Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Høyrepopulismens fremgang i Europa

Høyrepopulismens fremgang i Europa

Denne teksten tar for seg de ulike høyreorienterte partiene i Europa og skildrer forskjellene mellom disse partiene.

Karakter: 6 (samfunnsfag, 10. trinn)

Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
30.04.2011


I land etter land og meningsmåling etter meningsmåling, så er det de mørkeblå partiene som scorer høyest i de europeiske nasjonene. Tidligere sosial demokratiske velgere flykter til de ytterste høyreorienterte partiene. De høyrepopulistiske partiene har blitt de nye Arbeiderpartiene rundt om i Europa. I Sverige har partiet Sverigedemokratene gått fra å være et høyreradikalt parti med klare nazisympatier til et «stuerent» nasjonalistisk parti med demokratiske holdninger og verdier. Høyrepopulismens far Jean Marie Le Pen hadde stor fremgang med Front national i Frankrike på 80-tallet og er fortsatt godt likt blant den franske befolkningen. Hvorfor har de høyreorienterte partiene en stor fremgang blant dagens arbeiderklasse? Hva er det med retorikken til de mørkeblå partiene?

 

Kjennetegn ved de høyrepopulistiske partiene.

Det har skjedd store endringer i politikkens verden, partier har blitt splittet og gjort store endringer i sine respektive partiprogrammer. De aller største endringene har skjedd på høyresiden, partiene har gått fra å være skatte- og avgifts protester til fullkomne partier med høy oppslutning blant velgere fra alle kretser, men spesielt blant arbeiderklassen, også kalt «folk flest». Høyresiden kan deles inn i to hovedgrupper; Høyreradikalt og Høyrepopulistisk, den største forskjellen er synet på demokrati. Den populistiske siden ser på seg selv som en forsvarer av demokratiet og vil styrke demokratiske beslutninger i form av lover og regler. På den andre siden har vi de radikale partiene som har et annet syn på demokrati og i noen svært få tilfeller avskaffe demokrati som styreform. Partiet «Jobikk» et Høyreradikalt partiet fra Ungarn med klare nazisympatier, med ledere og tillitsvalgte som velger å stille opp i parlamentet i ulovlige uniformer.


 

Hvor i Europa har høyrepopulistene fått fotfeste?

Mørkeblå partier får sterkt fotfeste i de fleste europeiske nasjonene. I Norge gikk Fremskrittspartiet fra å være et parti med relativt lav oppslutning til å bli landets nest største parti. Partiet deler mange trekk med de høyreorienterte partiene i Europa. FrP skiller seg klart ut fra de høyreradikale partiene, ved å ha et bredt og stort partiprogram. Ser man på Sverigedemokratenes nettsted er ikke prinsipp- og partiprogram oppdatert siden 2005, men innvandringspolitikken har fått sin egen side, med oppdatert og presis info. I Nederland har Geert Wilders og hans parti «Partij voor de Vrijheid» (frihetspartiet) stemt frem som Nederlands tredje største parti, partiet fortsetter å fosse fremover og med dagens utvikling blir regjeringen nødt til å samarbeide med dem i fremtiden. I Østerrike gikk Jörg Haider og frihetspartiet til valg i 1999 med åpne nazisympatier og medlemmer som var aktive i det nazistiske miljøet i Østerrike, partiet ble likevel landets nest største og en plass i regjeringen.

 

I Ungarn ble det fascistiske partiet ”Jobbik” det tredje største, Partiet anerkjenner ikke oppdelingen av det tidligere Kongedømmet Ungarn og de grensene for landet som ble trukket opp ved Trianon-traktaten i 1920, som en konsekvens av første verdenskrig. Partiet ønsker å opprette et Stor-Ungarn som inkluderer de ungarske minoritetene i nabolandene. I Danmark har en gjeng utbrytere fra det danske Fremskrittspartiet i 1995 dannet «Dansk folkeparti» som fører en stram innvandrings- og justispolitikk. Partiet er Danmarks tredje største og øker med hvert år som går siden 2001. «Dansk folkeparti» har svært lik politikk som Fremskrittspartiet i Norge, de går på valg med et bredt program og har ikke noen særlige nasjonalistiske trekk, ved å bygge hele partiprogramet på fremmedfrykt. I Italia styrer høyrepopulisten Silvio Berlusconi sin koalisjons regjering, med «Il Popolo della Libertà» (tidligere, Forza Italia) og «Lega nord» i spissen. Han har siden 2001 vært Italias statsminister. I England har et høyreorientert parti også fått økt oppslutning, det høyreradikale partiet «British national party» med Nick Griffin som leder, fikk 6 % av stemmene ved forrige valg. Partiet hadde frem til 2009 en regel om at medlemmer måtte være hvite i huden, dette utgjør partiet til en mer radikal del av høyresiden.

 

Vlaams Belang” er et belgisk høyrepopulistisk parti som oppsto i 2004. Bakgrunnen var at ”Vlaams Blok” hadde blitt dømt for å spre rasisme, og i stedet for å ta kampen mot det de oppfattet som en politisk dom, valgte lederne av Vlaams Blok å legge ned partiet og opprette Vlaams Belang som et nytt parti som beholdt det gamle partiets program, med unntak av de delene som utgjorde grunnlaget for dommen mot det. Disse og noen av de andre nevnte partiene er de som dominerer Europas høyrepolitikk. 

 

Kjennetegn ved de høyreorientertes partiprogram.

Høyrepopulistiske partier i Europa har den egenskapen å velge de rette hovedsakene, uavhengig av standpunkt. Høyresiden har den egenskapen å velge saker etter velgeres interesser. Ut ifra norsk politikk har FrP, Høyre og Arbeiderpartiet gjennom historien vært dominerende på å velge saker ut ifra velgernes interesser. FrP har alltid spilt på lave skatter og avgifter, som oppfattes gjerne som et mer middelklassens «hjertesak», men likevel scorer de høyt blant arbeiderklassen. Høyresiden har alltid ment at skattelette ikke bare er til gode for de rikeste men også for arbeidere på mange måter. Høyrepopulistene har også i Europa evnen til å velge de rette sakene med tanke på velgernes interesser. Her kommer utrykket «populisme» inn, de retter fokuset inn på sakene som folk flest bryr seg om. Dagens arbeiderklasse er ikke lenger opptatt av venstresidens saker, som kvinne- og klassekamp. Et kjennetegn som går igjen i alle partier fra høyresiden er kampen mot byråkrati. De høyrepopulistiske partiene vil ikke sette ansvaret over formelle dokumenter og godkjenninger på folket, men mener at dette er statens ansvar, ”er det ingen grunn til å si nei, så si ja!”. Likevel er det innvandringspolitikken som er det viktigste i de populistiske programmene.  

 

Skatte- og avgiftspolitikk

En sak alle partier har uavhengig av standpunkt og velgere, er skatte- og avgiftspolitikk. Venstresiden har gjennom tiden, alltid vært kjent for høye skatter og avgifter. Høyresiden har alltid kjempet for å senke skatter og avgifter, spesielt i form av byråkratiske prosesser. Venstresiden har i mange år dominert Europa politisk, høyt skatte- og avgiftstrykk har alltid vært en del av venstresidens kjennetegn. Høyresiden har alltid kritisert venstresidens økonomiske løsninger, høyresiden mener at venstresiden tar penger fra enkelte kretser og bruker de ved å subsidiere andre. Det fascistiske partiet Lega nord i Italia, ønsker å skille Nord-Italia fra Syd-Italia. Dette grunnet en sterk økonomi i Nord-Italia som må subsidiere de fattige i syd-italia, Lega Nord sitter i koalisjonsregjeringen ledet av populisten Silvio Berlusconi. Arbeiderklassen har selv gitt tegn til at de ønsker mer frihet over egen økonomi. Folk flest ønsker at istedenfor lønnsøkninger så ser de heller på skattelette som en løsning, for å bevare mer av bruksevnen.

 

Byråkrati, misbrukt av venstresiden?

