Innholdsfortegnelse

Innledning

Hvordan har Norge blitt et rikt land?

Vann

Hav

Petroleum

Avslutning

Kilder

 

Figur 1: Et bilde av Troll A plattformen

(http://farm3.static.flickr.com/2323/2258469591_62a2524c17_o.jpg)

 

Innledning

På starten av 1800 tallet var Norge et lite og stusselig land, med sine 880 000 innbyggere. Ca. 80 % av de jobbet innen primærnæringen. Dvs. at de levde mest av jordbruk, fiske og skogsbruk. Men i dag er Norge et av verdens rikeste land med over 4,5 millioner innbyggere, hvorav kun ca. 3 % arbeider i primærnæringen. Altså har Norge gjennom de siste hundre år gått gjennom store forandringer både når det gjelder hovednæringer og velstand. I denne fagteksten skal jeg skrive om hvordan Norge har blitt et rikt land. Med ”rikt” mener jeg da høy materiell levestandard. Siden dette temaet er stort og komplekst, vil jeg avgrense oppgaven min til å fokusere på de viktigste faktorene som har bidratt til at Norge har blitt et rikt land. Selve problemstillingen blir da ”Hvordan har Norge blitt et rikt land?”.

 

Hvordan har Norge blitt et rikt land?

 

Vann

Det har alltid vært en spesiell resurs Norge har hatt mye av. Og det er vann. Norge har alltid utnyttet denne resursen, fra de første vannhjulene til store kraftstasjoner. Grunnen til at Norge er spesielt egnet til å benytte seg av denne resursen ved f. eks en kraftstasjon er at Norge har mange fjell og mye nedbør, så vannet bygger opp energi når det fyller opp bassengene. Det er på grunn av at Norge kan produsere sin egen elektrisitet at energikrevende industri kunne starte for alvor.

 

En av disse industriene er Norsk Hydro. I 1903 i Kristiania demonstrerte Kristian Birkeland sin ”elektriske kanon” for fint folk. Men da han skulle avfyre kanonen skjedde det en kortslutning som endte med en eksplosjon. Men Birkeland observerte at under kortslutningen ble det laget en ”lysbue”. Senere oppdaget Birkeland at hva som skjedde var at lysbuen binder nitrogenet i luften så det ble produsert nitrogendioksid (NO2). Nitrogendioksid er en gass du trenger for å lage ammoniakk. Og ammoniakk er et stoff som bruker i kunstgjødsel. Senere så møtte Kristian Birkeland Samuel Eyde, som var en kjent norsk industrimann. Etter møtet grunnla de Norsk Hydro, som først og fremt skulle lage kunstgjødsel. Og siden du trenger en ”lysbue”, er det en veldig energikrevende prosses, så fabrikkene som produserte kunstgjødsel lå gjerne nærme kraftverkene som oftest var i daler. På tidlig 1900-tallet var det stor etterspørsel etter kunstgjødsel, så Norsk Hydro tjente store penger på dette, og som de deretter kunne investere i annen industri. Dette var en viktig del av den norske industriliseringa.

 

Norsk Hydro og andre selskap benyttet også den billige energien til metallurgisk industri, som for eksempel produksjon av aluminium og magnesium. Dette skapte mange arbeidsplasser og grunnlag for nye store lokalsamfunn rundt om i Norge, som for eksempel Sunndalsøra og Høyanger.

 

Figur 2: Et bilde av Norsk Hydros emblem

(http://www.ikm.no/stream_file.asp?iEntityId=1932)

 

Hav

Vi har ikke bare utnyttet vannet ved kraftverk, vi har også utnyttet Norges lange kystlinje ved å ha det som en gang var en av vedens største, og mest moderne handelsflåte. Når Tyskland okkuperte Norge i 9. April 1940 hadde Norge over 1 000 skip, og over 25 000 sjøfolk. Dette var da verdens 4. største handelsflåte. En handelsflåte er en betegnelse for et lands passasjer- og lasteskip. Marinen og fiskeflåten kommer ikke inn i betegnelsen handelsflåte. Handelsflåten skaffet Norge store inntekter.

 

Når vi snakker om hav, må vi ikke glemme fiskerinæringen. I dag er fisk og fiskeprodukter Norges nest største eksportvare. Spesielt, så har oppdrettsnæringen vokst kraftig i moderne tid.

 

Petroleum

25. februar 1958 sendte Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) et brev til Det Kongelike Utenriksdepartement om at det finnes ikke noe kull, olje eller svovel på norsk kontinentalsokkel. Men det var ikke laget noe avtale om hvor stor del av Nordsjøen Norge eier, og hvor stor del f. eks Storbritannia eide. Så det var ikke noen grenser hvor man kunne bore etter olje til havs. Så for å slippe framtidlige konflikter ble Norge, Storbritannia, Nederland, Danmark og Tyskland 1965 enige om grensene (se figur 3).

 

Figur 3: Et bilde av landegrensene i Nordsjøen

(http://www.kulturminne-ekofisk.no/modules/module_123/templates/ekofisk_publisher_template_category_2.asp?strParams=8%233%23%23839&iCategoryId=410&iInfoId=0&iContentMenuRootId=&strMenuRootName=&i
SelectedMenuItemId=1235&iMin=523&iMax=524)

 

Men i 1959 i Groningen i Nederland ble det funnet et gassfelt. Da begynte andre oljeselskaper om å interessere seg om Nordsjøen. I 1962 begynte selskaper å interessere seg om Norge. Det var mange som søkte om å få lov til å prøvebore etter olje i Nordsjøen. En av dem var bl.a. Phillips. Siden det var flere selskaper som skulle bore etter olje, ble de tildelt egne plasser for å lete etter olje. De første boringene ble gjort av den Phillips eide ”Ocean Traveler” i 1966. Men gjennombruddet kom ikke før 23. desember 1969 da ”Ocean Viking” (en borerigg Phillips eide) fant olje på det som ble kalt Ekofisk feltet (se figur 4). Men produksjonen begynte ikke før på 70-tallet. På 70-tallet ble det også funnet andre olje- og gassfelt.

 

I 1979 ble Trollfeltet oppdaget av Shell. Troll er for det meste et gassfelt, som inneholder ca. 40 % av norske samlede gassreserver på norsk kontinentalsokkel. Men det er også olje der.. Riggen som skulle bore etter olje på Troll-feltet heter Troll-A (Se figur 1). Den er 472 meter høy, og veier 656 000 tonn, og er verdens høyeste struktur som er flyttet av mennesker. Troll var bygget i Norge, og er et eksempel på hvordan Norge har gått fra primærnæringer og over til avansert teknologi i verdensklasse. Oljeproduksjonen på Troll var i 2002 400 000 fat olje pr. døgn. Olje- og gassproduksjon utgjør i dag Norges største inntektskilde, og er en vesentlig grunn til at vi kan kalle oss et rikt land.

 

Figur 4: Et bilde av de forskjellige feltene i Nordsjøen (NRK: ”Oljeeventyret”)

 

Avslutning

I denne fagteksten har jeg skrevet om hvordan Norge har blitt et rikt land materielt sett. Jeg har fokusert på det som jeg mener er noen av de viktigste medvirkende faktorene til at Norge har fått store inntekter og dermed bygd seg opp rikdom. Spesielt, så har jeg nevnt vann, hav, og petroleum som viktige naturressurser og forutsetninger for denne rikdommen. Men, man må også huske på andre viktige forutsetninger for denne velstanden: demokratisk styresett og fordeling av godene til alle, samt en fornuftig forvaltning av inntektene.

 

Kilder

Fagertun, F., 2007: Monitor 2 Historie Grunnbok, Cappelen forlag, Oslo.

 

http://www.kulturminne-ekofisk.no/modules/module_123/templates/ekofisk_publisher_template_category_2.asp?strParams=8%233%23%23839&iCategoryId=410&iInfoId=0&iContentMenuRootId=&strMenuRootName=&i
SelectedMenuItemId=1235&iMin=523&iMax=524 , (23.03.2010)

 

http://www.statoil.com/no/About/History/Oilnorway40years/Pages/default.aspx, (23.03.2010)

 

http://www.tu.no/nyeteknologier/article58365.ece, (23.03.2010)

 

Nes, O.-M, 2010: Muntlig informasjon.