Drømmetypen

En kort flørt med drømmetypen.
Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2010.06.08

Sindre var borte for godt no. Deira litle eventyr utgjorde mange tankar. Han vinka, Angelika så at han var tristare enn han ville innrømme. Ho visste frå første øye kast at han berre kom til å bli enda eit stolt minne. Han hadde gyllent, tykt og bølgjete hår, kinnskjegg og store, mørke auge, som utgjorde eit alvorlig uttrykk. Smilet var eit av dei nydeligaste smila eg har sett.

 

Laurdag kveld satt Angelika saman me ein gjeng i stua på hotellet. Nynnar litt på songane som blir spilt, og pratar om dagen som har vore. Etter ei stund kjem han. Dumper sånn heilt tilfeldig ned mellom ho og kompisen sin, og i det same er dei i prat. Venninna til Angelika snur seg meir og meir bort, og skjønner at slaget er tapt. Ho, derimot, har nådd målet sitt som ho ein stund hadde funnet umulig, å bli kjent med Christer.

 

Angelika skjønna med ein gong kva type han var. Han er stolt og tøff i trynet, men myk og snill innerst. Ho har ikkje lagt merke til at alle har gått. Då det berre var dei to som satt igjen fortel Angelika han at ho lik å dikte, noko ho elles vill halde for meg sjølv. Christer ber Angelika om å få høre noko.

 

Det var då ho fekk sjå han smile på ordentlig, det var eit heilt nydeleg smil. Eg las diktet om "Drøymen". Kanskje tilfeldig, kanskje ikkje? Han sa ikkje stort, han berre stirer tankefullt ut i lufta. Kvifor hadde ho fortalt noko som var så personleg til Christer? Angelika følar seg naken der ho sitter i stillheita. Helt plutseleg spør han, "vil du danse?", ho blei litt skjelven i føtene men nå kunne hun få ein sjans så ho svarte ”gjerne. "

 

Ho skulle aldri gå og legge seg den naten, og det skulle ikkje Tore heller. Før natt blir til dag, blir han invitert med på rommet til Angelika. Christer seier han er så svolten at han ikkje kjem seg opp på sitt eiga rom, så han takker ja. Angelika trudde det rett og slett ikkje, Christer hadde blidt med henne på rommet. Ho la seg på senga, og augo hennar lukker seg, men ho kunne føle blikket hans retta på meg. Han granskar henne.

 

Ho tenkte heile tida om ho var god nok for han? Holdar ho mål? Ho er overraskande rolig og tenker at han får ta ho som ho er. Angelika er er lei av å kjempe. Forsiktig opnar ho augne, bruker alle kreftene ho har på å halde dei opne. Ho stirer på han, granskar Christer tilbake. Angelika er som i transe. De blei liggande sånn i ei evigheit. Uttrykksfulle augar retta mot kvarandre. Har Christer glemt at han var svolten? Eller er han kanskje mett no?

 

Dagen etter blei det ikkje sagt så mykje mellom mellom dei. Christer satt i stolen foran Angelika, men dei er like tause begge to. Ho var redd for at det ho sa ville komma feil ut, og han var redd for å si for mykje. Den tida når ingen av dei snakka kastet dei eit lengtande blikk og et beskjedane smil til hverandre. Christer og Angelika viste like godt at tiden renner ut, sakte men sikkert.

 

Angelika tenkte på det, tida renner ut og ho kom aldrig til og høre stemmen hans igjen. Dei berre vinket. Vinking kan si alt eller ingen ting. Angelika's stemme sa alt. Ho hadde vokst dei siste dagene. Ho hadde blitt kjent med Christer, på ein annerledes måte. litt utpå ettermiddagen piper mobilen til henne. " 'han' forelsket seg i henne.

 

Ho kunne dikte. " Angelika visste at det beste berre var og avslutte det heile med ein gong før det blei noko meir, det ville berre føre til sorg frå begge partar. Ho visste det, der innerst inne eit sted, og ho beholdt sin stoltheit og mystikk. Deres fine tid saman var over for godt. Det måtte dei bære godta, det var forbi då dei vinket.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst