Olje og gass

Fakta om olje og gass, deretter et engasjerende innspill mot petroleumsindustrien.
Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2010.11.17

Olje og gass kommer av rester av døde planter og dyr. Omdanningen fra planter og dyr til olje og gass tar flere millioner år. For å få opp oljen kan man f.eks bruke store oljeplattformer, så går oljen videre til oljeraffeneriet og destillasjonstårn. Man bruker oljen til mange ting som transport, oppvarming og kjemikalier, men også mye til energi. Av olje kan det bli miljø skader, og en stor skade kan være oljesøl.

 

Råolje og gass blir til ved at bitte små rester av dyr og planter som levde i havet for ca.150 milloner år siden. Disse restene synker ned på havbunnen. Noen av dem blir brutt ned, borte og forsvinner, mens andre blir dekket med slam og leire. De detter på havbunnen lag på lag. Nede på havbunnen er det ikke oksygen slik at nedbryterne i økosystemet ikke får gjort arbeidet, og da blir det en veldig langsom omdanning. Først blir oljen og gassen til kerogen før det omdannes videre til olje og gass. Om det blir olje eller gass er avhengi av hvor mye trykk og tempratur det er der nede.

 

Bevegelser i jordskorpa førte til forskyvning av lagene, det ble da dannet feller for olje og gass. Petrolumen som dannes er som lommer eller porer slik at oljen lagres inne i disse små porene. En forkastningsfelle, der olje og gass er fanget under takbergarten.

 

Noen av den oljen som ligger i disse lommene vil etter hvert klare å komme seg ut og opp av vannet. I ”gammledager” var det den oljen som hadde klart og kommet seg opp som ble brukt, fordi de ikke hadde muligheten til å gjøre det slik vi gjør i dag. I dagens samfun bruker vi masse olje og gass. Og vi bruker spesial ting til å få opp oljen som f.eks oljeplattformlene og lange gasskabler som ligger på havets bunn.  Da er det eksperter fra flere fagområder som arbeider sammen slik som geolog, for komplisert oljeleting og utvinning. Olje feltene i norke farvann produserer både olje og gass, men siden norge bruker fornybar energi eksporterer vi mye gass til feks Storbritanina og resten av europa.

 

Olje og gass er en blanding av kjemisk forbindelse som kalles hydrokarboner. Råoljen blir fraktet til et oljeraffneri som varmer oljen så mye at det blir til gassform. Gassen blir ledet til et høyt destillasjonstårn. Der blir de hydrokarbonene med høyest kokepunkt kondenserer til væske først, mens de hydrokarbonene med lavest kokepunkt forstsetter å stige. Det er flere tappesteder gassen går ut etter kokepunkt og dermed skilt fra hverandre. F.eks gassen har kokepunkt på -160 grader, mens asfalt har på over 350 grader.

 

Selv om mye av gassen og oljen vi bruker går opp i røyk, brukes mye av oljen/ gassen. Til oppvarming, alt transport, fett og smøroljer og til kjemikalier. Det aller meste v olje/gassen brukes rett å slett til å skaffe oss energi, det kalles fossil brensel.

 

Når man brenner fossilt brensel blir det CO2 som er en klimagass. Klimagassene legger seg opp ved atmosfæren og hindrer varmestrålingene å komme fra jorda til verdensrommet. Og det kalles drivhuseffekten. Når strålene treffer jorda skal den egentlig ”sprette” vekk fra jorden igjen, men det stoppes p.g.a. drivhuseffekten og blir værende på jorda. Varmestrålingen oppvarmer luftmolekylene som utsender varme og igjen medvirker til at oppvarme jordoverflaten. Denne effekten påvirker klimaet som ekstremvær.

 

De naturlige utslippene av CO2, blant annet fra planter som råtner, er mye større enn de menneskeskapte. Likevel er mennskeskapte CO2  værre. Naturens egne utslipp inngår nemlig i et kretsløp av karbon mellom atmosfæren, havet og plantene på landjorda. For eksempel gir både råtnende trær og dyrs og menneskers utpust utslipp av CO2, mens levende planter og trær tar opp igjen tilsvarende mengder CO2 gjennom fotosyntese. Når vi brenner fossile brensler, tilfører vi atmosfæren karbon som ikke tidligere var del av kretsløpet. Karbonet kommer fra lagre nede i bakken eller havbunnen som ellers ville blitt liggende i all overskuelig framtid. Når vi brenner kull, olje og gass blir det derfor mer karbon i kretsløpet. Dette gir et overskudd av CO2 som blir værende i atmosfæren i lang tid. Co2 utslipp kan gi konsekvenser som global oppvarming, da vil blant annet at isen rundt syd- og nordpolen smelte, man vil også få endrede nedbørsmønstre, og vindene vil skifte og det kan gi  enn enda dårligere forhold for jordbruk.

 

Det er ikke bare det som kan gi miljøskader. Fra man tar opp oljen eller hvis den går opp selv, til vi får brukt den forurenser man, som oljesøl og oljekatastrofer. Naturen kan klare å reparere oljesølet selv, men hvis det er for store oljeflak på havet blir det vanskelig. Da kan man bruke lenser for å hindre oljen i å komme til land og deretter suge opp oljen. Eller så kan man sprøyte kjemikalier på oljeflakene slik at oljen blir blandbar og kan blande seg med seg med vannet, eller så kan oljen trekke til seg de kjemiske stoggene og det bli til en seig masse som synker til bunn. Altså dette kan bli mye forurensinger med olje og gass.

 

Oljen og gassen vi bruker i dag til f.eks energi blir dannet for ca 150 mill år siden av rester av planter og dyr. I havet. Når oljen kommer opp blir den bearbeides slik at oljen blir til fler ting man trenger fra oppvarming til transport. Oljen blir til fossilt brensel. Oljen kan føre til masse forurensinger og kan påvirke miljøet ved f.eks ekstremvær. Det har vært mye diskusjoner om olje og forurensinger, som biodisel og oljeborring. Det var jo en debatt for ikke så veldig lenge siden om at man skulle stoppe oljeborring i Lofoten og Vesterålen. Det er en nettside om  dette som heter stoppdem.no, og det er det ungdom som står bak. Dette er hva dem har skrevet som info på siden :

 

DET ER PÅ TIDE Å SI STOPP!

Det er på tide at politikerne tar et oppgjør med landets verste klimabøller. Kampanjen StoppDem.no er begynnelsen på slutten for oljeindustrien. Bli med! Sammen skal vi kutte norske klimagassutslipp. Gjennom StoppDem.no kan du være med å stoppe oljelobbyen!

 

Natur og Undgom

Det er Natur og Ungdom som står bak kampanjen Stopp dem. Natur og Ungdom er Norges eneste miljøorganisasjon for ungdom, og har over 6000 medlemmer over hele landet. Vi jobber for å stoppe klimaendringene og å ta vare på naturen. Spørsmål, innspill eller synspunkter til kampanjen kan sendes til Natur og Ungdom på epost [email protected].

 

Mer om klimaendringene

Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Det haster å redusere klimagassutslippene. Klimaproblemet kommer fordi vi mennesker bruker fossile brensler som olje, gass og kull. Vi kan ikke løse klimaproblemet uten å produsere mindre fossilt brensel. I Norge forurenser oljeindustrien mer enn noen andre. Likevel har politikerne så langt gjort lite for å begrense utslippene fra oljevirksomheten. De sier de vil være miljøvennlige, men lar oljeindustrien forurense som de vil. Hvorfor skal det være sånn at de som forurenser aller mest, og som har aller mest penger, skal slippe aller billigst unna?

 

Kanskje man bør tenke mer på fornybar energi som vannkraft og vinnkraft i fremtiden?

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst