Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Det er mitt valg

Det er mitt valg

Den 15 år gamle jenta blir gravid, men hvem er faren?

Skrevet i 9. klasse.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.04.2011


Hele livet mitt hadde jeg hørt : gjør ikke ditt og gjør ikke datt. Foreldrene mine var noen kontroll freaker og jeg fikk ikke bestemme så mye selv. Jeg gikk i kirken , jeg reiste på kristne leirer , jeg hadde aldri smakt alkohol. Jeg hadde bare venner som foreldrene mine hadde funnet til meg , jeg kom alltid hjem før klokken 23:00 i helgene. Jeg hadde aldri hatt kjæreste , fordi at da hadde foreldrene mine måttet godkjenne han , og det gadd jeg bare ikke . Så jeg var altså mamma og pappas lille engel. Men det skulle det fort bli en endring på.

 

Det var fredag , og jeg hadde vert ute. Mamma og pappa trodde jeg hadde vært hos Kine , men egentlig hadde jeg vært hos Petter. Detr var det fest , og på en fest er det jo alkohol. Jeg smakte ganske mye alkohol ut igjennom kvelden , men ikke så mye at jeg var skikkelig full. Klokken var 01:00 og jeg kom hjem. Der satt mamma å ventet på meg selv om det var blitt ganske sent. Hun merket at jeg ikke var rusfri , men hun sa ikke noe da. Ikke før neste morgen.


 

Klokken var 11:30 , og jeg stod opp. Jeg hadde vondt i hodet og var kvalm , så jeg bestemte meg for å hoppe over frokosten , og heller bare ta en paracet. Når jeg kom inn på kjøkkenet satt mamma og pappa der. De så sinte ut , så jeg valgte å spørre de hva det var. Mamma og pappa sa at de visste at jeg hadde drukket , og at mamma valgte å ikke si noe igår kveld , fordi de heller ville snakke med meg begge to. Jeg sprang opp på rommet mitt , og idet jeg sprang ropte mamma bak meg '' du har husarrest ! '' . Jeg ble sint , de kunne jo ikke bestemme alt over meg. Jeg fant ut at jeg skulle roe meg ned litt, for så å gå å snakke med mamma. Mamma så lei seg ut , eller ikke direkte lei seg men hun så skuffet ut. Jeg visste jo at mamma var redd for alkohol , siden faren hennes var alkoholiker.

 

Plutselig følte jeg at jeg hadde gjort noe feil , men det kunne jo ikke rette på nå. Mamma sa at hun er glad i meg , at jeg er alt for henne og at hun ikke kunne miste meg . Jeg skjønte jo det, men dette er den jeg er.

 

Jeg er ikke lenger noen rolig jente som bare gjør det foreldrene mine ber meg om. Jeg er den jeg er , og ingen kan forandre det. Jeg gikk tilbake på rommet mitt, sov og ble der helt til klokken 23:00. Da hadde foreldrene mine lagt seg .

 

Jeg visste at det var en fest hos Kristoffer i kveld , så jeg snek meg ut gjennom vinduet. Siden det var en mils avstand dit fikk jeg Marius til å kjøre meg. Hos Kristoffer var det mange folk , men jeg kjente nesten ingen av de. Jeg begynte fort å angre litt på at jeg hadde reist , så jeg dro heller til Kine etter 2 timer.

 

Klokken var 01:00, og Kine hadde lagt seg. Jeg gikk inn på rommet hennes og vekte henne. Jeg var tydelig beruset , så hun hentet et teppe til meg og satt seg opp i sengen. Jeg begynte å gråte. Hun trengte ikke engang å spørre meg om hvorfor jeg gråt , der var jo tydelig.

 

Morgenen etterpå , begynte jeg å huske ting fra festen. Jeg husket at jeg var på et soverom , men ikke hvem jeg var der med. Jeg var kvalm og hadde vondt i hodet denne morgenen også , men hoppet ikke over frokosten denne gangen. Når jeg kom hjem , var mamma tydelig forbannet og jeg skjønte at jeg hadde gått for langt denne gangen.

 

Jeg la meg til å sove , og sov helt til Mandags-morgen, da skulle jeg på skolen. Av mamma og pappa hadde jeg fått streng beskjed om å komme meg rett hjem etter skolen , så jeg fant ut at jeg skulle reise hjem etter skolen. Det ble helg , og jeg måtte være hjemme. Slik holdt det på i ca 1 mnd.

 

4 uker etter festen våknet jeg av at jeg var kvalm , og at jeg hadde skikkelig vondt i magen. Jeg sto opp , og la meg ned i sofaen med en varmeflaske. Utover dagen forsvant kvalmen , og jeg dro på skolen. Det samme gjentok seg dag etter dag , og jeg hadde vondt i hodet hver dag.

 

Jeg fortalte det til mamma og hun foreslo at jeg skulle gå til legen slik at jeg fikk finne ut hva det var. Jeg dro til legen sammen med Kine. Jeg gikk inn , tok noen prøver og fikk beskjed om å sitte å vente på venterommet. Tiden med venting føltes som en evighet.

 

Legen kom ut , og han såg alvorlig ut. '' Kan Amalie komme inn hit?'' sa han. Jeg fikk en klump i magen , og dro med meg Kine inn til legen.

 

''Hvor gammel er du? ''spurte han . '' Jeg er 14 år'' svarte jeg tilbake. Han spurte også om jeg hadde lagt på meg noe i det siste , så jeg måtte tenke meg om . Jeg hadde vel egentlig merket at klærne mine var blitt trangere i det siste, så jeg svarte ja. '' Da kan jeg gratulere deg ! Du er gravid. '' sa legen. Når jeg fikk høre det , så ble alt svart. Jeg følte meg jævlig , og så besvimte jeg.

 

Når jeg våknet lå jeg på sykehuset , og Kine satt ved siden av meg. Jeg spurte hva som skjedde , og hun forklarte at legen fortalte meg at jeg var gravid, og at jeg besvimte etter at han hadde fortalt meg det. Hvordan kunne jeg være gravid ? Så kom jeg på det. Festen til Kristoffer. Men jeg husket ikke hvem gutten var. Det kan ha vært hvem som helst , så full som jeg var.

 

Jeg visste med engang at jeg ikke kunne fortelle dette til foreldrene mine , ikke enda. Så jeg ble sendt hjem , og sa til mamma at det bare var et virus som gikk og at det snart ville være over. Men over ville det ikke være , ikke før om 18 år. Jeg begynte for alvor å tenke på at jeg kom til å gå glipp av ungdomstiden min, og at jeg kom til å måtte slutte på ungdomskolen, men det var jo enda en stund til.

 

Tiden gikk , og det begynte ikke å vise noe skikkelig før i 5 måned. Da begynte ryktene å gå om at jeg var gravid , så jeg skjønte at jeg måtte fortelle det til foreldrene mine. Jeg kom hjem , og mamma hadde laget middag. Det var taco, yndlings retten min. Jeg satt meg ned, og så sa jeg : '' jeg er gravid. '' Mamma såg alvorlig på meg , og sa at jeg måtte ta abort.

 

Da måtte jeg jo si at det var for sent, siden jeg var i 5 måned. De ville like vel at jeg skulle ta abort. Jeg nektet. Det var mitt valg, og jeg skulle beholde barnet. I 7.måned måtte jeg slutte på skolen. Jeg var blitt gigantisk. Føttene mine verket og ingen av de gamle klærna mine . Jeg hadde flyttet hjemme ifra, til min egen leilighet ved siden av Kine.

 

Fødselen nærmet seg , og jeg gledet meg til å holde det lille barnet mitt i armene mine. Jeg vet jo ikke enda om det blir en jente eller om det blir en gutt. En ting har jeg bestemt meg for , jeg skal ikke finne ut hvem faren er før ungen er gammel nok til å bestemme om han vil vite hvem det er eller om han bare vil vokse opp og uten å vite hvem faren er.

 

Den 24. mars 2011 kjente jeg at noe var på gang. Jeg hadde et enormt press nederst i magen , og jeg fikk rier. Så kom babyen på Førde sentral sykehus. Det ble en jente. Jeg visste fra før hva hun skulle hete – Ella Marie.

 

Jeg ville døpe hun i kirken, så jeg gjorde det. Jeg hadde ikke snakket med foreldrene mine siden jeg flyttet hjemme ifra, men jeg inviterte de likevel. De kom, og dette var første gangen de så Ella-Marie. De ble veldig glade når de så hun , og fra det øyeblikket visste jeg at jeg ikke kunne klare meg alene uten foreldrene mine.

 

Så jeg som var alle foreldres drøm gikk ganske raskt fra å være nesten perfekt til å bli alle foreldres mareritt.   

 

Det er altså sant det de seier om at hvis du hører på foreldrene dine , får du mer ut av livet ditt enn om du bare tenker på deg selv , og ikke hører på foreldrene dine.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil