Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Arbeidskravsanalyse i fotball

Arbeidskravsanalyse i fotball

Gjør rede for og begrunn en arbeidskravsanalyse i fotball.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
06.05.2010
Tema
Fotball


For å bli en god fotballspiller er det mye som kreves både fysisk og psykisk. Her er det da prat om å kunne tenke rett og å kunne utføre handlingene rett. Altså lønner det seg å ha en god og variert fotballferdighet. Planlegging av trening danner jo grunnlaget for presentasjonsutviklingen i idrett, og dermed er det viktig å være klar over hva som kreves for å «nå toppen», og hvor man selv ligger i forhold. Dette for å kunne oppnå ønskede resultater. Det finnes mange forskjellige idretter, og dermed stilles det mange forskjellige krav. Hadde man sammeliknet kravene til en som driver med langrenn og en fotballspiller, ville man fort ha sett at det er forskjellige krav å ta hensyn til når det gjelder hvilke treningsmetoder og treningsformer de velger å bruke i oppkjøringen før konkurranseperioden, i konkurranseperioden og i «hvileperioden».

 

Har man mål om å bli en god fotballspiller, er det sinnsykt mye man må ta hensyn til før man begynner treningen. Her kommer treningsplanlegging godt inn i bildet, dersom man vil ha best mulig utbytte av treningen. Dersom treningen er planlagt, er det større sjanse for at man når de målene man setter seg. Det å nå mål, er med på å øke motivasjonen videre. Man skjønner altså at treningsplanlegging er nødvendig.


 

I fotball er det visse krav som gjelder sterkere enn andre krav. Altså er det naturlig å lage seg en arbeidskravsanalyse som forklarer hvilket krav idretten har.

 

I de fleste idretter er det disse viktige kravene det vil dreie seg om:

- Fysiske egenskaper som utholdenhet, styrke, bevegelighet, spenst og hurtighet

- Koordinative egenskaper

- Teknikk

- Taktikk

- Psykiske egenskaper

- Sosiale egenskaper.

 

Det eneste som er forskjellig fra idrett til idrett, er hvordan man vektlegger hvert krav. Mens noen kanskje ser på teknikk som viktigste krav, ser kanskje andre på de fysiske egenskapene som viktigste krav.

 

Det neste trinnet er å finne ut hva disse kravene innebærer. Hvorfor er dette kravet viktig? Hva må jeg gjøre for å klare å nå dette kravet?

 

I dette tilfellet kan det være meget lurt at utøveren kjenner seg selv og hva han/hun er god for. Dersom ikke utøveren gjør det, vet jo ikke utøveren hva hun eller han skal trene på for å bli bedre. Dette kan både ende i overtrening eller for lite trening. Det kan altså være lurt å lage seg sin egen kapasitetsanalyse, der utøveren sammenlikner sin kapasitet med arbeidskravene i idretten. Her får utøveren altså svar på hva som er de svake sidene og de sterke sidene hans/hennes. I dette tilfellet vil det være lurt av utøveren å gjøre testing underveis i treningen, for å måle fremgang. Disse testene burde være relvante i forhold til hva man har lyst å forbedre seg på i forhold til arbeidskravene.

 

Før man skal begynne med treningsplanleggingen er det også viktig å vite om de forskjellige treningsprinsippene. Treningsprinsipper er altså de grunnleggende reglene som gjelder for trening, slik at man kan oppnå det man ønsker med treningen. Her er det da snakk om:

 

- Individuell og helhetlig stimulering: Som da vil si at treningen legges opp slik at den sikrer best mulig utbytte for alle som deltar. Når det gjelder fotball mener jeg det er uhyre viktig for en trener å legge opp treningen slik at alle utøvere velger å delta, og at alle får noe igjen for det. Dette øker treningslyst og iver. Det neste prinsippet er «solid treningsgrunnlag». Før man begynner med hardtrening, er det viktig at man driver med grunntrening/basistrening slik at man danner seg et treningsgrunnlag for å fortsette videre. Altså man blir «trent for å trene». Veldig viktig for all trening for å oppnå god presentasjonsevne og det virker skadeforebyggende. Når man skal begynne å trene er det også viktig at man har rett belastning og tilpasning. Altså at man er flink å tilpasser treningen slik at belastningen enten funker hardere eller like hardt som forrige trening på kroppen. Cellene i kroppen tilpasser seg etter hver treningsøkt, så dersom man har et godt treningsgrunnlag vil kroppen tåle mer enn man er i dårlig form. Man må altså hele tiden tilpasse seg stadig økende krav. Dette er en forutsetning for fremgang.