Byråkrati er en rangert organisering av beslutningstaking der enkeltsaker behandles av saksbehandlere med nøye avgrenset beslutningsmyndighet etter et felles sett regler, og der alle ansatte “byråkrater” er ansvarlige overfor ledelsen for at beslutningene er i henhold til regelverket. Hensikten med byråkrati er å sikre likebehandling av like saker og stor grad av detaljkontroll fra ledelsen. Høyresiden generelt har alltid vært en motstander av byråkratiske prosesser. Populistene mener at byråkrati avgrenser personers frihet, til å velge selv og til å ta ansvar over egen eiendom selv. Byråkrati er også en stor utgiftspost i både privatpersoners økonomi og i staten, fordi byråkrati utgjør etterspørsel etter mer administrasjon. Ta eksempelet, du skal bygge en garasje. Før en kan i det hele tatt begynne å grave eller bygge, så må en først gjennom en prosess hvor du må spørre en byråkratisk administrasjon om lov. Dette hindrer selv en helt vanlig arbeider å bygge på sin egen eiendom. Her har partier fra ytterste høyre vunnet velgere over hele Europa, flere personer opplever dette som svært vanskelig og blir frustrerte over hvor problematisk byråkrati kan bli.

 

Skolepolitikk.

Europa sliter med mange ungdommer som slutter skole tidlig, samtidig som arbeidsledigheten er høy, utgjør dette mange ungdommer som verken går på skole eller jobber. Her kommer populistene inn med en skolepolitikk som spiller på mer disiplin og valgfrihet i skolen. Her vil høyresiden ikke bare gjøre store endringer i den offentlige skole, men også gjøre det lettere for private skoler. Tar vi utgangspunkt i FrPs skolepolitikk, som ønsker likebehandle offentlige og private skoler økonomisk. FrP ønsker også mer fokus på disiplin, ro og orden i norsk skole. Dette sørger også for at FrP scorer høyt blant lærere i den norske skole. Lærer i dag oppfatter det til tider problematisk å undervise i den norske skole med lite fokus på ro og orden. Carl I. Hagen (tidligere formann i FrP) skriver i sin Politiske bok «klar tale» at den norske skole har blitt til et sted hvor man kaster bort tiden og ikke et sted hvor man kommer for å lære. Han gir utrtykk for at norske elever har fått mer myndighet over lærere enn noen gang og at lærer ikke får lov til å kreve den respekten og tilliten de fortjener.


 

Asyl- og innvandringspolitikk.

De populistiske partiene i Europa opplever en sterk fremgang, mye av dette kan nok skyldes deres stramme innvandringspolitikk. Ser man på nettstedene til de høyreekstreme partiene dreier omtrent alle innlegg om asyl- og innvandringspolitikk. I de nasjonene hvor Høyreradikale partier ikke har fått fotfeste er det lett å se at innvandringen er svært lav. Dette viser både at folk i dag ønsker mindre innvandring i Europa og hvor viktig innvandringspolitikken er for de radikale partiene. De høyreradike partiene oppnår et stort forsprang når de går til valg med en strammere innvandringspolitikk, dette kombineres med høy arbeidsledighet og mange innvandrere. Frustrasjonen er lett å skyve over på innvandrere når arbeidsledigheten er høy og etterspørselen etter arbeidere er lav. Se på hvordan Hitler og Mussolini erobret store deler av Europa ved å skylle på minoriteter og enkelt grupperinger under høy arbeidsledigehet og dårlig økonomi, retorikken er til forveksling lik, men nå under et demokratisk forhold. I Hellas hvor det er stor arbeidsledighet og dårlige økonomiske tider, blir deler av Rom-folket utsatt for overgrep av den frustrerte og arbeidsledige befolkningen i Hellas, dette viser at fremmedfiendtlighet spiller en stor rolle i det politiske spillet over hele Europa, under dårlige tider for den etniske befolkningen. Hvorfor strømmer så mange velgere til de «fremmedfientlige» partiene? Har det noe med at den etniske befolkningen føler seg mindre enn den utenlandske delen av befolkningen?

 

Islam.

