp i armene, skjente litt på det og klødde det bak øret, før hun tok de med seg opp på loftet hennes.

Da de flyttet inn i huset, lagde de rommet til Ide Kristine med en gang. Det var nydelig. Lyseblå vegger med behagelige skyer på. Loftsvindu med utkikk mot vannet og veranda utenfor. Hun hadde virkelig alt hun kunne ønske seg. Hun skrudde på den nye datamaskinen hun hadde fått til jul, og logget seg på mIRC. Det vennlige og kjente pling’et kom raskere enn forventet. Hun skvatt litt. Det var SharkTC. Eller, han het jo ikke det, men han kalte seg det på Internett. SharkTC var en gutt hun ofte snakket med når hun var på mIRC. Hun hadde ikke møtt han ennå, da men de snakket om å gjøre det. De hadde faktisk gått så langt som til å planlegge det. Lørdag 27. oktober klokken 18.00. De skulle møtes i byen. De hadde ikke planlagt hva de skulle gjøre ennå, da. Hun hadde sent han et bilde, og han fortalte ofte hvor mye han likte henne, og at han var forelsket i henne. Hun ville nok ikke innrømme det, men hun trodde det han sa og hun var nok ganske betatt av han også, selv om hun bare hadde sett et bilde av han.

På samme tid, et annet sted i landet:
”Tusen takk for maten, mamma. Det var kjempegodt.” Han fikk bare et kjølig nikk tilbake. Thor Christen reiste seg opp, og tok med seg tallerkenen bort til benken. ”Jeg går inn på kontoret, jeg.” Han ventet ikke på svar. Stengte seg bare inne på deg tette, mørke rommet og skrudde på skjermen. Han logget seg på mIRC, og fikk øye på: ”Hei! Mine favorittjenter jo. Begge på en gang. Slett ikke verst.” Tenkte han fornøyd meg seg slev mens han gned seg i hendene. Han hadde fått et par jenter som han snakket med fast på nettet. Han hadde bare sett bilder av de, men han hadde veldig lyst til å møte de. Ikke sammen, selvsagt. Tenk hvis de hadde funnet ut om hverandre. Det hadde blitt bråk! Særlig hvis de fant ut at han hadde innbilt dem begge at han var forelsket i dem. Oida.. Det hadde ikke vært noe særlig. Men, det tenkte han fryktelig lite på mens han satt der og erklærte sin kjærlighet igjen og igjen. Begge to på en gang. Hvordan kunne han være så kald?

Marie Charlotte sitter også på mIRC på denne tiden av døgnet:
”Han er så søt! Ingen har noen gang fortalt meg at jeg er nydelig. Jeg har jo hørt at jeg er pen og søt og sånn, men aldri nydelig. Nydelig.” Maria satt og snakket litt med seg selv. Hun gjorde ofte det. Bare når hun var alene, selvsagt. Alene, slik som nå. Det var bare hun og ”boksen hennes”, som hun kalte den. Datamaskinen, altså. Hun var ikke mye på mIRC, det kunne hun ikke si. Men hun var der av og til. Og når hun var der snakket hun med en fantastisk gutt. Han var helt skjønn. Han sa så masse pene ting til henne. Ingen hadde behandlet henne på den måten før. Ikke hennes egen far, engang. Han ville at de skulle møtes, og det ville hun også. Hun ville det masse. Men det passet liksom aldri for begge to. Før nå. Nå hadde de endelig funnet en helg som passet begge. De skulle på McDonalds og spise. Ikke akkurat så veldig romantisk, men greit nok. Klokken 16.00, lørdag 27. oktober. Hun fikk ikke datoen ut av hodet. Hvis han virkelig var drømmeprinsen, var det tiden å finne ut av det på.

Nesten nøyaktig to uker etter, på skolen til Marie og Ide Kristine:
”Hva skal du neste helg, Marie?” Ide Kristine satt og klusset utenpå norskboken hennes. ”Til byen. Du da?” ”Til byen. Hva skal du der?” Ide Kristine ble straks mer interessert. ”Å, ikke noe spesielt. Bare kikke. Hva skal du?” ”Jeg skal på McDonalds å spise.” Ide Kristine kikket ned igjen. Hadde Marie bare bøyd seg litt fremover, hadde hun sett den heftige rødfargen som så altfor fort dukket opp i ansiktet til venninnen. I hvertfall syntes Ide Kristine det. ”Ok. Kanskje jeg ser deg der, da.” Marie reiste seg opp, og begynte å gå mot sin egen pult. ”Ja.” mumlet Ide Kristine stille. Hun var nok litt flau for ærendet sitt. Kanskje SharkTC ikke var så fin som hun trodde. Ja, hun ville vente med å involvere Marie før hun visste om han var noe å samle på. Marie hadde det med å blande seg i ting, skjønner du. Og hvis Ide Kristine hadde fortalt Marie hva hun egentlig skulle på lørdag, kunne hun sverge på at Marie kom tuslende inn på Macer’n, helt tilfeldig selvfølgelig, for å tilfeldigvis skulle kjøpe seg en is.

Tiden løper av sted, og lørdagen kom fortere enn toget. Det var Maries ”tur” først. Det var det jo bare TC som visste, da. Kan tro de var spente da de gikk ned hver sin gate på vei til møtestedet. De skulle møtes utenfor Cafè Feyer. En koselig restaurant ved torget i byen. Marie kom først, men ble ikke ventende lenge før en hengslete skikkelse kom valsende mot henne. Hun måtte vel innrømme at førsteinntrykket ikke var det beste. Hva skal hun tenke da, når det kommer ung jypling med briller, og bestemorgenser mot henne? ”Hei, Marie.” Han tok henne i hånden med en klissete hånd. ”Har akkurat spist berlinerbolle. Skal vaske den så snart jeg finner en dass.” ”Eh.. ja… Hei. Marie” Hun kikket usikkert ned i bakken. Dette var nok ikke akkurat det hun hadde håpet på, nei. Men hun kunne ikke bare etterlate han nå. ”Hva vil du gjøre da, snuppa?” Han tok den ekle, klissete hånden rundt skulderen hennes og førte henne over torvet. ”Jeg vet ikke jeg. Skal vi sette oss på et bakeri og spise litt? Jeg er skrubbsulten.” For første gang møttes øynene deres, og hun la merke til øynene hans. Hun ville si noe men torde ikke. Hvorfor visste hun ikke, han så jo ikke det minste farlig ut. Hun ville bare ikke. ”Ja visst. Du bestemmer! Hva med Maja’s?” Hun rakk ikke svare. Mobilen hans ringte, og hun tok seg i å tenke: ”Jøss, har han venner?”

Litt før i et stort hus ved vannet:
”Jeg kjeder meg, mamma! Hva skal jeg gjøre!” Ide Kristine slo rundt seg med armene i fortvilelse. ”Skulle ikke du til byen da, jenta mi?” ”Jo, men det er så lenge til. Skal ikke dit før klokken seks.” Nok en gang slo hun armene vilt rundt seg. ”Ja, men kan du ikke dra før da og se om du finner noe å gjøre der?” Moren løftet haken hennes opp og kikket henne inn i øynene. ”Og puss tennene dine før du går, du lukter forferdelig!” ”Ja vel, mamma. Jeg drar straks. Skal bare ringe til en venn først.” Hun løp opp trappen, og løftet av røret. Nummeret kunne hun i hodet. ”Hei, Thor Christen! Hvordan går det?… Ja, du skjønner det at jeg kommer litt tidligere… Jeg er på McDonalds om ti minutter… Ser jeg deg da?.. Kjempeflott… Snakkes! Hadet bra!” Hun la på røret, og nynnet en liten, munter melodi for seg selv mens hun gikk på badet for å stelle seg.