 

Her kommer også det med totalbelastning inn. Man kan ikke bare regne treningen som belastning. Her spiller alle andre faktorer inn, som f.eks skole, kosthold, arbeid, helsetilstand, resititusjon osv også inn. Alt er med på å påvirke deg fysisk og psykisk. Belastningen på treningsmengden varier også i forhold til varigheten, intensiteten og hyppigheten på treningen. Altså jo roligere du trener, jo mindre belaster du kroppen. Variasjon er alltid viktig i trening for å ikke bli lei av å trene. Variasjon virker stimulerende både fysisk og psykisk. Man varierer trening ved å veksle mellom ulike former for trening og f.eks hvor treningen foregår. Det er også viktig med progresjon i trening, som da vil si gradvis økning. Presser man på for hardt til å begynne med, kan man ende opp med skade. Treningen burde altså bygges opp trinnvis og man burde ta hensyn til de forutsetningene du har og den treningen du har gjennomført tidligere. Man burde også drive med spesifikk trening, som vil si at treningen man driver med burde ha likhet med det man trener for. I fotball f.eks, vil det være naturlig å trene mye på teknikken, som f.eks finter, skudd, taklinger osv, siden det har mye å si for videre fremgang. Hele tiden mens man trener er det kjempe viktig å ha kontroll. Og det er her vi kommer inn på hvor viktig treningsplanlegging er. Før, under og etter en treningsperiode er det nyttig å vurdere treningen sin for å kontrollere om man har nådd eventuelle mål, hva man burde trene mer på, hva man kanskje kan trene mindre på, burde man kanskje trene annerledes? Osv.

Alle disse treningsprinsippene burde man ta hensyn til, fordi de har en stor betydning på presentasjonsutviklingen i all idrett.

 

Samtidig må man også vite at resititusjon har så ufattelig mye å si for hvordan du presterer i din idrett. Man er avhengig av mye og god restitusjon for at kroppen skal få fordøye den belastningen kroppen ble utsatt for under treningen, og at kroppen skal klare å tilpasse seg disse nye «kravene» du har gitt. Hvor lang restitusjonstid man trenger, avhenger selvsagt av intensiteten og varigheten på treningen, utøverens trenings og helsetilstand og hva slags restitusjonstiltak man velger å bruke. Det finnes mange forskjellige måter å resituere på, men den mest anbefalte måten er nok å få nok søvn og spise riktig. Resultatet av en gunstig kombinasjon av belastning og restitusjon blir en etterfølgelnde periode med overskudd og en presentasjonevne som er bedre enn før treningen. Dette kalles overkompensasjon. Dersom kombinasjonen blir gjennomført med stor belastning og restitusjon blir som regel presentasjonsevnen påvirket i litt ekstra gunstig retning, og denne ekstra økningen kalles superkompensasjon.

Altså kan man se hvor mye restitusjon spiller inn, dersom man ønsker seg fremgang i idretten.

 

Alle disse treningsprinsippene burde man ta hensyn til mens man trener. Dette kan nesten anses som like viktig som kostholdet. Mat har så sinnsykt mye å si for kroppen. Man trenger hver dag de forskjellige næringsstoffene fett, proteiner og karbohydrater. Et riktig kosthold er med på å øke den fysiske kapasiteten, det gir raskere restitusjon, styrker den mentale kapasiteten, styrker immunforsvaret og bedrer helsa generelt. Energibehovet er langt annerledes på dager du trener og dager du ikke trener. Mange pleier vanligvis å gjøre det slik at de spiser mye dagene før konkurranse, slik at de skal ha ekstra energi til konkurransedagen. Likevel er det like viktig å få i seg sunn og god mat selve dagen også. Karbohydrater er kanskje mest egnet da kroppen ved en stor mengde vil velge disse ved alle aktiviteter som har større intesitet enn hurtig gange eller rolig jogging. I tillegg til mat er det også viktig å drikke regelmessig, og det er anbefalt rundt 2-3 liter hver dag. Selvsagt avhengig av hvor mye du trener. Trener du mer, burde du drikke mer. Energi trengs altså for at de forskjellige delene av organismen skal holdes ved like, vokse og fungere som normalt.

 

Vurder treningsformer og metoder som har betydning på presentasjonsutviklingen i denne idretten.

 

For å bli god i fotball er det viktig å ha god utholdenhet. Dette fordi det er mye springing frem og tilbake på banen. Det er den aerobe utholdenheten som spiller en størst rolle i fotball, dette fordi man som regel alltid får pauser til å hente seg inn igjen. Den anaerobe utholdenheten blir også brukt, da man ofte må spurte. Aerob utholdenhet er et av de viktigste kravene i fotball, og det er derfor naturlig at man legger opp mye utholdenhetstrening før en fotballsesong. For å trene den aerobe utholdenheten ville jeg da ha kjørt en del kontinuerlig arbeid, som f.eks langkjøring. Men også intervallarbeid (Naturlig intervalltrening,kortintervall). Dette burde man variere på, da begge treningsmetoder funker bra. Selv om langkjøring kanskje først og fremst blir brukt til trening med svært lav, lav og moderat intensitet er det fint å gjennomføre slike treningsøkter på dager der kroppen ikke klarer hardere arbeid. Intervallarbeid er derimot trening der man veksler mellom perioder med arbeid og pauser og arbeid med veksling mellom høyere og lavere intensitet. Altså er det ofte at man ligger i grenseland til anaerob utholdenhet. Dersom det er snakk om naturlig intervalltrening blir det da brukt til trening med moderat eller høy intensitet. Treningen burde gjøres i kupert terreng, altså er det terrengvariasjonen som skaper vekslingen mellom høyere og lavere intensitet. En kjempe fin treningsmetode å bruke i forbindelse med fotball, da belastningene i fotball alltid er forskjellige. En periode kan det være mye springing, i den neste går man rolig. En annen metode som er fin å bruke, er kortintervall. Her veksler man mellom arbeidsperioder og hvileperioder. Her deler man opp arbeidsperiodene mellom ti-60 sekunder, med fem til tjue sekunder hvile. Intensiteten burde ligge på et nivå som gjør at man kan holde en jevn intensitet i alle repetisjoner. Alle disse treningsmetodene er fine å bruke for å bevare eller forbedre sin utholdenhetstrening.


 

Utholdenhetstrening er noe jeg ville ha lagt i forberedelsesperiodene før en sesong. Under selve sesongen kutter man nok mer ned på dette, da man trenger å få ut denne energien på kamper. Siden man spurter veldig lite på kamper, blir det kanskje mest naturlig å ta for seg utholdenhetstrening med lav og middels intensitet. Før konkurranseperioden ville jeg ha trent MYE utholdenhet, men trappet gradvis ned da konkurranseperioden hadde begynt, dette som sagt fordi man hadde spilt så mange kamper at man hadde behøvet energien der.

 

Et annet krav som spiller en stor rolle i fotball, er hurtighet. Her er det da reaksjonshurtighet, akselerasjonshurtighet og utholdene løpshurtighet som spiller sentrale roller i fotball. Hurtighet trengs i fotball fordi det kan være en stor fordel å kunne nå ballen først eller f.eks være rask i å drible eller finte.

- Reaksjonshurtigheten er evnen til å oppfatte og tolke signaler riktig og hurtig.

- Akselerasjonshurtigheten er evnen til å komme fortest mulig opp i toppfart.

- Utholdene løpshurtighet er evnen til å holde høy hastighet etter at trøtthetsstoffene gjør seg gjeldene.

 

Man kan trene opp reksjonshurtigheten ved å f.eks øve opp reaksjonsevnen ved å benytte elementer fra spillesituasjoner som stimuli. I fotball er det viktig med reaksjonstrening også etter at man er sliten, fordi kamper varer såpass lenge at man på slutten er sliten. Da er det spesielt viktig å reaksjonshurtigheten i orden.

 

Å trene akselerasjonshurtigheten finnes det mange metoder å bruke, men noen jeg vet vi spesielt har benyttet på treninger osv, er løpsakselerasjon, der to og to går sammen. En person står bak disse to personene og skal kaster plutselig en ball fremfor dem. Her er det en utrolig stor fordel kunne akkelerere fort, da det er om å gjøre å komme først til ballen. Ellers pleier vi å ha endel hurtighetsleker der man ofte må stoppe brått, for så å starte brått på igjen. Fin måte å trene akselerasjonshurtigheten på.

 

Den utholdene løpshurtigheten kan trenes ved hjelp av vekselsprint, som vi ofte utfører på treningene. Her springer man så fort man kan over banen, roligere tempo tilbake, og kjapt over igjen.

 

Hurtighetstrening er ikke det viktigste kravet, derfor pleier jeg som regel ikke å trene hurtighet i egentreningene. Jeg tar heller denne biten på treningene. Slik treneren har lagt det opp det siste året, trener vi utholdenhet regelmessig, men samtidig ikke så alt for ofte. Likevel er hurtighet noe som lønner seg å trene i forberedelsesperioden.

 

Styrke er ikke akkurat noe som regnes som det viktigste kravet det heller. Likevel er det selvsagt mange store fordeler ved å være fysisk sterk. Dersom man skal opp i skulderpress, skal ta et innkast eller skal opp å heade, krever det styrke.

 

Her finnes det tre former for styrke:

- Maksimal styrke, som er den største kraften en muskel kan utvikle på en gang eller holde i svært kort tid.

- Utholdene styrke, som er evnen vår til å utvikle kraft mange ganger etter hverandre eller opprettholde kraften sammenhengende i lang tid.

- Eksplosiv styrke, som er spesielt viktig i spurt fordi der skaper den stor akselerasjon.

 

Mens maksimal styrke kanskje blir mest brukt i skulderpress, eller dersom man skal ta et langt innkast, er utholdene styrke mest brukt når vi må sentre så ofte som vi gjør, utfører skudd osv.

 

Eksplosiv styrke blir som sagt mest viktig da vi skal starte en spurt og den skaper stor akeselrasjon.

 

Styrke trener jeg ikke så sinnsykt mye av, og kanskje max bare 1 time i uka. Likevel er de viktigste stedene å trene styrke kanskje i lårene da man kan få til bedre skudd og passninger. Styrke ville jeg ha trent både i konkurranseperioden, forberedelsesperioden og hvileperioden, bare ikke i så lange perioder om gangen. Kanskje 20 minutt 2 ganger i uka.

 

Spenst må til i fotball, for å klare å heade en ball eller liknende. Spenst er en av de minst viktigste kravene i fotball, men likevel vil jeg påstå at den er svært viktig. Vi har to typer spenst: Horisontal og vertikal spenst. Hopp oppover er horisontal spenst, mens vertikal er fremover. I fotball er den horisontale viktigst, da det kan ha sinnsyke fordeler å klare å vinne i en headeduell foran mål.

 

Derfor bruker vi på laget å drive med forskjellig hopptrening, som f.eks hopping over benker, hinking over benker, trappehopp osv.Den metoden vi bruker aller mest er vel kanskje trappehopp, da vi selv kan bestemme hvor mange trappetrinn vi vil ta om gangen. Altså, har man som mål å klare å hoppe tre trappetrinn, kan man øve på to helt til man får det til. Spensttrening driver vi kanskje med 3-4 gang i måneden, jeg trener ikke så mye spenst utenfor fotballtreningene.

 

Teknikk er en av de desidert viktigste kravene i fotball. Det er mange store fordeler med å ha en god og variert teknikk. Ordet teknikk omhandler veldig mye, som bl.a: skudd, passninger, finter, mottak, vending osv. Teknikk er noe vi trener på hver trening. Treneren legger ofte opp treningen slik at vi øver på skudd en trening, passninger en annen trening osv, siden alle delene er sinnsykt viktige for å få til et godt fotballspill. Vi gjennomfører mange forskjellige skuddøvelser, finteøvelser osv . Man kan alltid bli bedre i noen av disse tingene, altså er det alltid noe å trene på. Teknikk er noe jeg trener på året rundt og både på trening og i egentreningene. Når man trener teknikk er det flere stadier man skal innom.

 

Ellers bruker laget mitt ofte å ha møter der vi diskuterer lagtaktikk. Dette gjør vi spesielt før kamper, men også ofte på treninger. Taktikk er hva man velger å gjøre i en situasjon, og taktikk er i stor grad avhengig av evnen til å oppfatte, vurdere og bestemme. Det gjelder å kunne tenke taktisk når man er på banen, da man i en fotballkamp må ta mange valg der man kan dra mange fordeler av å være god taktisk. Samtidig er det viktig med taktikk for hele laget, da man kan få til et bedre sammarbeid dersom hele laget vet hva de skal gjøre. Altså finnes det individuell taktikk og lagtakikk. Taktikk er noe vi prater om hele tiden på treninger omtrent.. dersom noen gjør noe som ikke blir helt rett, retter treneren opp i dette.Det er alltid nødvendig for at vi skal kunne forbedre oss i det vi gjør, og det er viktig med tilbakemeldinger og oppfølging av trener. Dette er selvsagt ikke bare med på å øke motivasjon, men også erfaringer.

 

Når vi snakker om motivasjon, er vi også inne på dette med idrettspsykologi, som teller veldig mye med tanke på de psykiske faktorene. For å ville trene er det viktig å ha selvtillit, motivasjon, vilje og treningsdisiplin . Har man ingen av disse delene, når man ikke langt innenfor noen idretter. Man burde være villig til å trene og å ha en selvtillit som forteller deg at du kan klare det dersom du vil.


 

 

Kilder:

-Treningslæreboka.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil