Søk i stiler
 

Den uforklarlige massakren


Novelle/fortelling med morsomt sluttpoeng.
Sjanger:Fortelling
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Andre fortellinger


Frank så på klokka. Ti på elleve. Han så stirret rundt seg i det mørke, triste og lite stilfulle kontoret sitt. Han hadde ikke fått et oppdrag av sjefen på aldri så lang tid......,sukk. Han fikk sporadisk tanker og drømmer hvor han forestilte seg han i et annet og mer akademisk yrke. Lege, advokat, lærer.....heh, han måtte le litt for seg selv.

 

Plutselig ringte telefonen, og vips så var han ute av drømmeland. -Ja, det er privatetterforsker Frank Grende? Det var sjefen. Han fortalte at det hadde blitt begått et mord på pub’en. Frank fikk videre instrukser om tid og sted. -Okey, jeg kommer med en gang. Ute var det vinter, og snøfnuggene formelig danset foran de skarpe lyktene for deretter å legge seg som et slags teppe over byen. Da han kom ned til pub’en var der en lukt som var som et slag i ansiktet. Han ba noen politibetjenter om å lufte ut, og det ble gjort. 10 minutter senere kunne han inspisere åstedet. Da han kom inn lå det lik strødd rundt;Frank brakk seg av dette uhyggelige synet. Likene var relativt knust, og de lå å badet i en blodpøl. Han hadde aldri sett noe liknende -Dette var nok en sak for høyere autoriteter, tenkte Frank. Han tok seg av noen formaliteter der nede og gikk raskt opp til kontoret sitt. Han tok en telefon til en venn i det føderale byrået i landet, men alt han fikk av ham var tja..., nei..., vi har litt mye å gjøre nå. -Hrmf, mye å gjøre...., tenkte Frank da han hadde lagt på. Han tok frem bildene fra åstedet og tok dem i øyesyn. Etter omhyggelig gjennomgåing kom han frem til en konklusjon; ofrene var blitt brutalt myrdet av en gjenstand så stor at det nærmest var umulig å bære.

 

Han gikk i et par dager og funderte over saken. Fire dager etter den første massakren ringte telefonen. Det var sjefen. Nok engang var et mord blitt begått nede på pub’en. Men etterforsker Grende hadde mistanke om mer enn bare ett mord. Han gikk straks ned. Også denne gangen var det denne lukten og måten disse stakkarene var drept på var heller ikke forandret. Og han hadde rett, en blodig massakre hadde funnet sted nå også. Hovedforskjellen fra forrige gang var at denne gangen var det et vitne. Det var en ung pike. Frank startet forhøret med en gang. -Ja, altså... jo, jeg var akkurat ute da det skjedde, da, så... -For et håpløst vitne, tenkte Frank.

 

Da Frank hadde gjort unna sin jobb der nede, bestemte han seg for heller jobbe videre med saken på kontoret, ettersom omgivelsene der var mye mer trivelige. Straks han kom ut på gaten gikk det opp for ham.... Men... hvis det han trodde var riktig var det mange liv på spill. Inkludert hans eget.... Han kastet fra seg stresskofferten i snøen og formelig fløy tilbake til pub’en. Han måtte bare sjekke. Redselen var stor da han så det -Alle ut!, skrek han. Men....det var for sent. Han visste det. Gasslukten spredde seg i rommet. Han kunne ikke lenger puste.

 

SCHMACK!!!!!!

 

Fru Olsen hadde vært plaget av fluer i hele dag. Nå hadde hun drept den siste. I barskapet. Hun stod der med mordvåpnene i hendene; en boks myggspray og en fluesmekker.



Teksten er hentet fra Daria.no, www.daria.no