En betydelig stor del av den vestlige befolkningen av Europa opplever i dag en stor motstand mot Islam. Diverse mørkeblå partier spiller på mye av deres valgkamper på «muslimhets». Ser du på en Sverigedemokratisk-blogg dreier 90 % av innleggene seg om Islam. I England har det blitt opprettet en anti-islamistisk bevegelse, «English Defence League» som er i samarbeid med BNP, dette viser at den britiske befolkningen og BNP har anstrengt forhold til Islam. Geert Wilders lederen av frihetspartiet i Nederland har allerede startet sin egen anti-islamistisk beveglese, han beskyller Islam for å være en fascistisk religion og profeten Mohammed for en terrorist. I Norge har det blitt etablert en anti-islamistisk bevegelse «SIAN» (stopp islamiseringen av Norge) de mener at Norge blir mer og mer Islamisert og hevder at Islam er uforenelig med de verdier det norske samfunn er bygget på.

 

Oppsumering.

I Europa i dag er det høy arbeidsledighet og finanskrisa har satt sine spor. Samtidig som vi befinner oss i en kritisk periode for mange nasjoner, ruller de høyreradikale partiene inn i noen av Europas mektigste posisjoner. De høyreradikale partiene har gått fra å være små opposisjons partier, til å sikre seg en plass i både parlamenter og regjeringer. De høyrepopulistiske partiene har et svært kritisk syn på innvandring generelt, og mener at Europa i dag blir «snikislamisert» og gjort ugjenkjennelig. Retorikken er til forveksling lik blant de høyregruperingene vi har i Europa, men vi kan enkelte se at FrP som et populistisk parti skiller seg klart ut fra de mest radikale partiene i Europa. Venstresiden har mistet arbeiderklassen som sine velgere og har på mange måter ikke fornyet seg i politikken som høyresiden. Venstresiden har tapt velgerer ved å spille på de samme kortene i lengere perioder. Arbeiderklassen ønsker lavere skatter og avgifter, de ønsker mindre innvandring og strengere straffer, så da må spørsmålet være; hvorfor stemmer ikke flere personer på disse partiene?

 

Mit standpunkt.

Jeg er svært kritisk til denne høyrebølgen og har vanskelig for å forstå hvorfor så mange personer ønsker f. eks. strengere straffer, når det har blitt vist i mange tilfeller at fengselstraffer ikke nødvendigvis hjelper den kriminelle. Jeg er også svært kritisk til FrPs politikk, ta for eksempel samferdsel. FrP ønsker å bygge bedre veier i hele Norge, samtidig skal de fjerne bomringen og senke skatter og avgifter. Da følger jeg opp med spørsmålet; hvordan skal vi bygge bedre veier i Norge, med mindre penger i statskassen? Privatisering er en løsning, men hvordan skal vi slippe unna bomringen? Noen må ta regningen, så hvorfor ikke de som bruker veien? Innvandringsdebatten slipper vi ikke unna, og det blir problematisk å drøfte innvandringspolitikk, når man blir stemplet som «rasist» med en gang det blir sagt noe som viser en viss skepsis.

 

 

Kilder.

http://www.bnp.org.uk/

http://en.wikipedia.org/wiki/British_National_Party

http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8yrepopulisme

http://www.frontnational.com/

http://no.wikipedia.org/wiki/Geert_Wilders

http://no.wikipedia.org/wiki/Partij_voor_de_Vrijheid

http://www.jobbik.com/

http://no.wikipedia.org/wiki/Jobbik

http://sverigedemokraterna.se/

http://no.wikipedia.org/wiki/Sverigedemokraterna

http://sian.no/

http://www.englishdefenceleague.org/

http://no.wikipedia.org/wiki/Il_Popolo_della_Libert%C3%A0

http://no.wikipedia.org/wiki/Silvio_Berlusconi

http://no.wikipedia.org/wiki/Forza_Italia

http://no.wikipedia.org/wiki/Vlaams_Blok

http://en.wikipedia.org/wiki/Vlaams_Belang

http://www.danskfolkeparti.dk/

http://no.wikipedia.org/wiki/Dansk_Folkeparti


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil