Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Christer

Christer

En liten historie jeg dikta opp til en oppgave med tema "Vennskap".

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
25.01.2011


Jeg kviet meg for å gå inn på skoleplassen. Jeg visste at de kom til å være der, og de kom til å se meg. I motsetning til alle andre, syntes de det var gøy å være rundt meg, selv om det kanskje ikke var like gøy for meg. Jeg trakk pusten dypt, og gikk forsiktig inn gjennom skoleporten. Jeg smøg meg langs gjerdet, og prøvde så godt jeg kunne å gjøre meg usynlig. Det var, som vanlig, til ingen nytte. Lederen, Sondre, så meg og ropte på gjengen. ”Hey, sjekk a, pysa!” Jeg stivnet og lukka øynene fortvila. ”Har ikke jeg sagt at du ikke skal irritere meg? Hæ?” ”Jeg har ikke gjort noe” hvisket jeg. Jeg visste det var forgjeves, men jeg måtte jo prøve. ”Hørte dere? Han har ikke gjort noe!” Sondre flirte. ”Pysa har ikke gjort noe! Kanskje vi bare skal la ham løpe hjem til mamma?” Han ble avbrutt av skoleklokka. ”Vi ses i storefri” forsikret Sondre meg om med en merkelig forventning i stemmen.  

 

Jeg småløp inn i klasserommet og satte meg ned på den faste plassen min, helt bakerst i hjørnet, ved vinduet. Mens Frøken Hansen snakka, lurte jeg på hva de kom til å gjøre med meg i dag. Sannsynligvis noe smertefullt og ydmykende, som å stappe hodet mitt ned i en doskål. Eller kanskje de fant på noe helt nytt i dag? Det er litt skummelt, sånne typer er vanligvis veldig kreative. Synd de ikke kunne brukt kreativiteten sin til noe mer konstruktivt, helst noe som ikke involverte meg. Tankerekka mi ble avbrutt da Frøken Hansen sa: ”Vi har fått en ny elev i klassen i dag, han heter Christer. Vær snille med ham. Christer, du kan sitte på pulten der nede, ved siden av Lucas”. Faen. Ikke enda en. Alle de nye elevene som har kommet de siste åra, har slutta seg til gjengen til Sondre. Christer var en middels høy, mørk blond gutt med blå øyne. Han så ganske muskuløs ut, sikkert en type som trente mye. Jippi, akkurat det jeg trengte, en som kunne slå litt hardere enn Markus, Sondres høyre hånd.


 

”Hei”, sa Christer og smilte til meg da han satte seg. Jeg hilste tilbake, litt overraska over at han snakka til meg, og smilte. Kanskje han ikke var så ille? Vi ble sittende å småprate i friminuttet, og jeg fant ut at han bodde rett ved meg, så vi bestemte oss for å slå følge hjem fra skolen. Han virka som en veldig hyggelig og morsom fyr, og jeg kjente jeg ble letta over å endelig å ha en venn. Med ett kom jeg på noe. ”Du kan ikke sitte med meg i storefri,” sa jeg med lett panikk i stemmen. ”Hvorfor ikke?” Spurte han, litt skuffa. ”D-du bare kan ikke,” sa jeg, og med det hasta jeg ut av klasserommet mot nærmeste kott å gjemme meg i.

 

Jeg var ikke kjapp nok. Sondre sto bredbeint i gangen med hele gjengen bak seg. ”Der er du jo. Vi har planlagt noe spesielt for deg i dag. Jeg tror du vil like det. Eller, når jeg tenker meg om, sannsynligvis ikke!” La han til med et ondskapsfullt glis. Markus gikk fram og grep meg i armen, og dro meg med inn på guttedoen. En av gjengen dro av meg genseren, og Sondre trakk fram en kniv. ”Hold ham” kommanderte han, og to av dem tok tak i meg og holdt meg fast. De mørke øynene til Sondre glimtet farlig da han gikk mot meg med kniven i hånda.

 

Etter storefri møtte jeg Christer ved plassen min. Han ville vite hvorfor jeg ikke var i kantina i lunsjen, og jeg bare mumla til svar. Jeg merka at han kasta blikk på meg i timene, men han spurte ikke mer, noe jeg satte pris på. Vi gikk hjem sammen etter skolen, og han inviterte meg inn. Det var år og dag siden sist jeg var hos noen som ikke er familie, så jeg ble kjempeglad og sa ja takk med en gang. Huset til Christer var okkupert av det vanlige flytterotet, med diverse esker stående overalt, noen halvt utpakka, andre uåpna. I stua satt det to relativt unge mennesker, som jeg antok å være mora og faren til Christer. Jeg kunne se hvor han hadde penheten sin fra, mora var rett og slett nydelig. Ho hadde langt, nøttebrunt hår og lysende blå øyne. Ansiktet hennes var litt værbitt, og hadde en sunn glød som bare kunne kommet av mye fysisk utendørs arbeid. Faren var av den typen som så ut som om han aldri hadde sett skog. Han var høy og tynn, med tykke briller og en masse krøllete, mørkebrunt hår. Han var også pen, men ikke på samme måte som kona si.

 

Etter å ha hilst kort på foreldrene, viste Christer vei inn på rommet sitt. Han satte seg ned på senga og så alvorlig på meg. ”Hvis du skal være vennen min, kan du ikke holde ting skjult for meg,” sa han, ”hvor var du i storefri?” Jeg visste at jeg ikke kunne sno meg unna denne gangen, så jeg fortalte ham. ”Jeg var på do og ble banka opp av Sondre og gjengen” svarte jeg lavt, mens jeg studerte sokkene mine. Han hevet det ene øyenbrynet, og kommenterte at jeg ikke så særlig opp-banka ut, så jeg tok av meg genseren og viste ham kuttene. Sondre hadde ikke vært særlig tilbakeholden i dag, og hele brystkassa og magen min var full av blodige kutt. Christer gispa og så forskrekket på meg. Jeg smilte skjevt, og tok på meg genseren igjen. ”Hv..hvorfor..?” stotret han. ”Jeg vet ikke.. De har bare sett seg ut meg som et lett bytte, tenker jeg. De sier det er fordi jeg gjør dem kvalme eller noe sånt” Jeg visste hvorfor. De var homofober av høyeste rang, men det kunne jeg ikke fortelle Christer. Jeg dumpa ned på senga ved siden av ham, med hodet bøyd og sukka dypt. Skulle ønske vi kunne snakke om noe annet, det var ikke noe jeg likte å bli minnet på. Heldigvis skjønte Christer det, og begynte å snakke om prøva vi skulle ha i neste uke i stedet.

 

De neste dagene fortsatte som vanlig, jeg gikk rundt og var redd for bankinga jeg visste ville komme. Frøken merka ingenting, og var blid og glad som vanlig. Den eneste forskjellen var at Christer lyste opp hverdagen som en fakkel i mørket. Likevel fikk jeg meg ikke til å være med ham i storefri, og pilte ut akkurat så han ikke rakk å ta meg igjen før jeg traff på Sondre og gjengen. Men, en dag som jeg lå forsvarsløs og livredd på gulvet på guttedoen foran de hånende fjesene til gjengen, så jeg til min fortvilelse Christer i døråpningen. Det gjorde Sondre også. ”Neimen, er det ikke den lille kjæresten til pysa!” Han så stygt på Christer mens Markus tok tak i ham og prøvde å kaste ham på gulvet ved siden av meg. Men Christer stilte seg foran meg og glodde på gjengen. ”Hva er problemet deres? Hva har Lucas gjort dere? Hvorfor gjør dere dette?” Stemmen hans var kald og kontrollert, men hvis en hørte godt etter, kunne man høre at stemmen dirret svakt av sinne. Sondre bare hevet det ene øyenbrynet og nikket svakt mot Markus. Markus gikk mot Christer og prøvde å slå til ham, men han var enkel match for Christer, og snart lå han i bakken. Sondre syntes tydeligvis at det var hint nok for nå, for han og resten av gjengen trakk seg raskt unna. Da alle hadde gått, satte Christer seg på huk ved siden av meg. ”Går det bra?” spurte han forsiktig. Jeg nikket, og satte meg opp. ”Øh.. takk… det der var skikkelig snilt gjort.” Han smilte skjevt. ”Kom igjen, vi må ha i oss noe mat, ellers sulter vi i hjel!”

 

Ting ble litt bedre etter det. Så lenge jeg holdt meg i nærheten av Christer, holdt Sondre og Co seg på avstand, og det å holde meg rundt Christer gjorde ikke meg noen ting. Det var noe jeg hadde merka de siste dagene, jeg likte ham mer og mer for hver dag som gikk, og jeg hadde en liten anelse om at jeg begynte å forelske meg i ham. Hver gang jeg så ham, var det som om hjertet mitt hoppa over et slag, og en brusende følelse boblet opp inni meg. Jeg hadde bare lyst til å hoppe rundt og synge i ren lykkerus. Vi var sammen hver dag, på skolen og etter skolen, i helger og ferier. Jeg tenkte mer enn en gang at jeg var heldig som hadde ham, at jeg hadde en så god bestevenn. At jeg hadde en venn i det hele tatt, for bare to måneder siden hadde jeg ikke det.

 

En kveld vi hadde overnatting hjemme hos Christer, satt vi og så på en veldig skummel film. Jeg er litt pysete, og satt med en pute foran ansiktet nesten hele filmen, så nærme Christer jeg kom uten å sitte oppå ham. I en rolig del av filmen merket jeg at han så på meg. Jeg snudde meg mot ham, og så ham i de nydelige, lysende blå øynene. Jeg greide ikke å stoppe meg selv i å lene meg nærmere ham. Jeg merka at han gjorde det samme, helt til leppene våre nesten berørte hverandre. Jeg samla mot og lente meg helt inn og kyssa ham lett på munnen. Til min lettelse gjengjeldte han kysset, og han la hånda si varsomt på kinnet mitt, mens kysset bare økte i intensitet. Vi ble sittende slik en stund, helt upåvirket av verden rundt og bare nøt hverandres nærvær. Etter noen minutter trakk jeg meg rolig vekk fra ham, og så fornøyd på ham. Han så litt overraska ut, overraska, men glad. ”Nå er du min, bare min” mumla han mens han la armene sine rundt meg. Jeg la hodet på brystet hans, og slik sovna vi.

 

Mandagen etter skulle Christer til tannlegen på morgenen, så jeg gikk alene inn gjennom skoleporten. Jeg gikk og smilte for meg selv, mens jeg tenkte på helga som var. Tenk at Christer faktisk var forelska i meg også! Det var det beste som hadde hendt meg noensinne, bortsett fra den dagen jeg møtte ham, såklart. Mens jeg gikk slik og tenkte, så jeg meg ikke for og spaserte rett inn i en rygg. Jeg så opp, og ble likblek. Jeg hadde gått rett inn i Sondre. ”Neimen, er det ikke pysa? Hvor er den lille kjæresten din da, homo-faen?” spurte han, mens han så seg rundt. ”Han.. han er hos… tannlegen” stotret jeg, livredd. Et stort glis bredte seg i det motbydelige fjeset til bølla. ”Han er hos tannlegen sier du? I så fall, ses vi i storefri, lille homo-pyse” Han dro ut kniven og viste meg den. Det var fortsatt blod på bladet. Mitt blod. Jeg svelget hardt.


 

Christer skulle komme tilbake på skolen ca kvart over elleve, og ett kvarter var plenty av tid til å banke meg opp før han kom. Jeg satt i klasserommet helt til jeg måtte ut, for Frøken skulle låse. Ho merka sikkert at jeg var redd, for ho spurte om noe var galt. Jeg prøvde å smile, og svarte at alt var i skjønneste orden. Ho slo seg til ro med det, og gikk mot lærerværelset. Jeg kjente frykten komme krypende oppover ryggen og sette seg fast i magen som en vond klump. Kom igjen, tenkte jeg, Christer er borte en halv dag, og du frykter for livet ditt? Snakker om å være avhengig. Jeg smilte halvveis for meg selv da jeg tenkte på ham. Jeg må være tøff, ikke ta noe dritt fra de typene. Og med den tanken gikk jeg for å låse meg inne i nærmeste kott.

 

Ca ti minutter senere banka det på døra. Jeg holdt pusten, mens jeg hørte Sondre rope at han visste jeg var der inne, og at jeg burde komme ut, ellers ble det verst for Christer. Hadde de Christer? Hadde de drittfolka tatt Christer?! Jeg merket sinne stige, og slo opp døra til kottet. Der sto Sondre, Markus og de andre, men ingen Christer. Faen, de lurte meg. ”Neimen, er pysa sint?” tonen til Sondre var ikke til å ta feil av. Han smilte hånlig mot meg. ”Nå er ikke den lille kjæresten din her og redder deg, homo-faen” Jeg klarte det ikke mer. Jeg greide rett og slett ikke å holde det inni meg, og skrek opp i trynet hans: ”Ja, jeg er homo, hva bryr det deg?! Hva har du imot meg?! Hva har jeg gjort deg?! SVAR MEG DA FOR HELVETE!!!!” og med det løp jeg mot ham og slo ham. Hardt. Jeg la alt inn i det slaget, all frustrasjon, all redsel og ikke minst, alt sinnet som hadde hopet seg opp inni meg siden første gang Sondre og gjengen pekte ut meg som sitt offer. Sondre seilte inn i veggen og slo hodet i vinduskarmen. Heldigvis kom Christer akkurat i det øyeblikket, og stirret stolt på meg. Jeg smilte strålende mot ham. Resten av gjengen trakk seg urolig unna, og plutselig var det bare jeg, Christer og en nesten bevisstløs Sondre igjen i gangen. ”Det der var så sexy” sa Christer og dro meg inntil seg og kyssa meg lidenskapelig. Jeg kjente hendene hans gli nedover ryggen min, til de fant hva de lette etter. Jeg kunne høre Sondre uffe og oie seg ved vinduet, men der og da kunne jeg ikke brydd meg mindre. Alt jeg klarte å fokusere på, var den fantastiske gutten jeg sto, midt i gangen på skolen, på høylys dag med elever og lærere gående forbi hele tida, og klina med.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil