Søk i stiler
 

Hvordan finne olje og gass?


Artikkel som forteller om de aktuelle metodene for å få opp olje og gass fra Nordsjøen.

Karakter: 5

Sjanger:ArtikkelLastet opp:20.05.2010
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Olje og gass
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Proskjekt i naturfag Februar 2009 av Vilde, Karoline, Malene, Sudjan, Mats og Hugo

 

Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.

 

Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.

 

Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.

 

For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.

 

For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.

 

For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.

 

I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.

 

Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.

 

Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.

 

Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

nyttig infromasjon
01.11.2018 12:08

Bra!
57
anbefalinger
Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.

:D
31.05.2012 11:32

Bra!
48
anbefalinger
bra skrevet mye info  Very Happy :-D  Smile :-\)

Meg..
17.04.2012 10:45

Bra!
37
anbefalinger
Bra skrevet! dette fikk meg til å forstå litt av hva og finne olje og gass er for noe  Wink ;-\)  Smile :-\)

COOLBOOY69
03.01.2014 13:14

Bra!
31
anbefalinger
Dette var en super teks

Patrik
11.02.2013 13:21

Bra!
14
anbefalinger
Hva er kildene dere brukte

lille petter edderkopp
14.11.2013 17:59

Bra!
10
anbefalinger
hele teksten var bra, men jeg lettet etter noe mer om hvordan der påvirket Norge, og dette handler bare om oljeborring

Jens
03.02.2014 19:28

Bra!
7
anbefalinger
Grei og ryddig

heh
11.01.2018 20:19

Bra!
2
anbefalinger
En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk \'varsle\' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

fgfgfg
01.11.2018 12:10

Bra!
0
anbefalinger
Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.

sdfsdfsf
01.11.2018 12:10

Bra!
0
anbefalinger
Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.

nyttig informasjon
01.11.2018 12:11

Bra!
0
anbefalinger
Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter med svært lite miljøfarlige stoffer.



Etter at det er utført en letebrønn og det er påvist olje og gass på havbunnen under et begrenset område er neste steg å begynne å bore på utvalgt område for å hente opp oljen som deretter blir sortert i et oljerafferneri, noe som vi ikke skal gå nermere inn på.



Dette ‘løpet’ har i Norge foregått siden de fant ekofisk lille julaften 1969. Olje og gass finnes på havbunnen og hentes opp ved å sende seismiske båter ut på vannet for å finne ut hvor videre undersøkelse skal finne sted. Etter denne undersøkelsen er gjort går geologene utifra de geologiske modellene videre til leteboring på de stedene det er mest aktuellt å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt i oljefeltet.Norge har vært så heldig at undergrunnen vår er full av olje og gass rikdommer. Historien om hvordan olje og gass kom til Norge er en spennende historie, men like spennende er det hvordan vi finner disse rikdommene. I denne artikkelen skal vi vise metodene og ideene bak olje og gass-leting og forklare litt om hvordan de blir utført i praksis og hvilke resultater de gir.



Det første steget man tar når man skal lete etter olje er å få tak i en geologisk modell som forklarer hvorfor geologene tror det kan være olje der (kildebergart, reservoarbergart, osv). Det neste steget som må gjøres er seimetiske grovundersøkelser hvor det blir ‘skutt seismikk’ over et stort område. Videre blir det skutt mere detaljert seismikk for å studere detaljene i undergrunnen på de aktuelle områdene.



Når dette er gjort må det fremdeles bores(leteboring) for å kunne fastslå om det faktisk er olje og gass i området. Dette tar opp til ett år og kostnaddene er dyre for å starte en letebrønn. Dette utføres ved at det bores et hull i bakken som ingeniørene kan skaffe seg både loggresultater og kanskje også en oljetest om de er heldige.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene det som kalles seismiske undersøkelser. Seismisk brukes til å lete etter hydrokarbonansamlinger. Seismikk er også viktig for å utvikle nye olje- og gassfelt, og ikke minst for å styre produksjonen.



For å finne olje og gass utfører oljeselskapene seismiske undersøkelser. Dette skjer i Nordsjøen med spesialutrustede skip. Skipene har et instrument som sender ut en kraftig lydbølge. Lydbølgen går gjennom vannet og ned i berggrunnen som er under havbunnen. På grensen mellom to forskjellige bergarter, som for eksempel sandstein og leirskifer, vil en del av lydbølgen bli reflektert tilbake. Den reflekterte lyden fanges opp av noen mikrofoner som henger på slep bak skipet. Dybden til de forskjellige bergartslagene kan beregnes om man måler tiden som går fra lyden sendes ut fra kilden til den registreres av mikrofonene. Grunnet store mengder seismiske data kan oljeselskapene kartlegge bergartene i dypet i stor detalj. Ut ifra resultatene etter en seismisk undersøkelse ser de på den geoloiske modellen som er resultatet av undersøkelsen og diskuterer hvor den videre oprasjonen skal utføres ettersom hvor det er bevist rikdommer.



For å finne ut om det faktisk er olje og gass etter at en seismisk undersøkelse må man utføre et letebor for å finne nøyaktig bevis på at det er olje og gass. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner er de første brønnene som bores for å se hvor det er størst sjanse å finne olje og gass. Avgrensningsbrønner bores for å bestemme avgrensningsområdet hvor det er størst prosent og sjanse for å finne olje og gass og hvor det er mest utbredt.



I gjennomsnitt er 60 prosent av den norske kontinentalsokkelen åpen for leteboring. Antall letebrønner som bores varierer ofte betydelig fra år til år. Letebrønner bores fra flyttbare borerigger eller boreskip.

Etter en periode med lav aktivitet tok prosenten på påbegynte letebrønner seg opp i 2007, og i 2008 ble det satt ny rekord med 56 påbegynte letebrønner.



Leteboring medfører utslipp til luft og sjø. Disse utslippene skjer i forbindelse med kraftgenerering på riggen. Mengden kjemikalier som slippes ut ved leteboring består i hovedsak av produkter m


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.081 sec - 1 pageviews