Søk i stiler
 

Jakten som førte til mord


Drapsmannen Per blir jaktet på av politiet. Tentamensstil i 8. klasse.
Sjanger:FortellingLastet opp:21.04.2010
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Kriminallitteratur
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



På en stille, overskyet oktober kveld var det jegere i skogen. De jaktet på hjort, men hadde ikke hatt hellet med seg. Flere og flere jegere ga seg, men enda var det to igjen da det ble helt mørkt. Det ble mørkere, og det begynte å blåse. Per Olav Bergmann, en jeger som var igjen, tenkte på å tusle tilbake til hytten sin like i nærheten. Han var nærmere 1,80 høy of var litt bred rundt livet, men det er vel normalt i hans alder av 47 år. Han hadde brunt hår, med noen grå og grønne øyne. Skjegget hadde han latt vokse fritt disse to ukene på hytten, så det ville bli litt av en barberjobb når han kom hjem.

Han begynte å gå mot hytten, men da hørte han noe som gikk i treet ved siden av. Per trakk geværet. Vesenet var brunt, som en hjort. Sikringen var av, og Per skjøt mot det hjortelignende vesenet. Det kom et voldsomt skrik, og vesenet falt om og ble helt stille. Per løp bort, og merket at det slettes ikke var en hjort. Det var en person, nærmere sagt Harald Thomasson, lederen for jaktlaget.



Per var vettskremt. Han visste ikke hva som ville skje, eller hva han skulle gjøre. Han visste at hvis han sa det til noen, ville han bli straffet, kanskje til og med fengselstraff.

Han sto og tenkte på det en fem minutters tid. Om ikke så lenge ville det komme letemannskap og politi. Men til da hadde han nok klart å flykte. Telefonen til Harald ringte i lommen hans, det var konen. Hun var nok bekymret for ham, egentlig skulle han ha vært hjemme for to timer siden. Per tok opp mobilen og satte den på opptatt. Han kastet den så langt vekk han kunne og tok med liket til hytten. Per var en rimelig sterk mann, så å bære Harald var en lett jobb.

Da han kom til hytten med liket så han noe gammel byggeplast, og han tenkte at han kunne pakke Harald inn i det. Langt borte hørte han en bil som kjørte mot hytten. Han tenkte at det var en som leitet etter Harald og at han måtte gjøre noe med liket. Gulv plankene var gamle, og lette å bryte opp. Han handlet kjapt, og la liket, innrullet i plast, under gulvplankene.

Etter noen minutter kom bilen. Det var Haralds kone, Linda. De bodde like i nærheten, så det tok lite tid for henne å kjøre dit. Linda var en pen dame for å være i en alder av 44. Hun hadde brunt, langt hår, blå øyne og var ca. 1,70 høy. Hun spurte om han visste hvor Harald var, og Per sa at han var i hytten. Hvis hun ikke fikk vite noe, ville hun nok ha tilkalt politiet. Per var nødt til å drepe henne for å ikke bli tatt.

Like etter at hun hadde kommet innenfor døren merket hun at den ene gulvplaten var løs, og det at det luktet litt rart. Per var inne på kjøkkenet, så Linda løsnet litt på planken og så hva som var under. Det var et redselsfullt syn, og hun satte i å skrike og løp mot sjøen. Per skjønte fort hva som hadde skjedd og løp etter.

Etter å ha løpt etter henne uten spor, hørte han et nytt skrik, garantert fra Linda. Han fulgte lyden og fant henne hengende utfor en klippe. Under klippen var den lille sjøen med spisse steiner rett under Linda. Per ville gjøre alt for å slippe unna straff. Han tenkte litt mens Linda hang i en tynn tråd. Beslutningen ble å kaste Linda ned og drepe henne også. Hvis han hjalp henne ville hun tilkalle politiet og han hadde blitt tatt.

Litt ut på kvelden begynte Harald sitt lik å lukte. Det var så dårlig lukt at Per knapt orket å være i rommet. Han tok et glass whisky og satte seg på sengen. Per satt og tenkte over hva han hadde gjort. Samvittigheten tok overhånd, og han brast ut i gråt. Han gikk ned og drakk rett fra whisky flasken. Det gjorte at han fikk kraftig hodepine, så han gikk og la seg. Men han planla å dumpe liket til Harald det Linda var, i bunnen av sjøen.

Dagen etter våknet Per med samme hodepine. Ikke så rart etter hva han gjorde dagen før. Da han gikk ned for å spise frokost luktet liket til Harald mer enn dagen før. Etter en kjapp frokost skulle han dumpe liket i sjøen.

Han slengte på seg noen støvler og fikk Harald opp fra gulvet. Per begynte å bære liket mot sjøen. Etter noen få skritt hørte han sirener. Det var politiet.

Per la fra seg liket og begynte å løpe. Han løp mot parkeringen der bilen sto, men politiet kom ham i forkjøpet. De hadde omringet bilen og var på vei mot hytten. Da de så Per satte de opp farten og slapp løs hundene.

Hundene var mye kjappere enn Per, og han innså at dette var slutten. Han overga seg og ble med politiet.

Dagen etter skulle han avgi forklaring. Han fortalte om uhellet og drapet på Linda, og at han var så redd for å bli tatt. Han slapp unna med seks års fengsel, og da han kom ut bygde han hytten om til hus og jaktet aldri igjen.


Kommentarer fra brukere


Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.016 sec - 1 pageviews