Samtidig på Maja’s:
”Hvem var det som ringte?” Maria kikket spørrende på han mens han fiklet nervøst med fingrene. ”Å, det var bare en venn. Jeg skal møte han etterpå for å levere noe greier til datamaskinen hans.” Han kikket på henne. ”Å, det går bra. Jeg blir med jeg. Skal vi gå nå?” Hun reiste seg halvveis opp i stolen og løftet jakken av stolryggen. ”Nei, bare sitt her og spis du, jeg kommer om en halvtimes tid.” Han gjorde en bevegelse med hånden som indikerte at hun skulle sette seg igjen. Litt usikker, satte Marie seg ned og begynte å taste på mobilen. TC nærmest løp ut av bakeriet, rundt hjørnet og bort gata til McDonalds.

Inne på Macer’n:
Han så henne med en gang. Hun var den eneste som ikke satt sammen med noen. Selvsikker ruslet han bort til henne og slang seg ned på stolen. ”Ide Kristine, formoder jeg?” Han prøvde å heve øyebrynet på en sexy måte, men fikk det ikke helt til, og han endte med å se ut som en apefyr som gjorde grimaser. ”Jah.. Det er meg. Åssen går’e? Skal vi bestille mat eller skal vi sitte her og råtne til vi lukter som de 40 år gamle gymskoene til bestefar?” Hun reiste seg opp og ruslet bort til disken. Litt forfjamset satt TC igjen og kikket etter henne. Han reiste seg og stelte seg ved siden av henne. Bestill du, jeg skal bare på toalettet en tur. Mens Ide Kristine kikket en annen vei, løp TC ut døren, bort gaten, rundt hjørnet og inn på Maja’s. Marie satt fortsatt med mobilen i hånda. ”Gikk det bra? Fikk du levert det?” Andpusten svarer han: ”Jada.. det gikk fint.” Han satte seg ned ved bordet, og begynte å spise av skolebrødet som Marie hadde kjøpt til han. ”Eh… det der var egentlig mitt skolebrød, men bare ta det du.” Hun kikket rart på han. Med kokos og deig i munnen fikk han mumlet frem et ”takk” før han svelget ned siste biten. Han reiste seg opp igjen og sa: ”Du? Jeg er nødt til å løpe bort til en kamerat og låne et spill av han. Det er kjempeviktig, altså. Sitt her til jeg kommer tilbake da.” Uten å vente på svar, sprinta han ut av sjappa, rundt det samme hjørnet, og bort den samme gata før han igjen satte bena sine inne i restauranten.

Men Ide Kristine var ikke der lenger. Hun hadde latt maten hans stå igjen ved bordet sammen med en lapp hvor det stod: ”Tusen takk for 5 innholdsrike minutter. Håper du får ett lykkelig liv.” Litt panikkslagen, satte han seg ned på stolen og tok seg til hodet. Han prøvde å tenke klart. ”Marie!” Han løp ut av McDonalds, og bort til Maja’s igjen. Men Marie var ikke der. Hun hadde ikke lagt igjen en lapp engang. Hun hadde bare gått. Han var helt alene. Men vent. Jo, det lå en lapp der. Han strakk spent armen ut etter den, og fikk se at hun hadde latt han få betale. Ikke bare for skolebrødet, men også for en masse andre godsaker som hun hadde tatt med seg hjem. ”Fy fader, så sleip,” tenkte han med seg selv. Med hodet senket og lommeboken tom, snudde han kroppen hjemover.

Ja, kanskje fant Marie og Ide Kristine ut hva som hadde skjedd. Eller kanskje ikke? Kanskje de bare syntes han var teit. Eller kanskje noen tekstmeldinger hjelp dem i å løse mysteriet? En ting er sikkert. TC fikk ingen av dem. Kanskje ingen av jentene noen gang finner ut av hvilken spøk de ble utsatt for den gangen de var 14 år, og ferskinger på mIRC? Det vet ikke jeg, så da får vi finne opp var egen, lykkelige slutt.